onsdag 5. november 2014

Halloween 2014

Jeg fikk perm fra sykehuset dagen før halloween, så da reiste jeg hjem og skar ut gresskar til halloween.
Mellomste gutt i huset hadde jo gledet seg så mye til halloween at jeg mtte prøve å gjøre det beste utav det.
Han gledet seg jo mer en jul jo, hans ord.

Gresskarene ble sånn halvveis, men det ble nå gjort.
2 stykker, og det tar alltid lenger tid en en regner med.

Dagen etter ble jeg utskrevet fra sykehuset, jeg følte meg såpass god at jeg orket ikke være der lenger, dessuten hadde vi en halloween å feire, jeg hadde jo pnlgat fest hjemme. Ikke fest fest men for barna, som vi har vært år.

Jeg kom hjem kl 1630, så det var ikke mye tid til forberedelser, siden gjestene skulle komme kl19.
Men vi fikk pyntet oss og vi fikk pyntet i stuen, jeg laget biffstroganoff, pølser til ungene og jeg bakte muffins.

Det var veldig koselig kveld. Og roen senket seg, for det hadde vært en hektisk uke med sykdom, stress og sykehusinnleggelse.

Jeg hadde stort behov for å kunne gi ungene mine halloweenfeiringen de hadde ventet på, selv om jeg hadde var syk.
Selv om det ikke ble storfeiring, så hadde de det veldig kjekt.
Og mammaen var fornøyd.
Det ble ikke så mange bilder, men noen har jeg lagt til.

Mellomste har tegnet på gresskaret.

"bruden"

"bruden"

Da jeg ble skikkelig, skikkelig syk

En natt forrige uke, våknet jeg av noe var skikkelig galt.
Jeg fikk ikke puste. Et alvorlig astmaanfall.
Ikke noe nytt for meg det, siden jeg har slitt veldig mye med astmaen min det siste året, og jeg har vært utallige ganger på legevakten, spesielt på nattestid.

Men denne gangen var det annerledes, jeg kjente det godt, det var mange år siden det var slik, jeg fikk rett og slett ikke ned noe luft, nesten i det hele tatt, og ingen medisin hjalp.
Ikke det at jeg har så sterke medisiner hjemme lenger, det er jo derfor jeg har reist til legevakten så mange ganger det siste året.

Jeg hadde knapt pust til å ringe legevakten, men fikk sagt fødselsdatoen min, og at jeg kom.
Så fikk jeg gitt beskjed til Dagfinn med få ord og noe gestikulasjon, at jeg måtte avgårde..Igjen.

Jeg sulle jo ringt etter ambulanse, jeg skulle jo det.
Men jeg kjørte selv, og det var ingen god ide. Det gikk, men jeg burde tenkt, selv om det ikke var lett akkurat da, jeg burde ihvertfall ikke tatt bilen. Men jeg har jo som regel kjørt.Heldigvis er det veldig kort til legevakten fra oss, og det var ingen biler på veien.

Jeg var virkelig dårlig når jeg kom fram, uten jakke, mitt på natten, med skuldrene opp over ørene i desperat forsøk på å få nok luft. Det er typisk å heise skuldrene når en har anfall.
Hos legevakten fikk jeg medisiner med en gang, men for første gang på mange år så hjalp det ikke, i det heletatt.
Halsen var bare snørt sammen, akkurat som om noen klemte til.
Målingene mine var ikke gode og det ble ringt til ambulanse for jeg måtte inn på sykehuset.
Jeg ble raskt verre.

Det gjelder å bevare roen, for en blir bare verre hvis en får panikk.
Men jeg kan love dere at å holde roen når en ikke får luft uansett hvor mye en puster, er ikke lett.
Jeg ble rett og slett kvelt.

Som sykepleier, fikk jeg mye utav det som foregikk rundt meg, selv hvor dårlig jeg var, det var viktig for meg å få et overblikk over hvor alvorlig situasjonen var.
Jeg kjente jo at det var alvorlig, lungene mine virket jo ikke.
Blodtrykket var helt fint, men pusten, 52 ganger i minuttet og metningen var på 86, og synkende.
Pulsen var egentlig ganske lav på 120 et eller annet. Normalt er pulsen min på 55.
86 i metning med 10liter oksygen er rimelig dårlig lungefunksjon.

De var veldig urolige på rommet, men veldig flinke.
En student la inn veneflon på meg og glemte å stase opp, så pga presset i armen ble det blod over alt.
Han ble tydelig stresset og klarte ikke helt tenke, så jeg staset opp og klemte av selv, da han tydelig mistet hodet litt og prøvde å tørke blodet istedet for å stoppe det.

Jeg ble verre og verre, og rommet vrimlet ed folk, det kom folk fra alle kanter føltes det som, og jeg klarte ikke ha folk tett på, jeg fikk ikke pustet av det, det var som om det tok all luft fra meg.

Det ble tatt blodgass, to ganger, da stikker de en nål ned i pulsen på armen og tar prøve.
Jeg hater det, det er det verste med å bli innalgt.
Etter en stund fant de ut at de skulle legge en arteriekran på meg, en veneflon inn i pulsen istedet for å stikke på nytt hele tiden.
Det var en anestesilege som måtte gjøre det.
Og jeg fikk to sprøyter med lokalbedøvelse ført, gubban så vond og ubehagelig det er å få den inn der.
Jeg begynte på dette tidspunket å gråte, for jeg var sliten at jeg var sikker på at kroppen ikke orket mer, alt kjentes feil ut.
Jo mer jeg pustet, jo mindre luft føltes det som jeg fikk.
Jeg gråt og pustet.

Så ble jeg lagt på respirator.
Pustehjelp sa de.
Panikk.
Kroppen min ble innvadert av luft, jeg hadde ingen kontroll.
Det var smertefult og jeg ble veldig redd.

