Etter den svært, svært dårlige ferien...

Det hendte mye rart etter at vi kom hjem fra den flotte turen vår, og noe av det er verdt å nevne.

Det jeg aldri nevnte i innleggene var det at hadde jeg vært medlem i norsk lufambulanse, så hadde de fakstisk flydd meg hjem.

Det var de jeg snakket med og fikk ut frustrasjonen min på, og de var tuk fantastisk hjelp.

Ironien her er jo at jeg hadde vært medlem hos norsk lufambulanse siden jeg var bitte liten, og medlemskapet hadde gått ut den dagen jeg ble 20år.. Familiemedlemskap. 3 måneder tidligere, det visste jeg faktisk ikke på det tidspunktet.

Så den ene ting som hendte når jeg kom hjem var at jeg ble medlem hos dem på ny.

( Ikke tenk på det engang, meld deg inn du også. Norsk luftambulanse )

Jeg er fortsatt medlem.

Det andre som skjedde var at jeg ble hentet i ambulanse og kjørt rett på isolat.

Det er standar når du kommer fra sykehus utenlands fra.

Og det var greit nok.

Jeg var så himla glad at jeg endelig kunne forstå hva de sa, og at jeg selv kunne gjøre meg forstått.

Da jeg lå inne på isolatet kom det inn en lege i full isolatoutfit og da han åpnet munnen for å snakke forstod jeg nesten ikke hva han sa.... Uten å vite hvor han kom fra i verdn så vil jeg tippe han var pakistansk eller inder.

Men jeg ble så fortvilet at jeg begynte å gråte, igjen.

Ironien lenge leve.

Han var en flink lege, det var ikke det som var problemet.

Heldigvis lå jeg bare natten over, de så at det var viktigere at jeg kom meg hjem og slappet av enn å ligge der.

Nesten det første jeg gjorde da jeg kom hjem var å melde meg inn i norsk luftambulanse, som jeg nevnte, men det andre jeg gjorde, var å avslutte forsikringen min hos Gjensidige.

De ahdde aldeles IKKE gjort jobben sin, til tross for flere skriftlige OG muntlige beskjeder fra diverse leger om at jeg måtte hjem så fort som svint.

ALDRI skal jeg bruke dem igjen. Tusen takk for godt samarbeid....

Den siste tingen som hendte, skjedde 1 uke etter at vi var kommet hjem.

Det ble slutt mellom meg og min kjære.. Hvem skulle trodd det?

Men det var ikke meg, det var han som gikk.

Så langt nede jeg var den gang så jeg på det som helt forferdelig, vi skulle gifte oss og vi hadde det jo så flott. Jah..

Ofte så ser man seg blind.

Vi hadde det ikke bra, og vi fikk det ikke bra.

Jeg har allerede skrevet om ham her inne, og jeg tror ikke jeg trenger å nevne hva som skjedde mellom oss siden.

Selvom jeg har skrevt endel om ham/oss og selv om det som skjedde er veldig lenge siden, så betyr ikke det at dette er en jeg går og tenker på hele tiden..Svært sjeldent faktisk.

Jeg har faktisk behov for å presisere det.

Det eneste er at det var så mye gale i det forholdet og tiden etterpå ( og i lang tid seinere også).

Så det er det er om det det er mye å fortelle om.