fredag 30. desember 2011

Det er dagen før nyttår, og alt står på hodet

Nå er det en stund siden jeg har skrevet her, og som alltid, det er mange grunner til det.
Jeg skriver jo om tanker, opplevelser, dype ting og det som opptar meg.
Mye av det som opptar meg mest om dagen, er ting jeg ikke uten videre kan dele, og da blir det vanskelig å skrive, for det er jo det hodet kverner rundt.

Men jeg kan skrive en oppdatering, trossa alt.
Jeg skal ikke igjen nevne at det har vært en hektisk høst, men der gjorde jeg det visst for det, ups..
Mye har skjedd, men mye skjer alltid.

Jeg har faktisk klart å fullføre begge praksisperiodene denne høsten, det stod hardt, og om jeg kan si det selv er det en bragd jeg er stolt av.
Praksis i seg selv er ikke vanskelig, det er når det blir krydret med alle de andre problemene som stjeler oppmerksomhet og fokus.
Men dette var ikke egentlig nytt.
Jeg har bestått begge praksiser... jej!
Og ja, jeg har tatt en eksamen også, jeg hadde ikke trengt å ta den, men jeg ønsket å bedre karakteren, og jeg føler selv det gikk enormt bra, så jeg er veldig fornøyd at jeg fikk til det også.
Det var dagen etter siste dag i praksis, så det har gått i et.

19 desember overtok vi huset.
20 desember flyttet vi inn.
Alt står på hodet. Bilde over viser at sofaen er kommet på plass, men at bord mangler... Det kommer, om to måneder... Det meste er bestilt og betalt, men det tar tid å lage å frakte osv..

Nå i romjulen leser jeg til eksamen, eksamen skal være 4 januar, og alt lesestoff er nytt for meg.
Jeg har ikke hatt tanker og hode til å ha mulighet til å ha lest i høst.
Det har ikke gått, og jeg måtte sette det til sides for å konsentrere meg om praksis og bli ferdig med de skriftlige oppgavene.
Det ble jo ikke bedre i høst av at laptoppen min krasjet og alle oppgaver gikk tapt dagen før de skulle leveres, 9 ukers arbeid borte på 2 sekund. Lang historie kort, nei, det gikk ikke ann å hente ut informasjon av laptoppen. Jeg måtte begynne på nytt.
Jeg må si frustrasjonen over alt som hadde skjedd toppet seg der og da og alt jeg klarte å gjøre var å gråte i frustrasjon.
Men det varte ikke lenge, halvtime etter hadde jeg ordnet meg ny laptopp (altså den gamlegamle) og begynte å skrive oppgaver.

Det ble en stille og rolig julefeiring, og det passet oss helt utmerket. Lillegull Julian tror jeg aldri jeg har sett så glad som under feiringen, han var bare helt eksemplarisk og herlig.
Men det har ikke vært mye tid til jul for oss, men vi tar det igjen neste år. Og det er ikke et savn, fordi jeg har så mye annet som trenger oppmerksomhet.

Nå sitter jeg og leser, prøver å få kontroll på 1300 sider med nytt stoff.
Jeg vet jeg kunne sykemeldt meg til denne, og kanskje jeg burde? Jeg har mer enn nok god grunn til det, men jeg vil egentlig mest bare bli ferdig.
For skal jeg ta den seinere, blir det midt oppi andre eksamener og bacheloren, neineinei, jeg ønsker å konsentrer meg om en ting om gangen.
Og vil du noe nok, så får du det til. Så lenge det er innen rimelighetens grenser.

Så nå ønsker jeg meg selv happy reading"

lørdag 17. desember 2011

Julestress, eller enkelt og greit stress?

Jeg ser at mennesker rundt meg er i julestress, jeg er bare i vanlig stress.
Julestress, har ikke tid til det, det har blitt en pakke her og der, og jammen blir jeg ferdig jeg også.
MEn jeg svaner å lage julekaker, ha julekos, ha gløggkvelder, pynte til jul og alt "julestress" som følger med når det er juletider.

Men alt det betyr så lite akkurat nå, julekvelden blir nok fantastisk selv om julekort ikke er blitt laget og julenksten kommer fra nærmeste konditor. Julepakkene havner under treet, der vi skal feire jul, hos svigermor, og gløggen kan nytes julekvelden.
JEg har ingen som helst bekymringer for at julen ikke skal bli fin, julen blir fin uansett, såpass har jeg lært, for det avhenger ikke hvor mye du forbereder til jul, det avhenger av menneskene rundt deg og det gode humøret de tar med seg til julefeiringen, det handler om giverglede, og fantastisk god mat, det handler om julesanger til ørene blir numne av den juletrall, det handler om nærhet til de du er glad i, og det handler om glede.
Ihvertfall gjør min jul det.

SÅ, om julestemningen ikke akkurat er på topp for meg 1 uke før jul, så er jeg bekymringsfri, ihvertfall til den biten.
Julegleden kommer på juledagen når alle glade julefjes blander seg til juletrall og nydelige juledufter :)

tirsdag 6. desember 2011

Glatt føre..Front mot front.

Ja, så var det den tiden, snøen kom, det var mandag morgen, morgenrushet var et faktum og alle biler (sjåfører) prøvde så godt de kunne å kjøre sakte og forsiktig.

Jeg var på vei til jobb, kjørte 40 i 50 sone, for jeg syns det var himla glatt, selv om jeg hadde gode vinterdekk på. Plutselig ser jeg en bil i motsatt felt som ser ut som han har tenkt å kjøre forbi bilen foran ham. Nei nei tenker jeg, klart han ikke kan gjøre det, det er jo masse trafikk i motgående felt og jeg var altfor nær til at det var lurt.
Jeg skjønte fort at han hadde mistet kontrollen på bilen og skjeinet rett mot meg.
Jeg bremset, men det var ikke sjans, det eneste jeg kunne gjøre var å sette meg godt til rette i sete og tenke hvordan det var best å møte denne bilen.
Av erfaring vet jeg at det ikke er lurt å svinge, mest sannsynlig ville jeg selv rent rett over i møtende trafikk etter sammenstøtet, så front mot front ble det, eller han traff med høyre hjørne, jeg med front. Det gikk veldig godt med oss, ikke en liten skade i lillefingen en gang. Kontrolert ukontrolert.
Det var ikke mye skade på hans bil, men min var ikke kjørbar.
Falcken kom og hjelp meg til verkstedet som var 300 meter lengre ned i gaten og jeg fikk en snerten liten leiebil.
Takk store alpakka for god bilforsikring som gjør at jeg har leiebil i 31 dager.

Det viste seg at vi var de første til å krasje på glatten den mandags morgenen, og jeg var først i køen.
Flaks i uflaks... Eller noe sånt.
Bilen ble ikke kondemnert, som verkstedsmannen først antok, men skadene på bilen kom på rundt 100000,--

søndag 4. desember 2011

Det bor en baby i magen

Alle gode ting er tre?
I dag er jeg 13 og 2 dager ut i svangerskapet og den lille krabaten på bildet ble avbildet på torsdag 1/12, hvor jeg fikk bekreftet at termin jeg hadde regnet meg fram til og termin legen fant, var identisk.
Altså 10 juni 2012.
Dette kalles nøye planleggning, da jeg er ferdig med skolen 31 mai, da er det siste dag av valgfri praksis, skoleavsluttningen blir holdt 1 juni.
Og ja, babyen ER nøye planlagt, vi hadde bare ikke regnet med at det skulle klaffe på første forsøk, noe som er veldig kjekt.

Det er mye jge/vi måtte ta hensyn til i planleggningen, når passet det aller best med nr3?
For at jeg skulle ha 3 barn var aldri noe spørsmål for meg, jeg visste når jeg gikk gravid med nr2 at jeg ikke var ferdig, nå føles det som om det er siste gang jeg går grevid, og det er ganske herlig å vite det.
Men man vet aldri, mye kan selvfølgelig skje, og man kan sjeldent si aldri, det har jeg lært.
Ihvertfall det vi måtte ta hensyn til var min første sønns alder, han er 14 år nå, jeg ønsket at han ikke skulle være for gammel den dagen han skulle få et nytt søsken. Samme gjalt andremann, han bli 4 når 3djemann kommer, det er en fin aldersforskjell.
Så var det min alder, jeg blir 33 år og kjenner at det passer nå, jeg ønsker ikke å være den eldste moren i klassen til barnet mitt. Og jeg ønsker å jobbe, og konsentrere meg om det, jeg har jo planer om å ta videreutdanning om en stund også :)
Og jeg er jo ferdig til sommeren med sykepleieutdanning og kjenner at det skal bli herlig å ha litt "fri" etter det, jeg er ganske sliten nå.