Det varte ikke lenge før de måtte ta den av, for blodtrykket mitt steg så veldig,
210/118, mot 115/70 da jeg kom inn.
Så de måtte ta den av, selv om ingenting hjalp enda.
Istdet ble jeg lagt på Bipap-maskin, pustestøtte.
En maske blir lagt tett og munn og nese og tvinger luft ned når du trekker pusten. Den fuller lungene med luft rett og slett. Blodtrykket var veldig forhøyet nå også, men bedre, ca 200/100 jevnt over.
Ingenting hjalp, men målingene av blodgassene var bedre nå.

Jeg ble lagt opp på intensiv avdelign for konstant overvåkning.
Jeg lå med bipapen i 4 timer, og jeg telte hvert minutt, det kan på en måte sammenlignes med en fødsel, hvor tiden både går og står stille og smertene og ubehaget er stort, og du føler du kommer til dø innimellom.

Etter 4 timer fikk jeg endelig av bipapen og ble lagt på oksygenmaske istedet, 6liter oksygen og en metning på 92%.
Men nå hadde medinsinene så smått begynt å virke, selv om det tok tid.

Etter 4 timer til ble oksygenet skrdd ned til 4 liter, og da hadde jeg en metning på 83%.

Etter nesten en dag på intensiven ble jeg flyttet til lungeavdelingen, gangplass selvfølgelig. Noe som egentlig er helt ok, for å ligge på flermannsrom på lungeavdelingen er fælt. Det er så mye støy og uro fra medpasienter at gangen er like bra, om ikke bedre.

Jeg lå med 4 liter oksygen på brillekateter (inn i nesen), noe som resulterte i en del neseblod.
Maske er mye, mye bedre.
Jeg tømte en del oksygenkolber det første døgnet.
Men jeg ble fort bedre nå.
Dagen etter kom det en lege og ville ta en ny blogass, men nå hadde de fjernet arteriekranen, noe jeg syns var temmelig dumt hvis de faktisk hadde planer om å ta flere prøver. Jeg nektet å ta den prøven, av to grunner, for det første så kunne de beholdt den kranen, for ubehaget er så stort at det er ikke noe jeg vil utsette meg for i hytt og pine (har hatt altfor mange av de prøvene opp gjennom årene, hater dem), og for det nadre var det liten vit å ta en slik prøve at den ville være helt fin, og de ville bare f bekreftet det de allerede visste. SÅ jeg sa nei, det var ikke greit, og jeg hadde overhodet ingen betenkeligheter med det.
Hadde jeg ligget uten oksygen, og hatt vanskelig or å puste, så hadde prøven vært mer reel.

Jeg ble ikke der i så mange dager, jeg maste meg til å få reise hjem, men jeg maste også om å få et helt eget innhalasjonsapparat med hjem, for det var virkelig behov for det.
Slik at jeg slapp legevakten minst en gang i måneden.
Og jeg fikk det, en stort stasjonært til å ha hjemme og et fantastisk lite søtt jeg kan ha med meg i vesken, det går på batteri, hehe, er veldig fornøyd med det lidde der.

Så nå er jeg hjemme, sykemeldt vel og merke. Er ikek helt god enda, men mye mye bedre enn jeg var for noen dager siden.

Så fort kan det gå altså.
La meg håpe at det ikke blir sånn igjen med det første.


På bipap-maskin på intensivavdelingen.
Arteriekranen som det ble tatt prøver av 1 gang i timen.

På gangen på lungeavdelingen

Fortsatt på gangen



Endelig svar på vevsprøvene!

Jeg har ventet og ventet og ventet på svaret fra biopsien fra livmorhalsen.
Det tok nærmere 6 uker før svaret kom.
Jeg var temmelig forberedt på at jeg måtte inn å få utført en ny konisering, jeg fikk det bare helt for meg, det var jo sånn det gikk sist.
Men det slapp jeg, prøvene var helt fine og nå er det ny celleprøve om 2 år.
Det er jo helt fantastisk :D

Jeg var virkelig forberedt på at jeg måtte inn igjen.
Jeg har jo slitt med mye smerter og mye blødninger hele tiden etter prøven ble tatt, så jeg var sikker på at noe var galt.
Men er så utrolig glad for at jeg slippe, siden det var så utrolig, veldig vondt da jeg tok vevsprøven.


Nei, dett er bra!

søndag 26. oktober 2014

Grønn smoothie

Kom over denne oppskriften på smoothie, og bare MÅTTE prøve den.
Og det angret jeg ikke på, for den var veldig god.
Jeg fant den i en bok førsteklassingen her i huset kom hjem med, en matbok ja.

Har endret litt på oppskriften da jeg syntes det smakte bedre når ingefæren kom litt mer frem.

Grønn smoothie:
- en neve spinat
- 1 banan
-2 kiwier
-1 ss fersk ingefær

Riv ingefæren på forhånd.
Mos alt sammen, ha gjerne i isbiter.

NAM! Var godt og mettet også.
Fint som mellommåltid eller kickstart på dagen (sammen med mitt daglige egg...Mååå ha bare må ha egg).

Det er veldig godt å fryse ned porsjoner av dette og ta opp til senere.

11uker? usikker på hvor lang tid som er gått?

Jeg har visst mistet telling på hvor mange uler som har gått nå, hvor lenge jeg har holdt på med denne "slankingen".
Eller, kostholdomlegging og fokusering som jeg nå heller vil kalle det.
Jeg tro med rimelig stor sikkerhet at det er 11 uker nå på mandag.

Det putrer jevnt avgårde.
planen var 17kg minus fram til midten av desember, usikker om jeg klarer det.
Skulle ha tatt av 11 kg nå, men er veldig godt fornøyd med mine 9-10kg minus.
Så det går veien ihvertfall.

