søndag 31. mai 2015

Begynner så smått å bli klar til ny baby


Uansett hvilke nummer barnet er i rekken, så kreves det forberedelser.
Men jeg merker at det krever mindre forberedelser når det er fjerde gutten, enn når det er førstemann, helt klart.

Det jeg merker det mest på, vi trenger jo ingenting!
Kontrasten til hvis det hadde blitt en jente er jo enorm, hadde det blitt en jente måtte vi kjøpt så å si alt nytt...Men nå trenger vi ikke noe.
Det vi trenger mest er ny bil, men det hadde vi trengt uansett hvilket kjønn det hadde blitt.

Vi trenger ikke noe, men jeg har kjøpt litt.
Jeg har kjøpt en stellekommode, vi har et stellebord som står oppe på badet, men denne skal stå nede på badet og alle klærne skal være der.
Så nå er babyklær i str 50-56 funnet fram, vasket og lagt i kommoden.
Vi trenger ikke et enset plagg i de størrelsene, vi har for mye som det er, så noe måtte jeg legge bort.
Eneste jeg har kjøpt nytt er et hentesett som lillingen skal ha på hjem fra sykehuset.
Jeg bare falt for det, og jeg vil at han skal ha nye klær akkurat den dagen, sånn er det bare.

Så har jeg kjøpt en ny trille... Som vi ikke trenger før han er minst 6mndr.
Jeg kom over en jeg bare likte så godt, og det var tilbud, så da var det enkelt.
Den vi har fra før blir nok kastet for den hoder ikke mye lenger.
Så er spørsmålet om vi skal kjøpe ny bagvogn da den vi har har blitt brukt til 2 barn, men så liker jeg den godt, eneste er at bremsen tar nedi hjulet og irritere.
Vi får rett og slett se om den kan fikses først.

Så det var det, det viktigste er faktisk større bil....

8 uker igjen til termin.

Hentesettet er vasket og klart

Fant denne nattdrakten da jeg sorterte klærne.. vi får se om han her blir like mye "søvntyv" som brødrene.
Trillen jeg falt for..

tirsdag 26. mai 2015

Vekstestimering av lillegutt i magen

3D-bilde i uke 30+6

Idag er jeg 30 uker og 6 dager og hadde tid for en kontroll og estimering av lillegutt i magen.
Estimeringen var pga all astamamedisinen jeg har gått på i svangerskapet.
Men på dette tidspunktet gir det jo bare en pekepinn, og vanskelig å si hvor stor babyen vil ende opp å bli ved termin.

Som med de andre guttenepå dette tidspunktet, var det vanskelig å få et klart 3D-bilde av ansiktet, da morkaken ligger foran, altså på fremre vegg) og foran ansiktet.
Det har gjort det i hvert eneste svangerskap, snodig egentlig, den pleier oftest å ligge på baksiden.

Morkaken lå mest over på venstresiden, så man kunne se litt til ham når han snudde hodet mot høyre, noe han sikkert gjør mye pga mindre plass der morkaken er. Slik jeg så nå, så han mest ut til  ligne på storebror nr2. og faren, ikke minst faren. Men vi får se når han kommer.
Han ligger med hodet ned, og er klar han. Han har ligget sånn i mange uker, så håper jo ha helst fortsetter med det.

Det er en første gang for alt, og bekymringen min for en liten baby ser ut til å være ganske grunnløs.
Alle brødrene har på denne tiden blitt målt til å være mindre enn gjennomsnittet, alt fra 7-15%, sistemann skulle visst være rundt 3,5kg ved termin, han var 4265g.
Så han var jo ikke direkte liten da han ble født.
Og nå ble han her gutten estimert til å bli rundt 4kg, og det første jeg tenkte da var at sikkert ble en kjempebaby på 5kg siden ale de andre ble så mye større og ble målt til å vøre små.
Men jeg vet at mye kan skje fram til termin om 9 uker.

Det er ikke noe som skremmer meg om babyen er stor, hadde no gjerne vært litt skeptisk hadde det vært første fødsel, men det har gått så greit med de forrige. Bare han fortsetter å ligge med hodet ned så er jeg veldig fornøyd!