Så alt i alt så er det nå det passer.
Men hadde jeg visst alle de uforutsette tingene som skulle hende denne høsten, hadde jeg nok tenkt meg om to og tre ganger på om dette var lurt.
Men slik er det ALLTID, det er de uforutsette tingene som kan gkøre det vanskelig.
Jeg hadde regnet med at jeg skulle bli dårlig, det var med i planen, men jeg vistte ikke at jeg skulle bli så dårlig som jeg faktisk er. Nesten siden jeg fant ut at jeg var gravid i septmeber, har jeg vært dårlig, og jeg har kastet opp flere ganger til dagen, noe jeg bare har gjort sånn av og til i mine forrige svangerskap.
Men jeg har funnet en rytme i oppkastsekvensene også, det er alltid mellom 10-12 på dagen, og 22-24 om kvelden (som regel), og da går det ann å planlegge dagen... Litt.

Så er det astmaen min som er helt på tur om dagen, og siden jeg er gravid kan jeg ikke ta all medisin som finnes på markede, mye astmamedisin er forsterskadelig, og det er selvfølgelig den medisinen som hjelper på min astma.
Det er ganske frustrerende.
Så jeg lever på minimum av luft nå og dette gjør meg veldig sliten, det sier seg selv at jeg blir veldig trøtt når ikke kroppen får optimalt med oksygen. Men jeg klarer meg, og i morgen skal jeg til lungespesialist for å bli satt på andre medisiner. Siden jeg er over 12 uker nå og babyen er over den mest kritiske fasen, mener legen at NÅ må jeg settes på noe sterkere medisiner, sånn at jeg kan fungere, og viktigere, at jeg ikke får så store anfall at det blir en fare for liv, for begge.

Jeg skulle ønske at dette kunne vært et udelt lykkelig innlegg, men det er ikke det.
Misforstå rett, jeg er overlykkelig for å være gravid og gleder meg som bare det til å strutte med mage og fødsel osv, ja jeg gleder meg masse til fødsel, det er jo noe av det største en kan oppleve.
Men det som er så vondt oppi alt dette er alt det som har plaget hele høsten, jeg har nevnt litt om sykdom, men det er ikke bare det, vi har det ganske vanskelig i familien om dagen, noe som er bgunnlaget for mye av det vonde som skjer rundt meg og med meg.
Og når jeg er så sliten av alt, så er skolen vanskelig å mestre om dagen, alt er et salig rot, og jeg må holde tungen rett i munnen, hver dag, for å komme meg gjennom hverdagen.
Jeg orker overhodet ikke være sosial, jeg klarer ikke snakke i telefonen en gang, det krever så mye av meg, en sånn en liten ting.. Jeg jobber inntenst med meg selv, hver dag, for å mestre hverdagen som student, som tobarnmor, som student i praksis, som samboer... Som venn, som barnebarn til syke besteforeldre, som gravid, som syk, som deprimert, som en person med konstant dårlig samvittighet for ting jeg gjør, men mest for de ting jeg ikke gjør, de ting jeg ikke makter.

Mn jeg er gravid, det er et stort lyspunkt i alt det mørke, og jeg gleder meg hver dag over dette.

mandag 14. november 2011

Jeg skal nok ikke bli hjemmesykepleier nei


Nå har jeg vært akkurat to uker i min siste praksis (hvis vi ikke teller med den valgfri praksisen som avslutter hele utdanningen).
Jeg er i hjemmesykepleien, og kan for første gang si at her vil jeg ikke jobbe.
Og det er ikke det at jeg ikke VIL jobbe her, det er faktisk det at jeg ikke KAN.
Og akkurat nå i disse dager så gir den innsikten meg en god del ekstra stress.
Ikke fordi jeg ikke kan jobbe der i framtiden, det er jo noe jeg syns er helt ok å ha funnet ut, men fordi det byr på store utfordringer i hverdagen min om dagen... SOM om faktisk jeg trengte flere utfordringer nå :)
Men en kommer vel styrket ut av det meste, om en ønsker det.

Jeg har vært veldig syk denne høsten. Jeg var så uheldig å få en virusinfeksjon i lungene,denne har vart helt siden jeg begynte på skolen igjen, så å si.
Siden jeg har en svært komplisert astma, slo virusen ut lungene mine slik at jeg nesten ikke klarte å puste. Og når kroppen får lite oksygen blir man utrolig fort sliten, så det er ikke noe overskudd å gå på om dagen. Alt er tiltak. Jeg vil bare sove.

Forrige praksis gikk bra, men jeg var veldig sliten.
Dennepraksisen går ikke bra, og jeg vurderer permisjon hver bidige dag.Noe som hadde vært et stort nederlag for meg, jeg tror nesten det er noe av der aller verste jeg kan tenke meg akkurat nå. Jeg er så målbevisst og har så høye forventninger til meg selv at det rett og slett ville vippet meg av pinnen oppi alt styret rundt meg nå.

Jeg er på bedringens vei, det er ganske herlig, men lungene mine er svært sårbare. De tåler ikke store anstrengelser, de tåler overhodet ikke å bli utsatt for ting jeg ikke tåler, astmaen slår faktisk ut bare jeg går forbi noen som røyker om dagen, eller bare sønnen minklapper en katt så ligger jeg strøken i flere døgn, jeg skulle nesten vært i isolat så ille er det.
Til vanlig er ikke dette noe stort problem, bare jeg ikke kjøper meg katt eller hund eller røyker selv så klarer jeg meg, men nå er jeg ultrasensitiv.

I hjemmesykepleien er det mye farting, det er inn og ut hjem og bil, kulden i seg selv og anstrengelsen av alle trapper er skikkelig problematisk for meg om dagen.
Men det aller verste er dyr og røyk. Til vanlig kan jeg selv kjenne hvordan jeg hardet og setter fintmine egne grenser. Har jeg en dårlig dag, går jeg ikke til noen som har hund, men kan fint gå der er det en god dag. De som har katt kan jeg aldri gå til, om jeg ikke har et stort ønske om å bli syk. Røyk er også en slik ting,jeg kan som regel stå ved siden av noen som røyker, men ikke være inne der noen røyker.
Svært mange av dem jeg går til, røyker, noen har også dyr.
Jeg slipper helt å gå til dem som har dyr, men det er verre med røyk.
Jeg går til dem som ikke røyker, eller som røyker lite, men noen ganger har de besøk av noen som røyker, det kan ikke jeg kontrollere, og jeg kan ikke snu i døren.
Det er skikkelig frustrerende og det er helt vilt pyton å være så sårbar.

Astmaen min er av den sorten at nesten ikke noe medisin fungerer på meg,noen fungerer for å holde den i sjakk, men lite virker mor akutte anfall, og jeg er på vippen til et alvorlig anfall hver dag. Noen som vil resultere i et opphold på sykehuset.
Jeg kan si dette, fordi jeg kjenner min egen sykdom bedre enn noe lungespesialist noen gang kan drømme om å få kunnskaper om, etter å ha hatt den hele livet.
Og nå jeg sier jeg er bekymret, så er det ikke grunnløst.
Dette er ikke ment som syting, det er ment som en forklaring på noe av det som uroer meg om dagen, noe av det som gjør hverdagen min ekstra tung.

Så jeg vet med sikkerhet at jeg ikke skal jobbe i hjemmesykepleien.
Selv om jeg for det meste har gode dager, har jeg dager hvor jeg er veldig sårbar og lett blir syk. Hadde jeg jobbet i hjemmetjenesten, hadde jeg hatt stort sykefravær, det ønsker jeg.