Omleggingen har gått smertefritt og jeg vet nå hva jeg kan spise når og hvor mye.
Fortsatt så kan jeg ikke trene, pga lungene.
Men har vært hos lungespesialist, og sal begynne på ny medisin...Igjen.
Den andre som hadde virket så godt gjorde plutselig omvendt av hva den sulle, istedet for gjøre meg bedre, så fikke jeg jo astmaanfall hver gang jeg tok den.
Konklusjon fra legen er at jeg ikke tåler astmaspray, jeg må ha pulverform.
Sært tilfelle tydeligvis.

Men kostholdet er det kontroll på.
Jeg spiser sunt, eller mindre av det som er usunt om jeg spiser usunt.
Jeg kan skeie ut, med måte, jeg kan unne meg noe godt, når jeg syns jeg har fortjent det.
Helgene er fine til å unne seg noe godt, eller når jeg er ute og spiser med venninner.
Eller når jeg får lyst å bake med ungene.
Poenget er at jeg spiser nesten alt jeg har lyst på, men med måte.
Så lenge en er oppmerksom på hva og når og hvor mye, så går det fint.

Men orker ikke en lang oppdatering, så for å gjøre det enkelt...


...så har jeg lagt til noen bilder nedenfor.



Grønn smootie, sunt og godt

Nyfarget hår

Skillingsboller in the making

Frokosten min!

Kylling og blomkålris

onsdag 1. oktober 2014

Da er jeg treningssenterløs...


... For igår meldte jeg meg nemlig ut av Elixia som jeg har hatt medlemskap hos i 7 år.
Nå lurer du kanskje på hvorfor jeg gjorde det, for det er ikke heeelt måten å g fram når en faktisk har lagt om kosten, skal ta av noen kilo og egentlig bør på å trene så ofte som mulig.

Nei, det er nå sant det.
Men nå så jeg meg lei av å  være støttemeldlem med håp om å "snart" begynne å trene igjen, det snartet der har vært langdrøyt gitt.
I 1 helt år har jeg prøvd, men astmaen min motarbeider meg kraftig.
Jeg føler virkelig bare jeg blir dårligere, de vanlige medisinene som ellers har holdt astmaen i sjakk har i stedet gjort meg verre.
Det er nesten som om jeg har begynt å reagere på dem, for hver gang jeg har brukt dem har jeg endt opp med et anfall, det bare snører seg sammen.

Nå har jeg sett meg lei.
Både av astma og betaling for trening jeg ikke kan gå på.

Så hvorfor ikke bare fryse medlemskapet?
Fordi jeg vet ikke hvor lenge jeg vil være dårlig, det har jo dratt ut en god stund nå.
Dårlig unnskyldning kanskje.
Nei, jeg har også meldt eg ut for jeg gidder ikke de dyre prisene til Elixia lenger, støttemedlem eller aktivt medlem så ble det selv med spesial rabbater som jeg har hatt, vell drøyt.
Det har steget veldig mye de siste årene.

PLanen min er å bli bedre for så å melde meg inn i et mindre treningssenter som er mye billigere og som ligger 2 min gåavstand fra huset vårt.


Så jeg håper å kunne oppta treningen innen rimelig tid da.
Skal ihvertfall til lungespesialisten igjen neste uke, så får vi se om han klarer å finne noe som kan dempe astmen godt nok så jeg får satt i gang ed treningen da.

mandag 29. september 2014

Tempelet er ikke hva det en gang var!


Jeg føler meg  20, jeg sverger! Eller, 19 gjerne?
Dagfinn sier at jeg er nok 17 i hodet, men jeg er ikke helt enig...

Men hav jeg føler står ikke HELT i stil til hvordan tempelet har det!
I år ble det litt krasjlanding, på en måte.
Jeg har på ingen måte noe alvorlig (utennom astmaen), men det er alt småplukket, og det begynner å hope seg opp i massevis føler jeg.
Det går jo nesten ikke en uke uten en legetime eller en tannlegetime (!).

På onsdag skal jeg på ikke mindre enn TO spesialtisttimer.
Øre,nese, hals og lungespesialist.
Jeg har nylig vært hos , hudspesialist, gynekologen og urolog.
Gastroskopi er ikke såååå lenge siden jeg to for Nte gang.
Så nå skal de inn i nesen, i bihulene, som aldeles ikke har noe med gastroskopien å gjøre...Men jeg tenker heller gastroskopi enn inn i nesen (krymper meg når jeg tenker på å få noe inn i nesen).

Jeg fikk nettopp opp et kamera i urinrøret, og heller gastroskopi enn det...Men det skal jeg jammen gjøre igjen om et par måneder. Og jeg gleder meg ikke akkurat.

La oss ikke nevne tennene da, Jeg som er så rivende flink til å passe på dem,  så det skyldes ene og alene på arv der, uten å blunke.
Skulle ønske dem bare fant ut hva som feiler tanna mi, 3 spesialister har sett på det, men ingen blir kloke.
Og det er jo ikke akkurat billig fornlyelse med disse tannalgespesialistene...
Så nå vil de trekke den! Hyyl! For de vet jo ikke hva det er som gir så veldige smerter, da er det bedre å trekke den å se om det blir bedre...
Føler dette var litt som den store "virussekken" til fastlegen... 2Nei, det er virus" :P

Nei, mange små plager og noen store blir utgjør jo litt, og jeg føler meg ikke helt i toppform.
Men heldigvis da, så går det ihvertfall bra med vektreduksjonen da, det er jo noe.

torsdag 25. september 2014

6 uker med fremgang. En liten oppdatering



Da er det litt over 6 uker siden jeg startet med prosjekt BKHK (bli kvitt husmorkroppen).
Noe som går greit.
Jeg kan fortsatt ikke trene, pga de dumme, dumme lungene  mine som bare vil fortsette å være dårlige.
Men kostene er lagt om, og holdes ved like.
Jeg trodde dette skulle bli en utfordring når jeg hadde nattevakter, å holde konstant fokus på hyppige, små og sunde måltider.
Men jeg er temmelig fokusert, så det er ikke noe problem.
Og for å bare avklare en ting, jeg er IKKE på noe lavkarbo, og det kommer jeg IKKE til å kaste meg utpå heller,
Her er det bare god gammeldags ommlegging av kosthold, og bevsisstgjøring rundt mat og spisetider.