Så oppsumert ser alt veldig fint ut, ikke noe vekstavvik som følge av medikamentbruk i svangerskapet.
Det var godt med fostervann, blodgjnnomstrøming i navlesnoren var flott og hjerte jobbet veldig fint, det lå vel på 146.
Alt vel!

torsdag 7. mai 2015

Prosjekt bad og kjøkken!

Kjøkkenet per idag

Gurrimalla, hva tenker vi ?!
Nytt kjøkken og nytt bad, helst FØR den nye verdensborgeren kommer i august.

Det har seg slik at jeg ikke er helt fornøyd med hjemmet, det er mye jeg ville fikset på:
-Nytt gulv, i hele huset, men mest av alt i stua.
-Nye trapper til begge etasjer...De er rimelig nedslitte etter 15år intens daglig bruk.
- Jeg grøsser av badet oppe og badet/vaskerommet nede...
- Jeg vil så gjerne få opp tapeten på veggene i stua..
- Jeg vil bytte peis i stua.
-Jeg vil fiske hagen foran huset og hagen bak huset.
-Jeg vil fikse plattingen foran huset..
-Jeg vil MALE huset ferdig, ferdig..Siden jeg har begynt på det.
Jeg vil egentlig male i alle rom.
-Jeg vil ha ny ytterdør.

OSV....

Vi har nå bod her i 3,5 år og ting som var ok når vi flyttet inn, er ikke så ok etter å ha bodd her noen år.
Men huset er jo 15 år gammelt nå, og trenger å bli pusset litt opp enkelte steder.

Egentlig mest av alt vil jeg flytte til et større hus, 6 personer fordelt på 3 (4) soverom er litt lite.
Men det går.
Vi kunne kjøpt noe større, det er overhodet ikke umulig, for det vi tar opp ekstra i lån i banken..KUNNE vi kjøpt noe større, men vi har valgt å ikke gjøre det.
Hovedgrunnen til det er plasseringen av skole og barnehage, hverdagen er bare så utrolig enkel her vi bor, og stedet vi bor på er perfekt.
Jeg er for øyeblikket ikke villig til å gamble noe med det.
Så vi blir, og pusser opp.

Vi har fått refinansiert lånet, og vi kom ganske gunstig ut av det.
Det ekstra lånet ble til slutt større enn vi ønsket, da bad og kjøkken er dyrt.
Men det visste vi jo, til tross for total uvitenhet om priser på området.

Badet blir det klart dyreste, men kjøkkenet følger hakk i hæl.

Eneste som er synd..Er at vi virkelig trenger ny bil nå som vi blir såpass mange i familien.
Egentlig kunne vi klart oss med vår fantastiske Opel stasjonsvogn, som jeg overhodet ikke ønsker p bytte ut.
Eldstemann blir jo 18år i sommer og holder på å ta sertifikatet, så vi trenger ikke akkurat en 7seter.
Men, det er ikke plass til 3 barnestoler i baksetet, så vi må ha en større bil, dessverre.
Det blir graving dypt i lommene for å få til det, med oppusning på gang.
Men vi har en plan.

Det vi tar fatt på nå er ihvertfall badet oppe og kjøkkenet, nytt gulv i stua og gang  og tapesering av stua.
Terrassen skal jeg beise etter ungen er født. Jeg gjør ikke sånn nå.

Kjøkkenet har allerede blitt tegnet sånn jeg vil ha det, og Dagfinn virker enig nok han.
Alt av hvitevarer blir nytt, gleder meg!
Istedet for den lille "klumpen" av et kjøkken, skal vi ha kjøkken på hele veggen bort til vinduet. alle hvitevarer blir integrert.

Badet holder jeg på å hente inn tilbud på, siste "baderomsmann" kommer i morgen. Når jeg får tilbudene bestemmer jeg meg hvem som skal ta seg av badet.
Men holder en knapp på han som var her idag, veeeldig godt fornøyd og føler sterkt på at det er manen  min..For jobben altså.