Jeg håper bare jeg klarer å komme gjennom denne praksisen. Både praksishverdagen i seg selv, og alle oppgavene som følger med, for jeg er ekstra sliten om dagen, jeg må faktisk sove mye for å klare hverdagen nå, så oppgaver er en stor utfordring i seg selv.

fredag 4. november 2011

Ny serie: Vampire Academy

Nok en serie om vampyrer, det kom vel som en skikkelig overraskelse at jeg leste den også?

Vampire Academy serien er en relativt liten serie, den består av 6 bøker.
Jeg har nå lest 4 av dem, og kan derfor få god for at dette er an ganske bra vampyr serie, og relativt anderledes enn mange andre.
Relativt... Det vil si, det handler fortsatt for det meste om unge mennesker (vampyrer?) som skal formes til å bli voksne selvstendige individer. Det handler om vampyrer, og handlingen finner sted på en skole... Det er mange serier som gjør det.
Men her stopper likhetene også

Nå har jeg lest det jeg har kommet over om vampyrer nesten siden jeg lærte å lese for snart 1000 år siden, og jeg merker stor forskjell på hvordan historiene blir fortalt, hvordan vampyrer blir framstilt osv.
Før var vampyrer så å si udelt styggevesener, nå er de utvilsomt blitt en stor litteraturkilde til romantikk, Vampyrer er blitt sarte, romantiske vesener, hva litteraturen gjelder, de "gode" vampyrene jobber ,ed seg selv for å være reale mot vanlige dødelige, eller det rett og slett er en synd å være med mennesker i det hele tatt, enten romantisk,eller som matkilde..
Jaja, det var nok om mitt syn og tanker på denne litteratursjangeren.
____________________________________________

Hdlingeni vampire academy er lagt til St.Vladimirs skole som utdanner vampyer og deres "livvakter".
Ja her må vampyrer ha livvakter, de snille vampyrene må ha livvakter, mot hvam andre enn de onde vampyrene?

Moroi- Dette er de gode vampyrene, de blir født. Det går ikke an å lage en moroi, du må bli født av en moroi mamma og en moroi pappa. Du har som moroi et helt vanlig langt liv, hvis du selvfølgelig ikke blir drept før du blir gammel. De blir ikke unaturlig gamle, de er som oss.
Moroier er mer eller indre utseendemessig som våre idealer, skjønnhetsidealer. De er høye og slanke, kvinner har sjelden store bryster, og menn sjeldent mye muskler. De er lett bleke, men tåler små mengder sol, men kan aldri være så lenge i solen at de får særlig god farge.
De lever sitt liv om natten.
De er delt inn i kongelige moroier, og ikke kongelige. De er 12-14 kongelige familier (kogelige etternavn) som er vesentlig mer verdt enn de andre. De får flere gode enn de andre, som blandt annet flere livvakter (som det er mangelvare på) mens ikke kongelig gjerne ikke får livvakter i det heletatt, noe som selvfølgelig ikke er bra.
Moroier hart også magiske evner som bunner ut i elementene, vann, luft, jord og ild. Alle moroier har et element som de spesialiserer seg i etterhvert. Men, det brukes bare til "kos", ikke til selvforsvar eller styggedom.... Ja, de er rett og slett helt hjelpesløse, i og med at de ikke kan sloss verken med muskelkraft eller magi.

Dhampir- Dhampirer er moroienes livvakter/vokter. De skal i følge gammel skikk, ofre sitt eget liv til fordel for moroien de vokter. Dhampirer er tydelig mindre verdt, men moroier klarer seg aldeles ikke uten dem, dette er ikke samtaletema, bare dypt innprintet i alle. Dhampirer kan ikke få barn sammen, de kan kun få barn med moroier, noe som i seg selv ikke er liv laget. Moroier har ikke forhold til Dhampirer, det er bare fy. Ja de kan hygge seg, men thats it. Dette går selvfølgelig ut over de kvinnelige Dhampirene som blir brukt av de mannlige moroiene for en hyggestund. De blir gravide og vips de må velge, barnet eller framtiden som vokter? EN dhampir som velger å ta seg av barnet sitt blir sett ned på, som i VIRKELIG sett ned på. Men så kommer vi stadigtilbake til det at det kun er dhampirer som kan beskytte moroier, og da må de reproduseres... Aner man et slags opprør her tro?
Det er selvfølgelig få kvinnelige Dhampir voktere. Men de finnes så absolutt.
Noen av dem som får barn, velger å fortsette som voktere, det er så dypt i en Dhampir å være vokter, at muligens det overskygger et naturlig morsinstinkt hos noen?
Dhampirer er anderledes utseendemessig enn moroiene, mennene er større, muskelmessig, kvinnene også, de er bygget for kamp kan en si. Kvinnene er langt mer formfulle, noe som moroiene missuner til de grader.. Og dette er ofte grunnen til moroienes veentyr med dhampirene, need I say more?
De er sterke, de er raske,de har reflekser og reaksjonevne som er helt syk, de er oppofrende og utslettende, de er perfekte voktere...

Strigoi- Det ligger vel i navnet at dette er badas vampyrer, det ultimat onde. Og det er disse moroiene trenger dhampirenes beskyttelse mot. De er onde, de er sjelløse, de er 100 ganger sterkere enn dhampirer, noe som vil si at moroier ikke har en sjans. Til motsetning fra moroiene som blir født, blir strigoiene skapt, laget, akkurat som standard vampyrer fra de gamle vampyrhistoriene. Eneste forskjellen er at det er to måter å bli strigoi på, du kan velge det selv, eller du kan bli lagt til en mot din vilje. Jeg vet ikke hvem som er verst.
Bare en moroi kan velge å bli strigoi av egen fri vilje. Moroien må da ha et ønske om dette, og det å ha et ønske om å bli det er rimelig spesielt,siden strigoi er pur ondskap og sjelløse vesener som kun lever for å drepe mennesker, dhampirer, men aller helst moroier. De blir sterkere av å drikke moroiblod.
For å bli strigoi må en moroi drepe en annen ved å tømme det for blod.Til normalt drikker moroiene små, små mengder blod fra mennesker. Strigoier drikker alt.
Den andre måten er hvis en strigoi tømmer en for blod og gir blod tilbake, standard.
Det er oftest moroier som blir strigoier, men også mennesker og dhampirer blir strigoier.
Det sier seg selv at dhampirer blir de beste strigoiene, de er sterke og nesten uslåelige fra før av, gang dette med 100...
Strigoier er enkle hjerneløse vesener som raver rundt alene, med kun et mål, drepe.
Hva skjer når de begynner å samle seg i flokk med et mål, drepe moroier? Hva skjer da? Hm, ja det er jo bare å lese å se.


Hovedpersonen i serien heter Rose, hun er dhampir, og hennes beste venn er Lissa,som er en moroi prinsesse, den aller siste i Dragomirslekten, og derfor erdet enormtviktig at hun blir voktet best mulig. Rose skal bli Lissas vokter når de er ferdig utdannet.
De var foreldrene til Lissas ønske, og det bør respekteres.
De to jentene har en veldig spesielt bånd, noe ingen har hørt om tidligere, og noe som jentene prøver å holde skjult. Rose kan føle Lissas følelser, spesielt redsel. Hun kan til og med se ting ut fra Lissas øyne, ved forflytte sin etanker inn i Lissas hode... Uansett hvor i verden den ene eller andre måtte befinne seg så kan alltid Rose ense hvor Lissa er...Er ikke Rose den beste cokterfor Lissa så vet ikke jeg.
Problemet er bare at ingen vet om det, og Lissa er i enorm fare, noe som setter Rose i storstor fare for til enhver tid å bli utvist fra skolen, og aldri bli vokter, noen gang... Fordi hun slipper alt hun har til enhver til, for å beskytte Lissa mot farer ingen andre vet om, hun bryter regler på regler gang etter gang.
Til slutt har de bare et valg, flykte fra skolen.
Og det er her historien begynner.





tirsdag 1. november 2011

Siste måneden i leiligheten

November er siste måneden vår her, det er så herlig!!!!!
Jeg kjenner jeg har begynt å flytte mentalt allerede.
24 november flytter vi ut og inn til mamma for en periode til vi overtar huset ett før jul.
Vi overtar 19 desember, men jeg tviler på at vi kommer til å sove der den første natten, det er mye som må på plass, mye som må flyttes, og mye som må kjøpes... Blant annet senger og sofaer.
Jeg er rimelig lei av leiligheten nå, men det er sikkert fordi vi skal flytte, for jeg var egentlig ikke å lei før vi kjøpte hus, men det var vel fordi jeg ikke hadde noe valg.