Jeg har som må  tape rnål å tape meg  1kg i uka, eller egentlig rett under 1 kg for å nå målet mitt i desember som er - 17  kg den 14/12.2014.
Til nå er det 6,5kg mindre av meg.
Det syns jeg er fint og passer rett inn i målet mitt.

Så nå er det jo bare til å stå på videre :)

Ps: håret skal farges om to uker.

Om celleprøve og de lite kjekke resultatene

Da var det jo på tide men den årlige celleprøven i livmorhalsen.
Jeg hadde en stygg slik celleprøve for noen år siden som ente i en konisering (Fjerning av tuppen av limorhalsen).
Etter det har jeg vært til kontroll hvert år, og noen ganger oftere, det spørs hva prøvene har vist.
Noen ganger har jeg fått beskjed om å komme tilbake etter 6mndr, og noen ganger etter 3 mndr...Alt ettersom hvordan prøven har sett ut.

Nå har jeg hatt fin prøve siden sistemann ble født for litt over 2 år siden, og gynekologen mente at jeg kunne nå komme tilbake etter 2 år,
JIPPI tenkte jeg.
Men det var jo bare hvis prøvene var fine.
Noe de ikke var.

Så jeg ble kalt inn til en vevsprøve/biopsi.
Som jeg tok i for to dager siden.

Og nå skal jeg bare fortelle en ting om den opplevelsen som var mildt sagt skrekkelig.
En kan lese opp og ned i mente her på nettet om erfaringer med både celleprøve,vevsprøver og konisering av livorhals.. Hvor LITE smertefult detter er
"jeg kjente ingenting".
"tjoo..Litt menssmerter når han skar.."
"det verste var lukten v brent kjøtt.."
"Nei, celleprøve er ikke smertefult, ikke konisering heller..."

Jaja, har enda til gode å lese om dem som har vondt,
Så nå vil jeg bryte med den  "tradisjonen" med at de ikke er vondt.
Og dette er ikke for å avskrekke noen, men jeg tror jeg hører til sjeldenheten når det gjelder disse smrteopplevelse "der inni".

For det første, jeg har overfølsom livmor.
Jeg vet ikke om dette har noe med saken å gjøre, men jeg har nå det.
Celleprøve er noe forferdelig noe, jeg vil bare komme meg brt og ut så fort som mulig, for de "menslignende" smertene en vissnok kan oppleve når en skraper med seg celler fra livmorhalsen, er virkelig smertefult, og kjennes IKKE ut som noe mensaktig smertegreier.

Så var det vevsprøven da.
Jeg har lest at ikke alle får bedeøvelse når dette utføres, og at det sal være lite smertefullt.
Javel jahaja.
Jeg fikk bedøvelse, noe som var ekstremt ubehagelig i seg selv.
Slik lokal bedøvelse tar som regel litt tid å virker på meg (har opplevd det ved Xantall anledninger).

Så var det denne prøven da, Jeg tuller ikke n¨r jeg sier at det var veldig vondt.
Jeg kan gå gjennom mye av rare undersøkelser og fortsatt forlate åstedet med æren i behold..
Gatroskopi, pff, det har jeg tatt flere ganger, helt ok, koloskopi, vell ubehagelig, men ikke mer enn det. Cystoskopi (inn i urinblæren) jo det var vondt, og jeg reagerer hvis mer på det enn de fleste...SÅ kanskje er det noe med meg og underlivet?
Jeg vet ikke, jeg vet bare at å ta den vevsprøven igår var en lite kjekk opplevelse.

Rett etter bedøvelsen var satt, så begynte smertene, og jeg er himla glad for at bedøvese ble satt, for det virket jo etter en stund, men ikke med en gang.
Så da "klippingen/skjøringen/sviingen" begynte, så skal jeg love at jeg hylte og tårekanalene ble fort oversvømt og jeg lå der skjelvende og gråtende som en liten pyseklump.

Stakkars gynekologen, hans stortert bare fram "ehh..Jah, du kjenner tydeligvis myye mer enn de fleste du..".
Og jeg gråt og gråt, mens jeg stadig ba om unnskyldning, for stakkars mann, det var jo ikke hans feil.
Jeg følte meg mentalt på bunn der jeg lå, utslitt etter lite søvn pga nattevakt og nå smerter som jeg hånterte veldig dårli.
Og selvfølgelig engstelsen for "finner de noe nå"? "må jeg fp utført en konisering?"
Forstadiet til kreft heter det så fint... Det er ingenting.
Men ordet i seg selv er fryktingytende, eller?

Å ta den prøven tok ca 15min.
Og etter den var tatt og skulle snakke med gynekologen face to face, ja da klarte jeg nesten ikke se på ham, for jeg var rimelig flau av meg selv. SÅ jeg holdt igjen tårene så godt jeg kunne, for det det var så enormt vondt enda...Ikke noe menssmerteligenede, en skarp og gjennomsyrende smerte, som var konstant og føltes helt feil.
Jeg følte meg blottlagt og mishandlet.

Jeg ar temmelig raskt ute av kontoret, fikk såvidt sagt hade før døra for igjen.
Jeg skyntet meg mot bilen så fort jeg kunne, mens tårene bare trillet.
Og vell inni bilen så hulket jeg en god stund før jeg kunne kjøre.