Vi skal forøvrig ikke gjøre noe selv, bortsett fra gulvlegging og tapesering.
Og beisingen så klart.

Så det var en rimelig stor oppdatering på hva som skjer i vårt hjem.
Mer kommer senere!

onsdag 6. mai 2015

Å ikke vite at en er gravid

Har mange ganger tenkt på dette, hvordan det er mulig å ikke vite at en har en baby i magen?
Jeg har jo som mange andre, syntes det er en snodig ting å ikke vite, spesielt når en har vært gravid før.
Men dette svangerskapet har fått meg til å tenke litt mer over akkurat det.

Hvorfor?
Fordi hvis ikke dette svangerskapet hadde vært planlagt, kan det gpdt være at det hadde gått lang tid før jeg hadde visst jeg faktisk var gravid.

Så hvorfor det da?
Jeg har gått gjennom 3 svangerskap, så en skulle trodd at når en blir gravid for fjerde gang, ja da vet man det bare, man kjenner det på kroppen,
Men saken er at mine tre forrige svangerskap har vært temmelig like.
Ganske like faktisk, eneste forskjellen er at symptomene har blitt sterkere for hvert svangerskap.
Av den grunn har jeg tenkt symptomer (les plager)  naturlig ville vært det om jeg ble gravid igjen.
Men sånn har det overhodet ikke vært denne gang.

En rask gjennomgang:
Svangerskap 1- Uregelmessig mens med lang syklus i forkant, så da mens uteble, tenkte jeg ikke særlig over det, men tok en test, siden jeg skulle ut på fylla.
Den var knall positiv.
Deretter fulgte mange standard symptomer... ekstrem tretthet, kvalme (ugh), oppkast...leeenge, fram til uke 16 med oppkast og kvalm fram til uke 22.
Liv kjente jeg fra uke 15, og det var MYE liv, HELE tiden føltes det som. Lurte på om den ungen nonegang sove noe som helst inni der.
Jeg måtte aldri tisse noe særlig oftere, eller mer enn normalt.
Halsbrann fikk jeg fra uke 24.
Magen kom rundt uke 22.

Svangeerskap 2- Uregelmessig mens med lange sykluser i forkant.
Men jeg ante ugler i mosen da jeg følte på meg at mensen skulle ha vært.
Testen var veldig positiv og symptomene haglet på med en gang.
Kvalme, så vannvittig kvalm det gikk an å være. Jeg kastet opp i bøtter og spann fra tidlig av til uke 20, og etter det var jeg fortsatt kvalmen, nesten hele svangerskapet.
Bekken problemer kom tidlig (mest sannsynlig pga frisøsyrket mye ståing, lite sitting).
Trettheten hadde jeg bare de første 8 ukene.
Halsbrann kom  rundt uke 22.
Litt økt tissetrang mot slutten, men ikke tidlig.
Kjente liv fra uke 12, og etter det var det daglig, og ungen var som sin bror, svært aktiv, med harde, vonde spark og konstant bevegelse.
Magen kom også her rundt uke 22.

Svangerskap 3- Ureglmessig mens som før, men her visste vi godt hva vi gikk til, og vi fant det ut såpass tidlig at symptomene lot vente på seg.
Men da symptomene kom, fordømte jeg verden og svangerskap og trodde at man seriøst kunne dø av kvalme, og tanken om å kveles pga oppkast, det å ikke få puste pga så voldsomt sprutbrekninger uten kontroll... Var en dagligdags tanke.
Jeg hadde ekstrem svangerskapskvalme, som bare varte og varte og varte.
Og jeg trodde selv nå at jeg aldri noensinne kunne få flere barn, for så grusomt var det.
Halsbrannen kom med en gang, det var et av de tidlige symptomene.
Jeg var litt røtt i begynnelsen, men ikke noe ekstrem tretthet.
Kynnere kom tidlig, og tissetrangen var større dette svangerskapet enn i de foregående.
Kjente også denne gang liv i uke 12 (har veldig følsom livmor, selvom morkaken har vært på framsiden)
Magen kom rundt uke 20.

