søndag 26. oktober 2014

Grønn smoothie

Kom over denne oppskriften på smoothie, og bare MÅTTE prøve den.
Og det angret jeg ikke på, for den var veldig god.
Jeg fant den i en bok førsteklassingen her i huset kom hjem med, en matbok ja.

Har endret litt på oppskriften da jeg syntes det smakte bedre når ingefæren kom litt mer frem.

Grønn smoothie:
- en neve spinat
- 1 banan
-2 kiwier
-1 ss fersk ingefær

Riv ingefæren på forhånd.
Mos alt sammen, ha gjerne i isbiter.

NAM! Var godt og mettet også.
Fint som mellommåltid eller kickstart på dagen (sammen med mitt daglige egg...Mååå ha bare må ha egg).

Det er veldig godt å fryse ned porsjoner av dette og ta opp til senere.

11uker? usikker på hvor lang tid som er gått?

Jeg har visst mistet telling på hvor mange uler som har gått nå, hvor lenge jeg har holdt på med denne "slankingen".
Eller, kostholdomlegging og fokusering som jeg nå heller vil kalle det.
Jeg tro med rimelig stor sikkerhet at det er 11 uker nå på mandag.

Det putrer jevnt avgårde.
planen var 17kg minus fram til midten av desember, usikker om jeg klarer det.
Skulle ha tatt av 11 kg nå, men er veldig godt fornøyd med mine 9-10kg minus.
Så det går veien ihvertfall.

Omleggingen har gått smertefritt og jeg vet nå hva jeg kan spise når og hvor mye.
Fortsatt så kan jeg ikke trene, pga lungene.
Men har vært hos lungespesialist, og sal begynne på ny medisin...Igjen.
Den andre som hadde virket så godt gjorde plutselig omvendt av hva den sulle, istedet for gjøre meg bedre, så fikke jeg jo astmaanfall hver gang jeg tok den.
Konklusjon fra legen er at jeg ikke tåler astmaspray, jeg må ha pulverform.
Sært tilfelle tydeligvis.

Men kostholdet er det kontroll på.
Jeg spiser sunt, eller mindre av det som er usunt om jeg spiser usunt.
Jeg kan skeie ut, med måte, jeg kan unne meg noe godt, når jeg syns jeg har fortjent det.
Helgene er fine til å unne seg noe godt, eller når jeg er ute og spiser med venninner.
Eller når jeg får lyst å bake med ungene.
Poenget er at jeg spiser nesten alt jeg har lyst på, men med måte.
Så lenge en er oppmerksom på hva og når og hvor mye, så går det fint.

Men orker ikke en lang oppdatering, så for å gjøre det enkelt...


...så har jeg lagt til noen bilder nedenfor.



Grønn smootie, sunt og godt

Nyfarget hår

Skillingsboller in the making

Frokosten min!

Kylling og blomkålris

onsdag 1. oktober 2014

Da er jeg treningssenterløs...


... For igår meldte jeg meg nemlig ut av Elixia som jeg har hatt medlemskap hos i 7 år.
Nå lurer du kanskje på hvorfor jeg gjorde det, for det er ikke heeelt måten å g fram når en faktisk har lagt om kosten, skal ta av noen kilo og egentlig bør på å trene så ofte som mulig.

Nei, det er nå sant det.
Men nå så jeg meg lei av å  være støttemeldlem med håp om å "snart" begynne å trene igjen, det snartet der har vært langdrøyt gitt.
I 1 helt år har jeg prøvd, men astmaen min motarbeider meg kraftig.
Jeg føler virkelig bare jeg blir dårligere, de vanlige medisinene som ellers har holdt astmaen i sjakk har i stedet gjort meg verre.
Det er nesten som om jeg har begynt å reagere på dem, for hver gang jeg har brukt dem har jeg endt opp med et anfall, det bare snører seg sammen.

Nå har jeg sett meg lei.
Både av astma og betaling for trening jeg ikke kan gå på.

Så hvorfor ikke bare fryse medlemskapet?
Fordi jeg vet ikke hvor lenge jeg vil være dårlig, det har jo dratt ut en god stund nå.
Dårlig unnskyldning kanskje.
Nei, jeg har også meldt eg ut for jeg gidder ikke de dyre prisene til Elixia lenger, støttemedlem eller aktivt medlem så ble det selv med spesial rabbater som jeg har hatt, vell drøyt.
Det har steget veldig mye de siste årene.

PLanen min er å bli bedre for så å melde meg inn i et mindre treningssenter som er mye billigere og som ligger 2 min gåavstand fra huset vårt.