Jeg la i fosterstilling resten av den dagen, smertene var intense.
Hvorfor? Jeg forstår ikke hvor jeg skulle ha så vondt når andre forteller at det ikke kjennes i det heletatt.

Jeg har fortsatte vondt idag, men jeg hadde vondere igår. Nå er det bare en dunkende,stikkende evig tilstedetværende sterkt ubehag. Med stikkinger innimellom og en følelse av urinveisinfeksjon.
Men jeg har nå ikke urinveisinfeksjon, det bare kjennes slik.

Nei, nå håper jeg at prøvene er fine denne gang da,

tirsdag 26. august 2014

Dette er jo kjekt!

Det har vært virkelig herdlig å legge om kosten og bli bevisst hva jeg spiser.
Det eneste som er dumt er at jeg ikke har fått kommet igang med treningen pga av de dumme lungene mine.
Først astma, så infeksjon, og nå bronkitt.
SÅ det må jeg fortsatt vente med, men kosten er det ikke noe i veien med.

Jeg er så GLAD for at jeg liker å lage mat, for her er det mye nytt å prøve.
Mange matvarer er byttet ut og nye tatt inn.
Oppskrifter prøves og nye smaker har funnet veien inn i kjøkkenet vårt.
Blomkålris? Noen som kunne tenke at det var en god alternativ til ris?
Eller at spinat er veldig navennelig?
Eller at hjemmelaget knekkebrød er vanvittig enkelt og lage og det lages store porsjoner her i huset som hele husestanden elsker?
eller at grønnkålchips ikke bare enkelt å lage, men utrolig godt? Jeg visste ikke om grønnkålchips en gang...

Nei, dette syns jeg er så flott.
Jeg koser med prosjektet mitt, og det gir jo selvfølgelig resultater.
Det jeg er mest fornøyd med nå, er at jeg føler meg mer vell, med meg selv, kroppen føles mer i balanse..Hvis det går ann å froklare det på den måten.

Nå er det ikke sånn at denne familien gufler innpå med spinat, blomkålris, knekkebrød og ellers alt som er grønt, grovt og sy\undt hele tiden.
Det er bare det som sagt tidligere, enkelte matvarer er byttet ut og jeg er mer bevisst hva som kommer på bordet.
Og jammen meg er det godt jeg kan lage mat, og at jeg liker det, for mye må lages, som knekkebrød og brød og selvfølgelig middagen.

Så nå har jeg satt opp ukesmeyer ikke akkurat hva fra uke til uke.
Men jeg har satt av mandagen til suppedag og tirsdagen til fiskedag.
Onsdag er det kylling og tordag er det pasta  (selvfølgelig kan vi blande ting også), fredag er det kjøtt og lørdag er det kos og søndag, ja da er det søndagsmiddag.

Selvom det er forandringer, så er de ikke så store, bare en bevisstgjøring.

Til nå har jeg tatt av 2,5kg.
14,5kg igjen :P

Men man kan ikke ta av alt det på få uker.
Det må skje litt og litt.

Minestrone

mandag 18. august 2014

Blomkålris med kylling og spinat

Blomkålris, dampet spinat og kylling.
 Dette var dagens middag, og det var utrolig nok (!) veldig godt.
Jeg begynner nå på uke 2 av mitt nye og sunne liv med bedre kosthold og trening.
Dessverre  er det ikke blitt NOE trening, da jeg har vært så uheldig å få en infeksjon i øvre luftveier og har vært helt slått ut av astma.
Legevakten har jeg også besøkt for å for litt pustehjelp.

Nå er jeg på bedringens vei.

Så trening har det blitt ingenting av, men kostholdet er  lagt om, og det går strålende.
Ikke det at jeg spiser ting som blomkålris og kylling hver dag, men jeg begrenser med og kutter en god del på det en bør spise mindre av.
Til og med samboeren min likte dette, og da må det nesten være godt.

Jeg legger ut oppskriftene her, både på blomkålris, dampet spinat og kyllingen.

Blomkålris med hvitløk:

  • 1 blomkålhoder uten blader
  • 1ss rapsolje
  • 3 fedd hvitløk
  • 1-2 dl vann
  • litt salt
Du kan også hakke chilli å ha oppi, raspe gulrot, sopp og diverse andre ingredienser oppi.
Denne gang ble det enkelt, men som sagt, godt.
Ha blomålbiter i foodprosesor til en grynet, rislignende masse.
Ha olje i en panne eller stor gryte og stek "risen" oppi, tilsett hvitløken og ha i vann.
Vannet gjør at den blir litt fluffy.
Stek på middels varme i ca 15 min, rør om så det ikke svir seg.

Du trenger ikke saus til, da det er saftig og smaken er fod nok i seg selv.

Dampet spinat med hvitløk:
  • 200g spinat
  • 1ss smør
  • 1 ss olje
  • 2 fedd hvitløk
  • 1 ss presset sitron
  • salt og pepper
Du trenger selvfølgelig ikke lage så mye, jeg laget bare av 80g denne gang.
Smaker veldig godt og er et flott tilbehør til kylling og svin.

Varm opp sør og olje, ha i hvitløken og surr den litt på pannen.
Ha i spinaten og salt og pepper.
Stek den på middels varme til den er mørkegrønn og har sunket sammen.
Det tar ikke mange minuttene.

Kylling:
Her er det ikke mye å skrive, eneste jeg har gjort er å skære kyllingfileeten i to. så de blir tynne.
Det er lettere å få dem gjennomsteikte samtidig som de fortsatt er saftige.