Så det var mine 3 forrige svangerskap.
Siden kvalmen bare har blitt verre, så har jeg naturlig ok tenkt at sånn ville det være om jeg ble gravid en fjerde gang.
SÅ feil en kan ta, tydeligvis.

Der er så mange grunner til at jeg fint kunne oversett at jeg var gravid de første 20 ukene, minst, kanskje lenger også, det er først nå i uke 28 at jeg nok hadde ant ugler i mosen.

Jeg hadde i forkant av svangerskapet som alltid veldig uregelmessig mens, men nå var syklusen mye kortere, jeg blødde nesten hele tiden.
Jeg hadde vært å tatt en vevsprøve av livmorhalsen, noe som gjorde at jeg også blødde lenge.
Jeg blødde fram til jeg var 16 uker på vei.
Innimellom (som man får tidlig i graviditeten ihvertfall) hadde jeg reale menssmerter, og siden jeg blødde, så kunne jeg LETT tatt dette for å være mensen innimellom.  Jeg har alltid hatt uregelmessig mens, så ikke noe å tenke på der.
Jeg fikk ømme pupper av og på, men dette kunne jeg LETT avfeid som den uregelmessige mens F**** som bare dreiv på.

Jeg var veldig trøtt i begynnelsen, men så hadde jeg også vært ganske syk, og kroppen min reagerer med å bli trøtt, dessuten siden jeg er bipolar, blir jeg ofte trett når jeg er inni en depresjon, eller på vei i en depresjon, eller bare midt immellom, så LETT at jeg kunne oversett trettheten som et svangerskapssymptom.

Kvalmen.
Vel den var ventet å treffe meg med et pang, og bare bli grusom og bare vare og vare.
Istedet ble jeg bare uggen først så litt kvalm og kastet opp et par ganger i løpet av de første ukene, men kvalmen som jeg kjenner som svangerskapskvalme, den uteble.
Så jeg kunne LETT ha avfeid det som omgangssyke.
Eneste var at jeg var såpass uggen at jeg bare kunne spise det jeg hadde lyst på der og da, ellers kastet jeg opp. så kan være jeg hadde stusset litt der.

Jeg kjente liv i uke 13. Men en må være obs på det så tidlig. Hadde jeg ikke visst om det, sp haded jeg ikke tenkt over det, og hadde bare tatt det for å være luftplager, for ekstra rørslige og luftfulte tarmer får en jo når en er gravid, intet untak for meg denne gangen.
Denne ungen har også vært veldig rolig, til forskjell fra sine brødre som har vært aktive konstant med harde spark, sp er han her ganske så rolig og beveger seg mer enn å sparke.
Fram til et par uker siden så kunne jeg fatisk tenkt at det bare var voldsom tarmbevegelse.
Men da snakker vi at jeg virkelig ikke ahdde ant at jeg var gravid.
Nå er jeg ikke i tvil, for nå dunker han borti ribbeina..Og det er ikke til å ta feil av.

Magen-
Jeg tok av 10 kg før jeg ble gravid, og jeg ble ikke synlig gravid før uke 21-22?
Jeg kunne fint ha tatt det for at jeg hadde lagt på meg på magen, det jeg hadde tatt av.
Og det kunne jeg trodde lenge, fram til uke 25-26 gjerne.
Fortsatt føler jeg bare lubben på magen.

Konklusjonen min er at om jeg VIRKELIG ikke hadde visst jeg var gravid, kunne jeg lett ha toljet symptomer på graviditet på å være helt andre ting.
Virkelig.
Og dette er fjerde svangerskapet.
Men kanskje nettopp derfor, fordi jeg har en mal i hodet på hvordan det skal være, og denne gang avviker det ganske fra denne malen.

Det er jo det kvinner som er gravid uten å vite det gjør, de tar symptomene for å være helt andre ting.
Noen kan ogsp mangle symptomer helt, regelmessig mens kan de ha, ihvertfall en stund. Morkaken kan ligge foran så liv ikke kjennes så tidlig, og tydelig.
Det kan være mange ting.

Jeg vet ihvertfall godt at jeg er gravid :)