Så jeg håper å kunne oppta treningen innen rimelig tid da.
Skal ihvertfall til lungespesialisten igjen neste uke, så får vi se om han klarer å finne noe som kan dempe astmen godt nok så jeg får satt i gang ed treningen da.

mandag 29. september 2014

Tempelet er ikke hva det en gang var!


Jeg føler meg  20, jeg sverger! Eller, 19 gjerne?
Dagfinn sier at jeg er nok 17 i hodet, men jeg er ikke helt enig...

Men hav jeg føler står ikke HELT i stil til hvordan tempelet har det!
I år ble det litt krasjlanding, på en måte.
Jeg har på ingen måte noe alvorlig (utennom astmaen), men det er alt småplukket, og det begynner å hope seg opp i massevis føler jeg.
Det går jo nesten ikke en uke uten en legetime eller en tannlegetime (!).

På onsdag skal jeg på ikke mindre enn TO spesialtisttimer.
Øre,nese, hals og lungespesialist.
Jeg har nylig vært hos , hudspesialist, gynekologen og urolog.
Gastroskopi er ikke såååå lenge siden jeg to for Nte gang.
Så nå skal de inn i nesen, i bihulene, som aldeles ikke har noe med gastroskopien å gjøre...Men jeg tenker heller gastroskopi enn inn i nesen (krymper meg når jeg tenker på å få noe inn i nesen).

Jeg fikk nettopp opp et kamera i urinrøret, og heller gastroskopi enn det...Men det skal jeg jammen gjøre igjen om et par måneder. Og jeg gleder meg ikke akkurat.

La oss ikke nevne tennene da, Jeg som er så rivende flink til å passe på dem,  så det skyldes ene og alene på arv der, uten å blunke.
Skulle ønske dem bare fant ut hva som feiler tanna mi, 3 spesialister har sett på det, men ingen blir kloke.
Og det er jo ikke akkurat billig fornlyelse med disse tannalgespesialistene...
Så nå vil de trekke den! Hyyl! For de vet jo ikke hva det er som gir så veldige smerter, da er det bedre å trekke den å se om det blir bedre...
Føler dette var litt som den store "virussekken" til fastlegen... 2Nei, det er virus" :P

Nei, mange små plager og noen store blir utgjør jo litt, og jeg føler meg ikke helt i toppform.
Men heldigvis da, så går det ihvertfall bra med vektreduksjonen da, det er jo noe.

torsdag 25. september 2014

6 uker med fremgang. En liten oppdatering



Da er det litt over 6 uker siden jeg startet med prosjekt BKHK (bli kvitt husmorkroppen).
Noe som går greit.
Jeg kan fortsatt ikke trene, pga de dumme, dumme lungene  mine som bare vil fortsette å være dårlige.
Men kostene er lagt om, og holdes ved like.
Jeg trodde dette skulle bli en utfordring når jeg hadde nattevakter, å holde konstant fokus på hyppige, små og sunde måltider.
Men jeg er temmelig fokusert, så det er ikke noe problem.
Og for å bare avklare en ting, jeg er IKKE på noe lavkarbo, og det kommer jeg IKKE til å kaste meg utpå heller,
Her er det bare god gammeldags ommlegging av kosthold, og bevsisstgjøring rundt mat og spisetider.

Jeg har som må  tape rnål å tape meg  1kg i uka, eller egentlig rett under 1 kg for å nå målet mitt i desember som er - 17  kg den 14/12.2014.
Til nå er det 6,5kg mindre av meg.
Det syns jeg er fint og passer rett inn i målet mitt.

Så nå er det jo bare til å stå på videre :)

Ps: håret skal farges om to uker.

Om celleprøve og de lite kjekke resultatene

Da var det jo på tide men den årlige celleprøven i livmorhalsen.
Jeg hadde en stygg slik celleprøve for noen år siden som ente i en konisering (Fjerning av tuppen av limorhalsen).
Etter det har jeg vært til kontroll hvert år, og noen ganger oftere, det spørs hva prøvene har vist.
Noen ganger har jeg fått beskjed om å komme tilbake etter 6mndr, og noen ganger etter 3 mndr...Alt ettersom hvordan prøven har sett ut.

Nå har jeg hatt fin prøve siden sistemann ble født for litt over 2 år siden, og gynekologen mente at jeg kunne nå komme tilbake etter 2 år,
JIPPI tenkte jeg.
Men det var jo bare hvis prøvene var fine.
Noe de ikke var.

Så jeg ble kalt inn til en vevsprøve/biopsi.
Som jeg tok i for to dager siden.