Blomkålris før steking.

onsdag 13. august 2014

Gode, hjemmelagde knekkebrød

Jeg har aldri laget knekkebrød før, jeg har hørt at det svar utfordrende.
Utfordringen er visst å få dem sprø.
Jeg har som sagt aldri laget knekkebrød, men jeg har plukket opp en del tips.
Luftett boks, varmluft, svak varme, bindemiddel hvis det kun er korn og kjerner osv

Jeg laget to forskjellige typer, jeg var jo så godt i gang..Det ble fire brett med knekkebrød, så nå har vi en del å tygge på.
Jeg kjøpte inn noe mel, korn og frø og blandet sammen noe.
De ble kjempegode, sprøe og smakfulle, en hit her i hjemmet.
Og det er jammen meg noe av det enkleste jeg har laget, det var så fort gjort.
Gleder meg til neste gang!



Her er oppskriften:
  • 100g linfrø
  • 100g sesamfrø
  • 100g solsikkekjerner
  • 100g fibermel
  • 100g havregryn
  • 50g havremel
  • 50-100g gresskarkjerner
  • 5dl vann
Først bandet jeg det tørre før jeg helte i vannet og blandet godt.
Deigen var nok til to plater, så jeg smørte olje på begge platene og jevnet deigen godt utover.
Satte begge platene inn i forvarmetovn på varmluft 160grader.
Etter 15-20min tok jeg platene ut og kuttet til knekkebrødene med pizzarulle.
Så satte jeg dem inn igjen, men byttet plass på platene.
Dette gjorde jeg etter ytterligere 30min.

Steketiden var ca 1time.

Avskjøll på rist og ha i luftettboks.






søndag 10. august 2014

BKHK..... starter imorgen! Klar, ferdig...Gå


BKHK..Bli kvitt husmorkroppen.
I morgen går stratsskuddet og idag har jeg meldt meg inn i vektklubben, atter en gang.
Det har gått super godt de andre gangene, men det har blitt avbrutt av graviditeter.
SÅ nå er det igang igjen.
Vektklubben er bare for å komme igang, det er en motivasjon og bevisstgjøring på maten.
Så er det trening da, det begynner også neste uke.

Så nå får vi se om målet blir nådd innen jul da.
-16 kg.

Spennende det.
Får vell oppdatere sånn innimellom hvordan det går med prosjektet.


Hjem fra sydenlandet med rosa hår

For å stille et spørsmål som min eldste stilte meg en av de siste dagene på Kypros... Hvorfor farge håret dagen før en badeferie?

I god tro farget jeg håret rødt (såklart) dagen før vi skulle dra til Kypros for å være der i 14 dager.
I kofferten pakket jeg også med meg to omganger med hårfarge, slik at jeg kunne holde på fargen.

Allerede første dagen der nede så jeg at det var håpløst.
Så jeg gjentar spørsmålet, hvorfor farge håret før jeg dro på badeferie?
Jeg prøvde å unngå klorvann i håret, men er man på badeferie, så er man det.
Så det endte med at jeg ikke farget håret og lot klor, salt og sol trø til.




Veldig lekkert. Jeg har nesten samme farge å håret som i ansiktet.
Setter jeg håret opp, ser jeg helt blond ut, siden håret nermæst hodebunnen bare har fått en o gang med hårfarge mistet dette partiet hårfarge kun etter et par dager der nede.
Nydelig.

Slik blir jeg nok seende ut en stund, planen er (siden jeg først har fått meg en avfarging) at jeg skal ha en annen farge i håret, og da må mest mulig av det røde ut.
Rart nok, rødt sitter utrolig dårlig i håret, men allikevel ekstremt godt.


lørdag 19. juli 2014

Nytt prosjekt: kvitte seg med husmorkroppen


Jepp, da var det på tide å kvitte seg med husmorkroppen.
Målet mitt er å kvitte med med 16kg fram mot jul.
or nok er nok!
Det har jo gått bra tidligere, så det burde gå.
Egentlig skrive jeg dette innlegget for å stadfeste det, det blir jo som en slags kontrakt for meg selv dette.

Men selvfølgelig, først er det ferietur, SÅ begynner morroa.

Så da er det bare å følge med å se om det går bra dette her.
Æsj, nå må jeg jo virkelig faktisk ta meg helt sammen.

Jaja, det blir nok bra dette :)


fredag 18. juli 2014

Har hatt et lite maleprosjekt

Har irritert meg over døren ytterdøren som var mørkegrå når vi flyttet inn, alle andre sin dør var trefarget.
Jeg fikk svar fra naboen at det var pga et stort stygt hull de tidligere beboerene hadde dekket over.
Men mørke grå? Huset er mørke brunt med kremfargede lister/kanter, selv syns jeg det var totalt klasj med frager ( men så hadde de jo malt flisene på kjøkkenet knæsj oransj før de flyttet også da...).
Så nå malte jeg over døren med lys lys grå. Det syns bedre på bildet enn in real life.
Den ene siden av huset er malt grå og karmene skal jo være denne lyse grå, men det blir ikke i år...
Men n er ihvertfall døren litt finere.

Den "nye" døren


Den "gamle" døren, ikke så lett  å se av bilde, hadde jo selvfølgelig ikke noe førbilde

torsdag 17. juli 2014

Jeg slutter aldri å fasineres over Harry Potter-universet




Jeg sitter her og mimrer over Harry Potter og det fantastiske universet som er skapt rundt ham.

Det er nesten 15 år siden jeg tok et ufrivillig dykk inn i den verdenen, da jeg ble mer eller mindre tvunget med på premieren på den aller første filmen.

Jeg hadde frem til da "stått i mot" det vanvittig Harry Potter-presset som lusket rundt oss over alt på den tiden.

Jeg hadde selvfølgelig ingen aning av hva dette fenomenet gikk utpå, jeg trodde det var noe barnslig, eller i det minste forbeholdt ungdommen..Og jeg var virkelig blitt voksen, så det var ikke noe for meg.

Jeg var egentlig rett og slett bare tåpelig og fjollette barnslig den gang.

