Meg, som student

Å gå fra fulltidsjobb til å bli student er ikke bare bare.
Spesielt ikke når man har barn, hus, lån osv.
Du må vite hva du vil, det er ikke et valg som er lett å ta.
Økonomien daler, det blir trangere kår, og når økonomien daler må du holde hodet kaldt.
Du må fortsatt vite hva du vil.
Å vite at du virkelig vil dette, selv om det økonomiske tærer på, blir en drivkraft, det blir en motivasjon.
En sterk motivasjon.
Å begynne å tvile på seg selv, tvile på at du har gjort det rette valget, ikke bare for deg, men alle det angår (barn, samboer eks) er en stor motivasjonsdreper.
Derfor så er det viktig når du begynner å studere som godt etablert, og gjerne litt opp i årene, at du vet hva du vil.
Denne drivkraften kan få deg langt, veldig langt.

Mange har lurt på hvordan jeg får det til.
Hvordan jeg klarer å være mor til to, ha lån, være med i ulike verv, lese/studere, få gode karakterer og i tilegg slite med ting som jeg gjør.
Som å være bipolar, med sterkt tilbakevendende depresjoner, søvnløshet, angst osv.
Det er fortsatt det at jeg vet hva jeg vil som gjør det, jeg er veldig motivert for dette, veldig.
Det er dette jeg vil.

Men det er tungt til tider, ekstremt tungt.
Utenpå kan alt virke greit, jeg har kontrollen.
Men det er ikke tilfelle, alltid.
Mennesker rundt meg tror gjerne jeg studerer ved hvert ledige sekund, at jeg er flittig og sitter på skolen og leser når jeg har tid, at jeg sitter oppe på kveldene og leser.
Ja, det er egentlig sant.
Men bare i perioder.
Jeg har perioder hvor jeg er såpass langt nede at det er umulig å lese, noe som helst.
Perioden kan vare fra et par dager til måneder.
Og det er enormt frustrerende.
Selv om jeg vet hva jeg vil så går det ikke ann å lese når du ikke har det bra, ingenting fester seg, konsentrasjonen er totalt fraværende og jeg blir grepet av en dyp angst som brer seg i hele kroppen når jeg leser da, fordi jeg ikke få med meg noe, jeg skjønner ikke noe. Og da fortoner pensum seg som et høyt uoverkommelig fjell som MÅ bestiges.
Når jeg får slike perioder, som ikke har noe som hekst med studiene å gjøre, det har ikke noe med at jeg er sliten student å gjøre, det har med meg selv og min lidelse å gjøre.. Når jeg får disse periodene så er det full lesestopp.
Og da gjelder det å holde hodet kladt og tunga rett i munnen, og vente.
Vente til det gåt over.
Problemet er jo at jeg ikke vet når det går over, enetse jeg faktisk vet er at det går over.
Nr det er over så leser jeg, dag og natt, for å ta igjen, for å ligge frampå, for å komme de dårlige periodene i forkjøpet, for å få med meg så mye pensum som mulig før eksamen.

En annen grunn til at jeg må lese så mye som mulig i gode perioder er det at siden jeg har barn så må jeg også kunne ta meg fri om de blir syke, og det blir de, av og til..
Så da må jeg være føre var der også.
Det er ektremt krevende, men vet du hva du vil så går det.

Nå har jeg begynt på mitt 3dje semester, 3 av 6.
Første året ble bestått med glans, ihvertfall hvis en ser utfra karakterer, men det ligger også mye svette og tårer i det.
Jeg har hatt en uheldig start på dette smesteret, jeg har opplevd ting utenfor meg selv og innefor meg selv som har gjort det tungt.
Jeg har ikke klart å lese.
Jeg har hjatt få gode øyeblikk.
Men de gode jeg har, da leser jeg.. Så litt har jeg kommet gjennom, men ikke nok.
Selv om angsetn for ikke å komme gjennom pensum nå bobbler opp i meg, så vet jeg at jeg ikke må finne på å begynne å lese før den verste depresjonen har sluppet taket.. OM jeg begynner å lese før vil jeg bare forlenge hele den vonde perideoen og jeg vil ikke få noe med meg.
Det gjelder å kjenne seg selv.
Og jeg føler jeg kjenner meg selv bedre enn noen gang.

Nå begynner det å slippe, så nå har jeg begynt å lese, for et par dager siden.
Og jeg tror og håper at det er bra nå, for jeg vet at det alltid er sånn i begynnelsen på et semester, det er så overveldende med alt som er nytt, alt som skal læres.
Jeg klarer meg greit nå, når jeg føler jeg har taket på hva det går i, det har vært mange frelesninger, og jeg begynner å skjønne, mye.
Da går det greit å lese.
SÅ nå går jeg inn i rollen som student, fult og helt, og jeg kommer til å lese, mye forhåpentligvis.