Og nå skal jeg bare fortelle en ting om den opplevelsen som var mildt sagt skrekkelig.
En kan lese opp og ned i mente her på nettet om erfaringer med både celleprøve,vevsprøver og konisering av livorhals.. Hvor LITE smertefult detter er
"jeg kjente ingenting".
"tjoo..Litt menssmerter når han skar.."
"det verste var lukten v brent kjøtt.."
"Nei, celleprøve er ikke smertefult, ikke konisering heller..."

Jaja, har enda til gode å lese om dem som har vondt,
Så nå vil jeg bryte med den  "tradisjonen" med at de ikke er vondt.
Og dette er ikke for å avskrekke noen, men jeg tror jeg hører til sjeldenheten når det gjelder disse smrteopplevelse "der inni".

For det første, jeg har overfølsom livmor.
Jeg vet ikke om dette har noe med saken å gjøre, men jeg har nå det.
Celleprøve er noe forferdelig noe, jeg vil bare komme meg brt og ut så fort som mulig, for de "menslignende" smertene en vissnok kan oppleve når en skraper med seg celler fra livmorhalsen, er virkelig smertefult, og kjennes IKKE ut som noe mensaktig smertegreier.

Så var det vevsprøven da.
Jeg har lest at ikke alle får bedeøvelse når dette utføres, og at det sal være lite smertefullt.
Javel jahaja.
Jeg fikk bedøvelse, noe som var ekstremt ubehagelig i seg selv.
Slik lokal bedøvelse tar som regel litt tid å virker på meg (har opplevd det ved Xantall anledninger).

Så var det denne prøven da, Jeg tuller ikke n¨r jeg sier at det var veldig vondt.
Jeg kan gå gjennom mye av rare undersøkelser og fortsatt forlate åstedet med æren i behold..
Gatroskopi, pff, det har jeg tatt flere ganger, helt ok, koloskopi, vell ubehagelig, men ikke mer enn det. Cystoskopi (inn i urinblæren) jo det var vondt, og jeg reagerer hvis mer på det enn de fleste...SÅ kanskje er det noe med meg og underlivet?
Jeg vet ikke, jeg vet bare at å ta den vevsprøven igår var en lite kjekk opplevelse.

Rett etter bedøvelsen var satt, så begynte smertene, og jeg er himla glad for at bedøvese ble satt, for det virket jo etter en stund, men ikke med en gang.
Så da "klippingen/skjøringen/sviingen" begynte, så skal jeg love at jeg hylte og tårekanalene ble fort oversvømt og jeg lå der skjelvende og gråtende som en liten pyseklump.

Stakkars gynekologen, hans stortert bare fram "ehh..Jah, du kjenner tydeligvis myye mer enn de fleste du..".
Og jeg gråt og gråt, mens jeg stadig ba om unnskyldning, for stakkars mann, det var jo ikke hans feil.
Jeg følte meg mentalt på bunn der jeg lå, utslitt etter lite søvn pga nattevakt og nå smerter som jeg hånterte veldig dårli.
Og selvfølgelig engstelsen for "finner de noe nå"? "må jeg fp utført en konisering?"
Forstadiet til kreft heter det så fint... Det er ingenting.
Men ordet i seg selv er fryktingytende, eller?

Å ta den prøven tok ca 15min.
Og etter den var tatt og skulle snakke med gynekologen face to face, ja da klarte jeg nesten ikke se på ham, for jeg var rimelig flau av meg selv. SÅ jeg holdt igjen tårene så godt jeg kunne, for det det var så enormt vondt enda...Ikke noe menssmerteligenede, en skarp og gjennomsyrende smerte, som var konstant og føltes helt feil.
Jeg følte meg blottlagt og mishandlet.

Jeg ar temmelig raskt ute av kontoret, fikk såvidt sagt hade før døra for igjen.
Jeg skyntet meg mot bilen så fort jeg kunne, mens tårene bare trillet.
Og vell inni bilen så hulket jeg en god stund før jeg kunne kjøre.

Jeg la i fosterstilling resten av den dagen, smertene var intense.
Hvorfor? Jeg forstår ikke hvor jeg skulle ha så vondt når andre forteller at det ikke kjennes i det heletatt.

Jeg har fortsatte vondt idag, men jeg hadde vondere igår. Nå er det bare en dunkende,stikkende evig tilstedetværende sterkt ubehag. Med stikkinger innimellom og en følelse av urinveisinfeksjon.
Men jeg har nå ikke urinveisinfeksjon, det bare kjennes slik.

Nei, nå håper jeg at prøvene er fine denne gang da,

tirsdag 26. august 2014

Dette er jo kjekt!

Det har vært virkelig herdlig å legge om kosten og bli bevisst hva jeg spiser.
Det eneste som er dumt er at jeg ikke har fått kommet igang med treningen pga av de dumme lungene mine.
Først astma, så infeksjon, og nå bronkitt.
SÅ det må jeg fortsatt vente med, men kosten er det ikke noe i veien med.