Så ja, jeg gikk på kino, og poff, dagen etter satt jeg jammen meg med den aller første Harry Potter bolen i hånden, på norsk selvfølgelig, jeg hadde jo aldri lest en skjønnlitterær bok på engelsk noengang før.

Så norsk måtte det være.

Jeg svelget unda det som var kommet ut fram til da, om det var 2 eller 3 eller 4 bøker husker jeg ikke, men ventetiden ble for lang, jeg måtte lese den siste som var kommet ut på engelsk.

Siden den gang har jeg knapt lest en norsk bok, og jeg har lest myyyyye, etter dette.

Og her er jeg visst ikke alene, om å lese mye etter Harry Potter. I en studie fra England viser det til at 51% av barn/ungdom mellom 5-17 år fant sin elsk i bøker etter å ha lest Harry Potter, disse 51% hadde ikke lest særlig før dette.

Hvert 30 sekund begynner noen å lese Harry Potter.

Jeg syns det er fasinerendes.

Den siste boka kom ut sommeren 2007, det glemmer jeg aldri, jeg lå i senga å hulkegrein, jeg var gravid og hormonell, noe som ikke bedret situasjonen.

Det var svært følelsesladet for meg, i tillegg var det umåtelig trist.

Harry Potter hadde vært en del av mitt liv så lenge at tommheten som fulgte da historien var slutt, var enorm. Jeg gråt litt for det også, og syntes det var helt ok å gråte over.

Men det var ikke helt slutt. Jeg leste jo bøkene på norsk for min eldste sønn, det var en ting vi hadde sammen, Harry Potter har vært en fin følges venn i hans oppvekst også, og har gitt ham mye leselyst, han slukte bøker, på norsk, på engelsk.

Han hadde også på barneskolen briller, og selvfølgelig skulle han ha runde briller, som Harry Potter.

Så var det filmene da, i 2011 var jeg på kino å så den siste Harry Potter filmen, da var jeg også gravid,
og det var veldig emosjonelt. Det falt noen tårer. Ikke bare noen.

SÅ var det slutt.

Eller ikke helt.

Jeg har lest bøkene flere ganger, og hver gang blir jeg slått av hvor utrolig fantastisk hele denne historien er. Den er enorm.

Det begynner så vidt som en barnebok, som foreldre leser i smug etter at ungene har lagt seg, og endre som et episk drama av dimensjoner.

Nei, jeg kjenner det nærmer seg en Harry Potter-maratonhelg snart....

Filmene blir dytrere og mer alvorlige ettersom tiden går, noe filtitlene bærer preg av

mandag 30. juni 2014

Amsterdamturen juni 2014



Endelig kom den etterlengtede avreisedagen. 
2 År siden siste jentetur til Amsterdam.
Vi pleier jo å reise 1 gang i året, men nå har det blitt sånn.
Sist jeg reiste var jeg gravid, og det var jammen meg en fin tur.
Denne gangen var jeg ikke gravid, og det var jammen meg en enda finere tur, kanksje fordi jeg kunne drikke vin? Eller kanskje det bare er slik at det egentlig blir kjekkere og kjekkere for hver gang.
Jeg vet ikke, men en fin tur var det ihvertfall.

Det var Evy og jeg som reiste på tur denne gang. egentlig slukke vi vært flere, men det passet ikke for de to andre.
Evy og jeg reiste sist også, og vi vet at vi er et godt reiseteam.

Det ble en lengre tur en det har vært tidligere, før har vi vært 3 netter, men denne gang ble det 4 netter.
Det var perfekt! TIdsmessig, men det merkes jo økonomisk.
Jeg har lært at det går mer penger med enn du regner med.

Vi hadde planlagt en del av turen, og noe skulle vi ta på sparket.
Før vi dro hadde vi bestemt hvor vi skulle spise hver kveld, og vi hadde reservert bord. Vi hadde også bestilt time til massasje den nest siste dagen.

Flyet dro kl  06 fredag morgen, veeell tidlig.
Men vi kom oss nå til flyplassen, mamma kjørte oss rett over 4, og for første gang i mitt liv har jeg kjøpt røyk på kvoten, av prinsipp så gjr jeg bare ikke det. Meeeen, som hun sa, hun følte det veide litt tungt at hun stod opp midt på natten for å kjøre oss.

Vel turen, jeg skal fortelle litt kort hva vi gjorde, og hva jeg kan anbefale og ikke.

Første dagen shoppet vi etter klær, men det var faktisk ikke så mye å finne.
Så om det er det ikke så mye å si.
New Yorker i Amsterdam er et must for oss å besøke, men vi fant ikke stort. 
Pannekakecafeen som vi pleier å lunsje på var tydeligvis lagt ned siden sist, et stort snufs til det, for der var det gode pannekaker.
Men vi gikk som vanlig innom Grand Cafe Mynt for å ta en herlig myntete og noe god lunsj.
Den ligger i enden av shoppinggata, så det passer perfekt.
Vi bare elsker den plassen.

På kvelden spiste vi på Ctaste, en spennende opplevelse som jeg kan anbefale på det sterkeste.
du spiser i total mørke og vet ikke hva du spiser.
På forhånd kan du velger fisk, kjøtt eller vegetarmeny, eller blanding.
Det er 3 retter, men du kan legge til 2 retter hvis du ønsker. Vi la til en rett, ostetallerken.
De som serverer maten er blinde, og de var veldig koselige.

Selvfølgelig var det litt skummelt med en gang, jeg tror aldri jeg har opplevd slikt totalt mørke før, men det ble en morsom og spennende opplevelse. Maten var knall god også.
Og vi fikk vite menyen etterpå.
På forhånd fikk vi vite at det ikke var noe spesielle retter, ingenting som innmat eller snegler, meningen var å pirre sansene, ikke spise rar mat du ellers aldri ville smakt.
Det ble tatt bilder av oss der inne. Vi ser ut som albinoer, så totalt uten farge.