Bare et lite geledeinnlegg :)

mandag 31. oktober 2011

Halloween blir bra... Neste år.

Har ikke blitt mye halloween her i hus. Har vel strengt tatt ikke vært noe blodfan av disse importerte skikkende.
Men jeg ser ungene koser seg, og det er vel bra det? Eller?
Vi bor jo fortsatt i vår lille leilighet, så her kommer ingen kids til.
Men i år var mini og jeg hos mamma, og da fikk han med seg alt styret,og han hvinte av fryd når det ringte på døren.
Jeg sa han var for liten til å gå rundt i år, men neste år, når han blir fire år, så sa jeg at da skulle vi stelle i stand noe halloweensparty, da kunne han ta med seg tante Evy å gå runden ;)
Så skulle vi lage til ordentlig hjemme.
Jeg eeeelsker jo å kle meg ut, så neste år skal jeg være forberedtpåungene som lusker halloweenkvelden, jeg skal jammen gjøre det så bra at jeg skal skremme vannet av alle som ringer på sånn at jeg må kaste godteriet etter dem i det de løper fra huset, mens jeg selvfølgelig ler en ond hekselatter.. Jeg er god på det :D

Nei gleder meg til neste år, DA skal jeg være forberedt da, med kostyme, heksesuppe, godteri og hekselatter.

lørdag 29. oktober 2011

Provoserende:Voksne som belærer voksne

Det er noe av det mest provoserende jeg opplever, når andre voksne prøver å belære meg, eller andre jeg er med.
Det er provoserende og rett og slett ufint.
Uansett hvorfor du måtte finne det viktig å belære et annet voksent menneske, så for alt i verden, tenk over hva du sier!

En slik situasjon kan si noe om den som blir belært, men enda mer om den som faktisk føler den MÅ lære dette andre mennesket noe.
Å belære, som i å heve seg over et annet voksent individ og fortelle dem hva du mener er riktig eller galt i en situasjon, er ut ifra min mening en hersketekninkk.
Det får den andre til å virke veldig liten. Og hva er det i denne situasjonen som gjør at nettopp du føler du har rett, og den andre feil?
Eller går det på oppdragelse kanskje?

Jeg snakker ikke her om å gi et råd (selv om å få et råd uten å ha bedt om det kan være provoserendes nok det også), eller vennlig hinte om noe, eller si noe på en fin måte.
Jeg snakker om at du hever deg over meg og snakker ned til meg som om jeg var et barn.

Jeg anser meg som et normalt, høflig menneske, men av og til kan det glippe for alle.
Det er ganske provoserende når mennesker du ikke kjenner belærer,men når de du kjenner, litt, begynner med dette, da koker det hos meg.
De som tror de kjenner deg litt, men egentlig ikke.
Mennesker som er virkelig nær, skal ikke belære, de skal hinte, eller si ifra på en fin måte, det er helt ok, og akkurat sånn det skal være.

Ukjente som driver med dette føler gjerne at de er bedre enn andre, eller de virkelig tror at du trenger å settes på plass, eller for alt i verden.. Lære noe.
Men nå de som kjenner deg litt gjør dette, ja da blir det en litt sånn voksen utgave av sandkasselek "min far er sterkere enn din far", noe som var blodig alvor når du var 4 og kompisen din trodde han hadde den sterkeste pappaen, når VISSTE at din var den beste...

Nå pleier ikke jeg bli belært, men jeg provoseres nok de gangene jeg blir det.
Tenk hvordan du sier noe, ikke lat som den andre er et barn, snakksom det er en annen voksen, tenk om det hadde vært greit om noen snakket slik til deg først, hvis det ikke var greit og dette er en person du ønsker å være venn med, omformuler, hvis du absolutt må få fram poenget ditt.
Hvis du absolutt ser det nødvendig.




fredag 28. oktober 2011

Det suser og går...

Sommeren er ugjenkallelig over, høsten allerede godt i gang, ja det er jo bare 8 uker til jul, tiden suser og går, som den alltid gjør.

Jeg har virkelig gruet meg til denne høsten, ting har vært for stritt, og jeg visste det ville bli det, men jeg visste ikke hvordan det ville bli.
Jeg er, og har vært hele høsten og slutten av sommeren for den saks skyld, i en nummen tilstand.
Jeg har aldri vært akkurat her tidligere, jeg følger ikke mitt vanlige mønster.
Etter alt p dømme, så skulle jeg vært i en bølgedal nå, jeg skulle vært deprimert, jeg skulle vært hos legen min og vært fortvilet (Noe jeg har vært tross alt), jeg skulle følt at livet var dritt og ingenting ga meg noe, en tilstand jeg egentlig befinner meg i nå, men uten brodden... Jeg er ikke deprimert, det er noe som holder igjen. Og det bekymrer meg, for jeg vil bare bli ferdig med det, og komme meg videre, bearbeide det.

Jeg har faktisk måtte ty til tidligere pensum, nemlig alle psykologibøkene jeg har fint oppstilt i hyllen.
Og jeg har funnet svaret.
Jeg er i en krise, en ordentlig krise.
Og det er mange grunner til dette, det er ikke en enkel krise, den er veldig sammensatt.
Men jeg viser tydelig tegn på en krise.
Jeg pleier ikke akkurat å være i en krisetilstand, men jeg har vært der før, feks da pappa fikk hjerneslag , eller etter jeg ble voldtatt.
Men jeg reagerer anderledes nå enn tidligere, jeg har opplevd mer, jeg takler hverdagen, i motsetning til de andre gangene, bortsett fra det så kjennes det rimelig likt ut.

Jeg har klart å komme meg gjennom alt jeg burde, jeg har bestått kirurgisk praksis på gynekologisk kreftavdeling, med veldig gode tilbakemeldinger, noe som gjorde godt.
Hverdagen takler jeg også, utagerende tenåring hvor grensesetting er i hovedfokus, det tapper for krefter, så jeg sover unormalt mye, eller for det meste trenger jeg bare ligge på rommet å ikke tenke.

Men, jeg kjenner jeg ikke er klar for en ny praksis nå på mandag, jeg er stort sett ikke klar for noe, men jeg må bare hoppe i det, og det går som regel bra.
Oppi alt dette er jeg veldig fokusert på målet, nemlig å bli ferdig utdannet til sommeren, og det SKAL jeg få til, bare så det er sagt.

Så nå tar jeg sats, og hopper inn i ny praksis,med nye forventninger og krav.
Det kan lett gå godt :)



søndag 23. oktober 2011

Livet med en tenåring er jammen meg ikke LETT!

Jeg har gått og ventet på dette helt siden gutten min var liten.
Tenårene.
Jeg trodde jeg var forberedt, men hvem kan egentlig forberede seg helt på noe slikt?
Det er som å ha en levende tornado i hus, som sprer edder og galle og klær og søppel der det måtte passe, og helst der det ikke passer.

Mamma sa til meg da jeg var ungdom på mitt verste, og ja, jeg var ganske vill, jeg gjorde mye dritt, hun sa ihvertfall "Lene, en dag vil du få igjen, en dag vil du ha en tenåring i hus, og jeg håper du vil få igjen når den dagen kommer."
Hun har nå i seinere tid sagt at hun ikke ønsket at det skulle bli såååå ille som det faktisk er nå.

Jeg vet at foreldre er en prøvelse for ungdom, men det er jamme meg andre veien også.

Jeg husker også at jeg snakket med gutten min da han var rundt 8 år, jeg fortalte ham om det å komme i puberteten, det å løsrive seg, ønske å stå på egen bein, samtidig som du trenger virkelig foreldrene dine, på en helt annen måte enn før, jeg fortalte han at den dagen kom han til å synes at vi som foreldre var de teiteste på hele kloden... Den gang fortalte han meg med tårer i øynene, at DET kom aldri til å skje.
Joda sa jeg, det skjer alle, det er helt naturlig.