Jeg er så GLAD for at jeg liker å lage mat, for her er det mye nytt å prøve.
Mange matvarer er byttet ut og nye tatt inn.
Oppskrifter prøves og nye smaker har funnet veien inn i kjøkkenet vårt.
Blomkålris? Noen som kunne tenke at det var en god alternativ til ris?
Eller at spinat er veldig navennelig?
Eller at hjemmelaget knekkebrød er vanvittig enkelt og lage og det lages store porsjoner her i huset som hele husestanden elsker?
eller at grønnkålchips ikke bare enkelt å lage, men utrolig godt? Jeg visste ikke om grønnkålchips en gang...

Nei, dette syns jeg er så flott.
Jeg koser med prosjektet mitt, og det gir jo selvfølgelig resultater.
Det jeg er mest fornøyd med nå, er at jeg føler meg mer vell, med meg selv, kroppen føles mer i balanse..Hvis det går ann å froklare det på den måten.

Nå er det ikke sånn at denne familien gufler innpå med spinat, blomkålris, knekkebrød og ellers alt som er grønt, grovt og sy\undt hele tiden.
Det er bare det som sagt tidligere, enkelte matvarer er byttet ut og jeg er mer bevisst hva som kommer på bordet.
Og jammen meg er det godt jeg kan lage mat, og at jeg liker det, for mye må lages, som knekkebrød og brød og selvfølgelig middagen.

Så nå har jeg satt opp ukesmeyer ikke akkurat hva fra uke til uke.
Men jeg har satt av mandagen til suppedag og tirsdagen til fiskedag.
Onsdag er det kylling og tordag er det pasta  (selvfølgelig kan vi blande ting også), fredag er det kjøtt og lørdag er det kos og søndag, ja da er det søndagsmiddag.

Selvom det er forandringer, så er de ikke så store, bare en bevisstgjøring.

Til nå har jeg tatt av 2,5kg.
14,5kg igjen :P

Men man kan ikke ta av alt det på få uker.
Det må skje litt og litt.

Minestrone

mandag 18. august 2014

Blomkålris med kylling og spinat

Blomkålris, dampet spinat og kylling.
 Dette var dagens middag, og det var utrolig nok (!) veldig godt.
Jeg begynner nå på uke 2 av mitt nye og sunne liv med bedre kosthold og trening.
Dessverre  er det ikke blitt NOE trening, da jeg har vært så uheldig å få en infeksjon i øvre luftveier og har vært helt slått ut av astma.
Legevakten har jeg også besøkt for å for litt pustehjelp.

Nå er jeg på bedringens vei.

Så trening har det blitt ingenting av, men kostholdet er  lagt om, og det går strålende.
Ikke det at jeg spiser ting som blomkålris og kylling hver dag, men jeg begrenser med og kutter en god del på det en bør spise mindre av.
Til og med samboeren min likte dette, og da må det nesten være godt.

Jeg legger ut oppskriftene her, både på blomkålris, dampet spinat og kyllingen.

Blomkålris med hvitløk:

  • 1 blomkålhoder uten blader
  • 1ss rapsolje
  • 3 fedd hvitløk
  • 1-2 dl vann
  • litt salt
Du kan også hakke chilli å ha oppi, raspe gulrot, sopp og diverse andre ingredienser oppi.
Denne gang ble det enkelt, men som sagt, godt.
Ha blomålbiter i foodprosesor til en grynet, rislignende masse.
Ha olje i en panne eller stor gryte og stek "risen" oppi, tilsett hvitløken og ha i vann.
Vannet gjør at den blir litt fluffy.
Stek på middels varme i ca 15 min, rør om så det ikke svir seg.

Du trenger ikke saus til, da det er saftig og smaken er fod nok i seg selv.

Dampet spinat med hvitløk:
  • 200g spinat
  • 1ss smør
  • 1 ss olje
  • 2 fedd hvitløk
  • 1 ss presset sitron
  • salt og pepper
Du trenger selvfølgelig ikke lage så mye, jeg laget bare av 80g denne gang.
Smaker veldig godt og er et flott tilbehør til kylling og svin.

Varm opp sør og olje, ha i hvitløken og surr den litt på pannen.
Ha i spinaten og salt og pepper.
Stek den på middels varme til den er mørkegrønn og har sunket sammen.
Det tar ikke mange minuttene.

Kylling:
Her er det ikke mye å skrive, eneste jeg har gjort er å skære kyllingfileeten i to. så de blir tynne.
Det er lettere å få dem gjennomsteikte samtidig som de fortsatt er saftige.



Blomkålris før steking.