Dining in the dark på Ctaste
Var vi ikke flotte? Ctaste anbefales
Ctaste

På søndagen spiste vi på Little Buddha,sikkert en helt grei plass hvis du liker sushi, men verken Evy eller jeg liker sushi, i det heletatt. Men jeg prøvde meg på noe..atter en gang, men jeg kan igjen konstatere at jeg ikke klarer å like det.
Plassen var bra, cocktailenegode, men han som serverte oss maten kunne vel kanskje tatt et kurs i kundebehandling. Det gjorde jo at det ikke ble den beste spiseopplevelen på turen.

Men eller var det bra. 
Little Buddha

Alt var veldig pompøst og overdådig der inne, men vi koste oss i den overdimensjonerte sofaen vi, med gjerne byens dyreste drinker nest etter Hard rock cafe.
Evy i en ganske stor sofa

Evy på Little Buddha, 

Sofaen var så stor at det var vanskelig å få hele med på bildet.
Selfie!

2 stk eksklusie B52

Kanskje turens styggeste bilde

Etter byturen.

Evy etter byturen...Sliiiten.
Både lørdag, søndag og mandag gikk vi ut på byen og hadde mye vin og mye drinker etter maten. Fredagen var vi altfor slitne etter den lange reisedagen, litt synd kansje siden det var stor feststemning i byen den kvelden siden Nederland hadde slått spania i en vm-kamp i fotball. Men vi var slitne og tok det heller helt ut, alle de resterende dagene. I seng kl 5 og opp kl11 for shopping og nye opplevelser.
Frokst på B&B
 Her spiser vi forokost/lunsj på B&B, kan virkelig anbefales, det er god mat og litervis med ferskpresset juice i alle varianter.

Evy på B&B

Sliten og venter på massasje
 Mandagen hadde vi bestilt massasje på amsterdam massage center, kan anbefales. Selv om jeg syns det var bedre behandling sist jeg var der.
Litt "hjemmespa"
Hjemmespa er et must på jentetur, og her er et obligatorisk bilde, Ikke serlig lekkert, men destod festligere.


Dining cruice.
Lørdagen var det diner cruice på canalene. Det kan anbefales.
Det er andre gangene vi gjør det og det er en fin måte å se Amsterdam på samtidig som du spiser god mat og drikker vin, for du få mye vin til maten.

Pyntet til fest!

Båten går kl 20, og det tar 2,5 time. Kjekt å se byen fra den vinkelen også.
4 retters middag pluss så mye vin du klarer å drikke for 75euro, syns det var helt greit.


Venter på maten



På veien får du litt forklaring på bygninger og steder, men ikke så mye at det blir plagsomt.



Det blir mye enkeltbilder, altså av hver av oss når vi reiser to stykker. Enten det eller endel selfies. Men noen ganger er det noen snille sjeler som tilbyr seg å ta bilde av oss, og det er jo kjekt for oss :D

Etter middagen hadde vi ingen planer, vi skulle bare ut på byen. Vi følte ss veldig spontane der vi vandret i Amsterdams sidegater. Vi stoppet og lo litt av en plass som het "lost in Amsterdam". en coffie shop selvfølgelig, noe vi ikke har vært på før.
Det stod en type utforbi og sa av vi måtte inn, at det var en bra plass osv... Spontane som vi var, så gikk vi inn.
Og det ble en en udelt positiv opplevelse. Det stinket selvføgelig som juling der inne, men vi ble jo vant med det etterhvert.
Drinkene på den plassen var utrolige, så vi ble en stund og hadde oss opptil flere B52 B53 og B54 pluss diverse andre drinker.
Det festligset var vel at han som hadde stått på utsiden og sa vi måtte inn viste seg å være en veldig ok fyr som vi satt med hele den kvelden. Bror hans dukket også opp iløpet av kvelden, og det ente med at vi var med dem resten av helgen.
Kjekt å få litt bekjentskap i Amsterdam.
Lost in AMsterdam, coffie shop

Her er vi samlet på lost


Sea palace, Amsterdam
Mandagen spiste vi på sea palace, noe jeg har hatt lyst til lenge.
Maten var veldig god og atmosfæren bra. Egebtlig hadde vi bestilt bord en annen plass, men den var visst stengt?
Men jeg klager ikke, for her var det bra.
Kinmat her er noe helt annet en det du får hjemme, det er sikkert å visst. Hvorfor kan ikke kinamat i Norge smake halvparten så godt som dette?



50-tallsstil denne kvelden.
Her koser vi oss!


Evy sliter med spisepinnene.

Mandagen gikk vi også ut på byen. VI slulle egnentlig ta det med ro, siden vi skulle reise dagen etterpå...Men den gang ei. Det ble mye vin ++, veldig festlig.



På dansegulvet

Ute, ikke det beste bilde, men det viser glad-Evy i sviing på dansegulvet.

Tror aldri jeg har danset så mye som de tre kveldene vi gikk ut.

Vi fikk en flaske boblevann den ene plassen vi var på

Det var de festlighetene. Mye historie og bilder på liten plass.
Jordbærterte, nam!



Grand cafe mynt


Myntete, et must i AMsterdam

VIIIN
Dame blanche, lunsj på mynt


Doen på Dungeon


Ja, vi var på Amsterdam Dungeon..Igjen. Det er alltid kjekt. det kan virkelig anbefales.
Du blir litt skremt og det er alltid noen som hyler, opp til flere faktisk.


Det var det, neste tur er allerede under planlegging.
Vi har alltid en fin tur, og vi finner alltid nye ting vi vil gjøre, byen blir jo aldri mindre, selv om vi nå kjenner den så godt.