Dagen kom raskere enn jeg ante.
Det første hintet fikk jeg midt under heftigste eksamenslesning i fjor.
Herre fred, det var ikke bare bare, å sjonglere eksamensforberedelser og prepubertal gutt, og passe på at alt ordnet seg.
Alt ordnet seg, jeg kom godt ut av det med begge deler.
Men, jeg fikk virkelig kjenne på hva som ville komme.
For eter dette har det bare bygget seg opp, jeg ve ikke om klimakset er nådd, men tviler sterkt på det.
Men jeg/vi kan jo håpe.... Men han er tross alt BARE 14 år, hav er det i den pubertale sammenheng? Pffff....

Hverdagen som gikk noenlunde greit før, er blitt en kamp fra morgen til kveld.
Med tenåring i hus, er det kraftig inskrenkning på "voksentid", altså tid en får for seg selv til å puste ut når barna er i seng.

Alt er en kamp med ham:
-Stå opp
-Spise
-pusse tenner
-pakke ransel
- OPPDRAGELSE
-Få avgårde til skolen
- Trening
-Middag
-Lekser!
-TV/data
-LEGGING!

Jeg føler alt jeg gjør er å kjefte og rope fra jeg drar han opp om morgenen, til jeg beordrer ham i seng.
Jeg er blitt en nazi mor jeg selv hadde hatet.
Men alt, for en ting, jeg er glad i ham, jeg vil ham det aller beste.

Det er viktig å gjøre lekser, å få i seg mat er viktig, sove er kjempeviktig, trene... dusje, passe språk bruk, være snill med søsken, være høflig mot voksne..Og andre barn... Ikke røyke, det er er FARLIG, ikke drikke... DU er FOR ung, null kontroll... FARLIG.....
GAAAADDDDD!!!!! ER det mulig?
Altså, er det mulig å være så teit mor, og samtidig være SÅ teit ungdom... Jeg ser begge, han ser bare en side. Jeg ser jeg er teit, han ser KUN at jeg er teit.

Egentlig har jeg mer enn nok med å dra min egen rompe gjennom skole nå, men jeg må dra ham gjennom det også.

Herrefred.... Min lille gutt begynner å bli stor, og han trenger meg mer enn noen gang. Men det ser han ikke selv, før han selv er blitt stor :)



onsdag 19. oktober 2011

En mildt sagt pinlig opplevelse..





Det er mange år siden denne hendelsen, jeg var vel i begynnelsen av 20 årene den gang.
I dag ler jeg selvfølgelig av det hele, men det var som overskriften sier, en mildt sagt pinlig opplevelse.

Det var sommer, tidlig sommer, det var varmt, jeg var sammen med min nye kjæreste og kompisgjengen hans i byen.
Vi satt og hadde en utepils sammen med tusen andremennesker.
Det var sånn typisk første solsteik,så ALLE skulle sitte der og ha en utepils, plassen var inngjeret og det var vakter.
Flott det.

Jeg satt der og tenkte på mitt og var vel egentlig ikke helt med i samtalen. Det var første sommeren jeg var sammen med den nye kjæresten min (en eks i dag), og vi følte vel egentlig begge at vi var mer venner enn kjærester... Men nok om det.

Det som skjer så, er at jeg spotter en type jeg kjenner igjen. Det var en jeg hadde et av mine få one night stands med, og det rett før meg og kjæresten ble sammen.
Jeg lurte alltid hva som hendte der, vi hadde hatt litt kontakt, men plutselig så bare ebbet det ut i ingenting, av noe jeg tror var en stor misforståelse... Vel, jeg spottet ihvertfall denne typen.
Jeg fikk litt kriblinger i magen, jeg hadde ikke sett ham siden tidlig det året, og hadde alltid lurt i ettertid, jeg husket ikke etternavnet hans, eller telefonnummeret.
Jeg lot ham bare gå og merket meg ikke videre med det, jeg satt jo der med KJÆRESTEN min for guds skyld..
MEN, etter en stund så går han forbi enda en gang.
Han kunne vel egentlig ha gått forbi så mange ganger han bare ville uten at jeg hadde gjort så mye ut av det, hadde det ikke vært for at jeg nettopp hadde lest en bok, "den niende innsikt".
En alternativ bok om meninger med livet. Det fnnes forskjellige innsikter vi mennsker skal oppnå og Jaddijaddi, den ene innsikten som trigget det hele her, og lett påvirkelig som jeg sikkert var.. Var den at hvis du så en person du ikke hadde sett på lenge, gjerne helt uventet, så var det en mening med det, og du burde ta kontakt, hvis du unnlot å ta kontakt, og personen dukket opp en gang til, ja da VAR det virkelig en mening med det og du burde virkelig ta kontakt.

Jaja tenkte jeg, og her er det vel en av mine heller korttenkte tanker som fører til handlinger, var det handle uten å tenke? Nei, egentlig ikke det heller.
Jeg fikk det ihvertfall for meg at jeg MÅTTE snakke med ham, det var jo en mening med det.
Men saken var det at han var på full fart bort fra der jeg oppholdt meg og jeg måtte mellom alle bordene og rundt,tilbake for å komme ut.
Jeg hadde jo ikke tid til det...
SÅ det jeg like godt gjorde,var at jeg slengte meg over gjerde, det var mye raskere, hvis ikke kunne jeg risikere at han forsvant, og jeg trodde ikke jeg ville finne ham igjen.
Jeg feilkalkulerte nok grovt,eller beina mine var forkorte, for i det jeg steppet over gjerde, så dro jeg like godt hele gjerde med meg,HELE gjerde, rundt HELE uteplassen, mennesker datt overende og jeg lå nesegruss og paddeflat i asfalten.
Jaja, det var jo bare å løpe avgårde, så jeg i det minste rakk å finne typen.
Men jeg kom ikke av flekken, en av vaktene holdt meg igjen, dro meg på innseiden og rettet opp gjerdet, ved hjelpa av de andre vaktene.
Han så innmari stygt på meg og sa ganske klart i fra, ville jeg ut. måtte jeg gå rundt.
Mange lo, og jeg var ganske så varm i toppen, gjengen til typen min bare glanet på meg og lurte veldig på hav jeg dreiv med... Jeg lurte vel egentlig selv også.
Jeg gikk aldri rundt,og jeg fant aldri han typen, har aldri sett ham siden faktisk.

Jeg fant vel egentlig ut ganske greit at det var ikke noe mening i det der..... Eller?


tirsdag 18. oktober 2011

Jeg føler meg som en dårlig venn...






Ja, jeg føler meg som en virkelig dårlig venn for tiden...
Det er så mye som skjer i livet mitt for tiden, så mye som trenger fokus, at jeg rett og slett ikke har tid til å pleie vennskap.
Jeg har ikke tid, og ikke ikke overskudd.
Slik hverdagen min er om dagen, så klarer jeg akkurat å holde meg fast i svingene,og da er det praksis, studiet og alle nærmeste familie som har vært det jeg må ha fokusert på.

Imellomtiden har livet gått sinn vante gang, mennesker rundt meg lever livet sitt, hver dag, mange av disse menneskene er venner av meg, noen av dem er nære venner.
Noen av disse vennene har opplevd ting selv, som jeg gjerne skulle tatt del i, noen ting vet jeg om, det har såvidt streifet meg, mens andre ting finner jeg ut lenge etter at det har skjedd.
Det trenger ikke være store ting, heller ikke alvorlige ting, noen er triste, noen er glade, men det er hendelser jeg ikke har klart å ta del i.
Jeg har ikke klart å være den vennen jeg burde være.
Jeg går glipp av bursdager, fødsler, meldinger som blir sendt meg får gjerne ikke svar. Telefonen er ofte avskrudd, eller jeg svarer ikke, og jeg klarer ikke ringe opp igjen.
Jeg er blitt en huleboer, en eremitt som bare vil være for meg selv. Som ikke makter selskap, som ikke makter kontakt,som ikke makter å være en venn..

Dette beklager jeg.
Til alle som har hatt bursdag, gratulere på etterskudd.
Til alle som har sendt melding og ikke fått svar, jeg beklager, mange av dere vet ikke at noe er galt engang. Andre er gjerne bekymret,men det går bra, jeg lover,det går framover.
Det samme gjelder dere som har ringt, og jeg ikke har ringt opp... Jeg klarer ikke å snakke med noen.

Jeg har dårlig samvittighet fra de som virkelig har trengt meg, men jeg har ikke hatt overskudd til å hjelpe. Men jeg prøver.
Jeg vet at mine næreste venner er bekymret for meg, og jeg er evig takknemlig for deres støtte.
Til og med de har merket at jeg helst bare vil være helt for meg selv.
Jeg går snart på veggen, det er sant, jeg kjeder meg, noe vannvittig,men jeg har ro rundt meg, og det er det jeg trenger.

Jeg trenger bare litt tid, jeg lover. Litt og litt så kommer jeg meg.
Heldigvis er det mye positivt som skjer rundt meg også, det holder motet oppe.
Egentlig er jeg bedre, men jeg forbereder meg på en uke på skolen, hvor det sikkert kommer spørsmål, jeg må lære meg å si at jeg ikke ønsker å snakke om ting, dette er nytt for meg, men jeg har øvd meg litt :)

Jeg gleder mg til jul... Da har nok ting roet seg litt.











torsdag 13. oktober 2011

Er tankefull i kveld

Det har vært en ganske tung da i praksis i dag, det har egentlig vært rimelig tungt siden jeg begynte i praksis for snart 8 uker siden, men siste tiden har vært spesielt tung.
Jeg får høre om dagen at jeg ser sliten ut, av mennesker som nesten ikke kjenner meg en gang,men det er ikke rart, jeg er sliten.
Jeg er veldig flink til å skyve tanker bort,men tankene er også veldig flinke til å innhente meg. Men det er greit, så lenge det skjer når jeg er hjemme,ikke på jobb,eller ute blant venner... Som jeg knapt er om dagen uansett.

I kveld er ekstra tung, faren til mine tantebarn kremeres i natt, eller på morgenkvisten, norsk tid. Det er så tungt,for jeg kan ikke vær der for dem jeg kan ikke holde dem, klemme dem eller i det hele tatt være der, det er så vondt.
Dobbelt vondt, eller trippelt egentlig, de har mistet faren sin, det gjør meg så vondt, jeg kan ikke være der for dem, og de kan ikke være med familien sin, som er her hjemme.
De er i Thailand, de bor der, og jeg vet ikke når vi vil se dem igjen.

Dette er ikke lett, og det gjør ikke dagene letter.
I kveld er jeg veldig tankefull, hvis jeg sovner, kommer jeg sikkert til å drømme mye vondt,jeg gjør alltid det når jeg legger meg når jeg er sånn som dette.
Noe jeg har vært ofte nok i det siste.




søndag 9. oktober 2011

Når jeg skal bli ny på håret

Jeg begynner å bli ganske lei av håret mitt, har hatt samme hårfarge i snart 3 år. Lengden har klart variert, jeg vil jo ha det langt :) Så det vokser og vokser.
Jeg har tenkt mye på hvordan jeg eventuelt vil ha håret hvis jeg skal gjøre noe annet. Hårfrisyren er jeg ganske sikker på, fargen er jeg rimelig sikker på også, men det er mulig jeg forandret mening der, det er jo en stund til jeg vil gjøre denne forandringen, så mye kan skje. Tenker neste sommer en gang.

Frisyren skal være en lang bob, like lengder, men veeeldig tynnet/hakket i tuppene, jeg vil ha det skikkelig flisete, ikke noen form for rett kant, er lei av rett kant, hadde det ganske lenge før jeg begynte å spare.
Jeg har lagt ved tre bilder av lignende frisyrer, men ingen av dem er egentlig i nærheten av den jeg ser for meg.
Den på bildet under er for kort, men det er slik jeg ønsker at tuppene skal være.

På bildet under her, er lengden fin, men det er for mye lugg, og håret er altfor oppklippet og for uttynnet.
Men lengden er fin :)
Nicole Richie er super lekker på håret på bildet under. Det er ganske likt denne firisyren jeg har lyst på, med litt mindre pannehår. Og bittelitt kortere.




Fargen tror jeg vil være en blanding av den lyse lilla og den hvite. Eller så blir det en mørk lilla, eller en lekker tyrkis..Som forsvant fra hele blogginnlegget, og jeg gidder ikke hente den inn på ny.. Blæh.
Vi får se hva det blir til.
I mellom tiden sparer jeg mine røde lokker...

lørdag 8. oktober 2011

Noen nyttige lenker, nå når det nærmer seg jul


Det nærmer seg jul, det er faktisk bare 11 uker igjen til selve julaften i dag, det er ikke så lenge, hvis du tenker etter.
Jeg pleier alltid å væretidlig ute, i år er jeg litt seint ute, men jeg har kjøpt 4 gaver, så det er da noe.
Bare ca 10 igjen nå.
Jeg vet at det blir travelt mot jul, derfor prøver jeg å gjør unna mest mulig før desember måned er her. Men litt julegaveshopping i desember blir det alltid, det er jo litt kosen med jul.
Nå ville ikke jeg skrive et langt innlegg om jul, jeg ville bare dele noen nyttige lenker hvor det potensielt kan finnes en julegave eller to :D

Finerammer.no- Rammer er alltid en hit, ihvertfall hvis du kombinerer det med et flott bilde inni. Her finner du alle slags rammer, til en ikke altfor dyr peng, så slipper du tråle butikker rundt for å lete.

Coolstuff.no- Faktisk en ganske cool nettside. Her kan du velge kategori,hvem kjløpe til, prisklasse, alder.. Og som nettsiden sier, coolstuff.

Spreadshirt.no Her kan du få t-skjorter, gensrer, bodyer til babyer, capser, morgenkåper osv med det trykket du måtte ønske. Bilder og skrift velger du selv. De har et enormt utvalg av alt mulig. Verdt en kikk.

Levebrød.no gaver som gir mennesker et levebrød. Her kan du kjøpe en gave som hjelper andre mennesker. Gi bort en geit? En skolepult? Morsmålundervisning i eget hjemland? Og mye mer... Fra 50,- og oppover.

Reisegavekortet.no Hva med bidra til en ferie? Gavekortpå en ferietur er aldri feil :)

Sweetgifts.no Interiør. Ting til boligen, alt mulig i mer romantisk stil. Det er jo så inn for tiden. Alt fra skilt til å ha på veggen, tekst til vegg, dør knotter til større ting. Veldig fin side.

Bokkilden.no,skal du handle bøker, anbefaler jeg denne siden. De har et enormt utvalg!

cdon.com. For filmer og cder så er dette en super side, du finner mye her.

Superkul.no Her finner du det leter etter om det er drikkespill og moroting. Kostymer har de massevis av. En ganske bra side som er verdt et besøk.

Vistaprint.no Her kan du lage rimelige og bra kalendere og julekort og ganske mye mer. LIker godt denne siden.

Wishbox.no Her kan du skreddersy en gavepakke, en opplevelse. Det kan være så utrolige mye, det finnes foreløpig 3 kategorier,sportogspenning,skjønnhetogvelvære, kunstogkultur. Matogdrikke kommer snart. 3 forskjellige prisklasser. Spennende.

Æsj, ekkel start på dagen!

Jeg har vært skikkelig forskjølet i det siste, stemmen har vært helt fraværende til tider, nå er den tilbake, i en noe hesere variant enn normalt.
For ikke å snakke om alt snuen/snåtten/gørret i nesen!!!

Da jeg våknet i går var jeg helt tett, og jeg fikk bekreftet at jeg hadde snorket verre enn verst den natten, ja! Hva er det å vente med 1 kg snått i nesen?!

Jeg kravlet meg ut til badet for å kvitte meg med alt i som hadde samlet seg i nesen iløpet av natten.
Og da jeg hadde gjort det, gjorde jeg som folk flest, så i papiret, og ja, grønt, herlig,men det var ikke alt jeg fant.
For der fant jeg en EDDERKOPP!
Ikke en kjempe stor, men stor nok, og den skulle absolutt ikke være inni nesen min!


onsdag 5. oktober 2011

Jeg sliter

Jeg har ikke tid til å slite, men jeg gjør det.
Det er så mye fint som skjer rundt meg for tiden, men det hjelper lite når det negative, det vonde tar mesteparten av oppmerksomheten.
Det burde ikke være sånn, jeg burde stoppe opp, tenke på alt jeg har oppnådd, alt det fine som skjer, være stolt or det jeg har fått til,jeg burde le og feire.
I stedet så gråter jeg.
Jeg kan telle på en hånd de dagene jeg ikke har grått de siste 5 ukene.
Det er så tungt, og tyngre blir det før det, forhåpentligvis går over. Men når?

Egentlig så burde jeg sette alle kluter til for å bli ferdig med siste året av sykepleierutdanningen nå, jeg er ekstremt perfeksjonist når det gjelder studiet, jeg venter svært mye av meg selv... Det hjelper ikke akkurat på nå.
Jeg nærmer meg slutten av første praksisperiode nå, og burde være glad for at jeg er godt i gang, og snart skal over i neste fase, neste praksis...
I stedet måtte jeg ringe veilederen min i går og forteller at jeg gjerne ikke klarer alt jeg skal gjøre, halve samtalen bestod av at jeg gråt.
Jeg er utrolig stolt, det er utrolig vondt ikke bare å innse sine begrensinger, det er vondt å be om hjelp til noe jeg helt fint burde klare. Men jeg er strekt til det ytterste.

Nå tror ikke jeg at jeg ikke lykkes, men det er svært tungt, og jeg trenger hjelp. Ikke hjelp i form av medisiner, åååå nei, langt ifra, hjelp i form av veiledning til å nå det jeg skal nå.

Jeg har tatt av 12kg på to måneder, det er altfor mye, altfor fort.
Jeg ønsket å gå ned i vekt ja, men maks en kg i uken, maks 8 kg på denne perioden, jeg har gått ned 12... Det er ingenting fint med det.
Jeg har aldri opplevd å ikke kunne spise opp den maten jeg tar til meg selv, nå pirker jeg nesten bare i maten.

Men fortsatt så mener jeg at jeg ikke er deprimert, jeg vet hva deprimert er, jeg har levd i depresjon i flere år, jeg kjenner depresjonens natur, jeg er ikke der.
Jeg er nedfor, i grenseland, ja, jeg innrømmer at det er en hårfin balanse jeg går her.
Heldigvis og takk alle makter for at jeg kjenner meg selv så godt som jeg gjør, noe som gjør at jeg vet hva jeg trenger og hva jeg ikke trenger til enhver tid, jeg vet begrensinger, jeg vet hvem jeg skal ringe når, jeg vet når jeg ikke kan snakke med noen, jeg vet når jeg bør sove framfor noe, jeg vet at næring er viktig å få i seg, uansett om jeg ikke orker. Jeg er glad jeg kjenner meg selv. Og jeg er takknemlig for de nære jeg har, som bare vet at jeg kjenner meg selv så godt, som forstår at jeg sier ifra.

Jeg ser ingen umiddelbar løsning her, jeg ser heller ikke en langsiktig løsning engang, jeg håper bare på pusterom innimellom, som gjør det lettere å gjøre alt som må gjøres.

Selv om ting er tungt, ekstremt tungt, så finnes det absolutt lyspunkter. Men det som er synd er at disse ikke kan nytes i sin fulle rett. Men det kommer nok, bare vent.
En dag skal jeg fortelle om alt det positive, og en dag kan jeg gjerne også dele alt det som tynger nå, men nå er ikke tiden.
Jeg tar på meg en maske for de som ikke kjenner meg, ja jeg tar på meg en maske for de som kjenner meg godt også.

Tidligere innlegg om lignende ting

mandag 3. oktober 2011

To tårer

Jeg gråt to tårer for deg i går,
Jeg visste aldri jeg skulle gråte
for deg,
noen gang,
Men jeg gråt to tårer for deg
i går.

De var kalde,
de var varme,
de var bitre
og de var salte,
men mest av alt
var mine to tårer
dine

*Hvil i fred*

søndag 2. oktober 2011

Lammefrikasse med kjøttdeig

Jeg er veldig glad i frikasse, bådelammefrikasse og hønsefrikkase.
Noen ganger , når jeg ikke har så godt tid, lage jeg bollefrikasse, altså med farsedeig istedet for annet kjøtt.
Men det beste, enkle alternative syns jeg, er med lammekjøttdeig iblandet litt farsedeig (for å gjørebollene litt mykere).



OPPSKRIFT:
3-4 personer

1 pakke lammekjøttdeig
1,5 pakke farsedeig (kan sløyfes, men da blir kjøttbollene litt harde)
4 store gulerøtter
1 stor purreløk
100 g smør/margarin
3 ss mel (dette må du se an, du må mette smøret)
1-2 liter hønsebuljong.
1 ss sitron
salt og pepper
Så mye poteter du ønsker....

Skrellpotetene og sett dem på kok.

Smelt smøret og mett det med melet, rør deretter i buljongen/vannet med buljong i.
Ha i salt og pepper.
Ha i gulerøtter og purren i ønskelige bier, og la småkoke litt.
Bland lammekjøttdeig og farsedeigen og form til små kjøttboller, ha oppi sausen.
Til slutt har du oppi litt sitron,det blir friskere i smaken.
La koke til potetene er ferdig kokt.

lørdag 1. oktober 2011

Min siste dekor i denne leiligheten

Før visningen sist uke, valgte jeg etter mye tenking fram og tilbake, skal skal ikke opplegg, å faktisk henge dette veggklisteret på opp.
Jeg har hatt det liggendes en liten stund, planen var klar hvor jeg ville ha det, men så var det det at vi skulle selge leiligheten da, litt dumt å henge opp da, eller?

Jeg valgte til slutt å gjøre det, for helheten sin skyld. Inntrykket ville etter min mening bli finere på visnig, så jeg limte i vei, dagen før visning.

Jeg har faktisk bestilt en ny akkurat lik,denne skal selvfølgelig opp i huset når vi kommer inn dit.
Det koster jo ikke all verdens, 100lapp,rundt omkring på ebay,så klart,hvor ellers?
Tips til hvordan du finner dette på ebay her



Happiness is not having what you want, but wanting what you have.
Er ikke det fint?

Mye rart å finne i eggekartongen...

Jeg åpnet en eggekartong her en dag, og ble ganske overasket da jeg skulle kakke det femte egget (jeg laget pannekaker), det var jo hardt!
Jeg hoppet av refleks vekk, for jeg ventet et skikkelig råttent egg, eller en kylling (!) Jeg vet ikke hva jeg ventet, men ikke dette.
Egget var kokt!
Eller, jeg vet ikke hva, det hvite var helt hardt, men plommen var hard, men veldig kremet i konsistensen, jeg har i mitt eggelangeliv, aldri sett en slik eggeplomme.
Eneste jeg kunne tenke meg, var at nettopp dette egget var blitt liggende i solsteiken før det var lagt i pakken...
Men rart var det.

Jeg har vært ute for råtne egg før, men ikke mange ganger. Er de skikkelig råtne/gamle så er de helt vanndige og flyter utover alt! Og stinker verre enn verst!
Knuste egg har jeg også funnet, men dette er ganske normalt, derfor sjekker jeg alltid pakken i butikken.
____________________________________________

Jeg har lett litt etter rare egghistorier på nett:

*En som fant en golfball i kartongen
*En 7åring fant kylling i egget
* Fant egg INNI egget


fredag 30. september 2011

Kantareller!

Jeg tok med meg kidza på sopptur nylig, nærmere bestemt, kantarelltur.
Kantareller er det eneste jeg klarer å plukke,og samtidig vite at det faktisk er den soppen jeg er på jakt etter. Jeg tro ikke jeg kunne forvekslet den med traktkantarell engen, som er mer brunlig og ikke fult så markert trompethatt. Men traktkantarell er fullt spiselig den også, så det er ingenting farlig i å gå på kantarelljakt,kommer ikke hjem med noe fluesopp..Liksom.

Vi kjørte vell å lenge, før vi kom til en egnet plass å stoppe.
Oppsumert tur: Det var vått og glatt, vi møtte på mange sauer (jeg er sikker på at noen avdem vurderte å stange meg i baken), vi sklei i diverse skulte saubæsj (tuer,ruler,hauer?!?) VI klatret, vi rastet, vi FANT LITT sopp, vi gikk ble glodd på av sauer en gang til. VI reiste hjem.

Det var en flott tur, litt kort, men flott, det var såpass vått og slibrig at det var nok. Det er mange år siden sist jeg var på kantarelltur,men håper det ikke blir så lenge til neste gang

Jeg forvellet dem, eller steikte dem, før jeg frøys dem ned.
FØrst steikte jeg dem uten smør, til vannet piplet ut, så klattet jeg oppi litt smør og salt og pepper. Avskjølte og la den i fryseren.

(ps, jeg liker ikke kantareller, men det er kos med turen)

torsdag 29. september 2011

Da har vi kjøpt hus !!!!!

ette har gått fort!
Solgte leiligheten på onsdagen, og tirsdagen etter hadde vi jammen fått oss et hus :D

Men vi flytter ikke inn før rundt 2 januar,det er en god stund til, egentlig greit, da kan alt annet prioriteres.
En eneste er at leiligheten vår blir overtatt den 1 desember, så vi er husløse i julen.
Vi skal bo hos mamma den måneden, men det byr jo på litt problemer, men sånn er det å selge og kjøpe. Det er en sjanse å ta.
Og dette er ting som ordner seg når det nærmer seg.

Huset er på tre etasjer og er på 166kvm, + en garasje, wee!
Tomannsbolig.
Prisantydning var på 3 490 000,-, vi må ut med 3 680 000,-, vi var jo ikke eneste som ville ha huset :)
Godt fornøyd med dette :)
Det er 4 soverom og to bad, god stue og kjøkken med spisskammer.
Stor terrasse med en kjekk, spennende skog for kidsa.
Liten loftstue er det også, helt perfekt.

Det eneste jeg vil gjøre umiddelbart når vi flytter inn, er å bytte fliser på kjøkkenet, ellers kommer jeg til å gå i surr.
Flisene der var opprinnelig hvite, med noen fliser med kaffekopp/kannemønster på, dette likte visst ikke de som border nå... SÅ de malte de KNALL oransje, ugh.. Passer dårlig til kirsebærtre som ellers er på kjøkkenet.

Ellers så blir det vil litt maling og småplukk etterhvert, men ingenting som haster.





lørdag 24. september 2011

Bak øynene...

Morsomt med disse "facebook"testene, jeg tar de av og til,og ler litt for meg selv av diverse resultater.
Denne øye-testen syns jeg virket av de bedre.
Har sett resultaterandre har fått, og de passer bedre enn mange andre tester.
SÅ her er den, om noen vil prøve den, ikke det at du fårnoen sjokkerende nyheter om deg selv.


logo


Hva ligger bak dine øyne?

illustr.

Tristhet

Du har gått gjennom mye dritt i livet ditt. Du har sannsynligvis vurdert tu ifra været om du skal leve eller ikke. Vanskelighetene er ikke over ennå, og de vil aldri slutt. Og dette vil alltid ta en del av livet ditt. Men du er heldig som har gått gjennom dette. Det har gjort deg til en bedre person! Og du vil alltid ha utrolig gode folk til å støtte deg!

fredag 23. september 2011

Da er leiligheten solgt!

Det var faktisk veldig trist :(
Prisantydningen var på 2,9, men den ble solgt for 2,8 millioner.
Det var litt vanskelig å bli enige med seg selv hva jeg skulle gjøre, takke ja eller nei, men jeg valgte til slutt ja.
Saken var at det var mange på visning, men kun en som bydde, og han begynte på 2,5.

Egentlig skal jeg være veldig fornøyd, vi har fått 800 000 mer enn vi kjøpte for for 4 år siden, det er 40%stigning, på landsbasis har det steget 20% på fire år.
Så hvis vi regner vekk lånet vi har nå, så sitter vi igjen med en fortjeneste på 500000, og det må kalles bra :D

Innflytning her, skjer 1/12-11. Vi har litt tid til å finne noe nytt, håper bare det dukker opp noe nå.









Om forventninger og forventningspress...

Jeg holder på å sprekke, det føles innimellom som om jeg faktisk skal revne i to, eller flere Lenebiter.
Jeg går å skyver en stor nedtur foran meg, en depresjon som jeg overhodet ikke har tid til nå, jeg kan si med hånden på hjerte... Jeg er ikke deprimert nå, jeg er bare ekstremt nedfor av vonde ting som skjer, og jeg merker presset er for stort på meg som enkeltperson.

Hadde jeg ikke vært den jeg er idag, eller den jeg er i det heletatt, så er jeg sikker på at jeg hadde fått et sammenbrudd. Dette er ikke noe skryt om meg som person, men rett og slett en innrømmelse på hvor mye vondt jeg har vært gjennom tidligere, hvor mye jeg har måtte kjempe meg gjennom.

Jeg er for tiden i praksis, gynekologisk onkologisk avdeling,her er det mye vondt, mange vonde skjebner, unge som gamle, alvorlig, dødelig og krevende av meg som student.
Det stilles mange krav til meg som studenten, men jeg opplever det som en lise å komme i praksis, å få være kun studenten Lene, og ikke alle de andre vanskelige rollene jeg ikke helt klarer å mestre for tiden.
Studentrollen i praksis, går over all forventning, men når det gjelder alle andre forventninger til meg som student, altså skriftlige oppgaver jeg skal gjøre hjemme, så er det verre.
Det er nesten umulig å få til.

Hjemme er det for mye, jeg skal være student, jeg skal være venn, jeg skal være datter, søster og samboer, jeg skal være barnebarn, jeg skal være mor, mor til utagerenende tenåring, og mor til treåring,.
Jeg skal være leksehjelper, samtidig gjøre lekser selv, begge deler krever og tar lang tid.
Jeg skal være bekymret tenåringsmor til en fjortenåring med ADHD som trenger oppfølging som om han var 7 år,han trenger grenser, stabile forhold. Jeg må jobbe med og mot skolen hans.
Jeg må jobbe med mitt skolearbeid, osm krever mye, samtidig som jeg må prøve å lese til eksamen.
Jeg skal være søster når det å være søster byr på store problemer, for ikke snakke om tante når dette ikke er enkelt heller.
Jeg er datter og må være problemløser og psykolog om ting som strengt tatt ikke angår meg, og som jeg ikke skal behøve å bli dratt inn i.
Jeg er barnebarn som aldri har tid, og som får dårligere og dårligere samvittighet, og uansett om jeg besøker eller ringer, så vet jeg at det ikke er nok.
Jeg skal også være mor til en herlig 3åring, som bare er god, men som ikke får nok tid med mor.
Jeger også venn/venninne, men til og med venner har jeg ikke tid til for tiden, det er enormt frustrerende. Det er ikke lett for andre å forstå det,at jeg ikke har tid :(

Det er så mye for tiden, og alt krever min fulle oppmerksomhet, men jeg klarer ikke gjøre det beste jeg kan på alt, faktisk ikke noe av det.
Jeg føler alt blir halvveis, selv om jeg prøver så godt jeg kan.
Og det går ut over selvfølelsen, så til de grader.
Jeg opplever jo ingen mestring, jeg gjør mye av det som kreves, men det blir bare gjort for å gjøres, jeg kan ikke gi det lille ekstra.



søndag 18. september 2011

Single strømper!!! Hvor mange går det an å ha?

Seriøst!!! Er det mulig?! Jeg visste ikke at vi hadde så mange strømper en gang.
Jeg har en boks som jeg legger alle enstrømper oppi, og nå måtte jeg sortere, e det var litt av en jobb!
Jeg vet ikke hvorfor det blir sånn, og jeg har prøvd alle kbep i boka, men ingenting virker...I lengden.



torsdag 15. september 2011

Da var leiligheten ute til salgs!

Endelig er leiligheten for salg!
Jeg føler det har vært et kappløp mot tiden,noe det faktisk på en måte har vært også.
Visning på tirsdag, juhu!!!
Vi skal selv på 3 visninger søndag og mandag. Håper vi finner no "bud-verdig" :)

Jeg har lagt ved noen av bildene fra finn.no.