torsdag 25. oktober 2012

Verden går av hengslene..

.. Er det ikke det det heter når alt bare faller fra hverandre? Bit for bit? Er ikke det en måte å forklare det på? Verden går av hengslene, min verden, ikke din.
Herregud, den siste tiden har vært tøff. Jeg føler meg som en godt brukt ball i et ganske røft ballspill.
Jeg har fått stappet en billett i hånden til en karusell jeg ikke ville på, og nå vil den ikke stoppe.
Slik kan det også beskrives, med lengre ord, med flere ord. Men skal jeg være ærlig så tror jeg ikke det finnes nok ord i denne verden til å beskrive det kaoset som herjer i meg om dagene.
Kaos, det er et bra ord-.
Skal jeg kun bruke et ord, så blir det det.
Kaos.

Ikke en enkel sak å være Lene om dagen, og derfor er det gjerne også ingen enkel sak for andre å være med Lene om dagen.
Og det tar på det også, å føle seg pestbelagt og andre skyr banen. Av mange grunner.
A- Elefanten i rommet, som ingen vil snakke om.
B- Jeg er svært ustabil, og derfor vanskelig å forholde seg til...Hvilket humør er hun i nå da? Og nå?
C- Å være med meg nå, er tungt, det føles gjerne ikke godt.. DU kan føle stemmningen sniker seg innpå deg selv. Ingen vil føle sånn vel. Dette skyldes A, som igjen kan føre til B.

Jeg er så sliten, og jeg har så mye jeg skulle ha gjort, men jeg klarer ikke forholde meg til noe av det. Det jeg klarer minst å forholde meg til, er å være samlet med flere andre mennesker/venner, og alle disse har det helt flott. Jeg simpelten klarer ikke forholde meg til det. Og ille er det, for jeg kan ikke forklare HVORFOR jeg ikke klarer å forholde meg til dem som en mengde, en folkemasse

Jeg merker også at det er svært vanskelig å både svare ærlig, men også å lyge som svar på spørsmålet "hvordan går det?"
Det er jo for de aller, aller fleste bare en høflighetsfrase man slenger ut når man treffer noen.
Svarer jeg ærlig på et slikt spørsmål, vil folk bli ille berørt og ser bare etter beste utvei til å komme seg bort.
Det er vanskelig å lyge og si det går bra, det gjør jo ikke det.
For å være ærlig så er det helt jævlig.
Med meg selv er det bra, fysisk ihvertfall, jeg er ikke syk, barna mine har det bra, samboeren min også.
Psykisk så er vi vel litt frynsete hele gjengen. Eller, jeg håper for guds skyld ikkeungene er det, da er de det nok pga mitt gloomy humør.

Men ta det med ro, treffer du meg og spør hvordan det går, så går det bra.
Og mest sannsynlig vil du heller ikke merke at noe er galt.
For SÅ flink er jeg til å late som, når jeg vil.
Og tror meg, det er best.

torsdag 18. oktober 2012

Vimpler med navn

Jeg trenger en liten avkobling om dagen, jeg trenger noe å gjøre som er koselig, kjekt og nyttig(?)
Det ble vimpler, eller vimpel-ish ihvertfall, for disse er laget av papir, de er ikke sydd eller heklet, som jeg ser de aller fleste andre er.

Jeg har laget til ungene mine, og to til ei venninne som nettopp har fått tvillinger (bildet).
Syns de er ganske koselige jeg :)
Nå skal jeg lage en ekstra fin til navnefesten til minstegutt.


torsdag 4. oktober 2012

Mixed-state, manisk og depressiv på samme tid? Jeg blir så sliiiten...


Den siste tiden, uker, måneder, jeg vet ikke helt hvor lenge..Har jeg ihvertfall vært svært ustabil.
Og nei, jeg er rimelig sikker på at det ikke kommer av at jeg har født.
For mange vil det være en naturlig forklaring, men jeg sier det, det er ikke det det som er årsaken.
Medvirkende gjerne, jo, det er nok fult mulig det. Jeg kjenner meg selv godt, men jeg forstår ikke alle sider av meg selv, og da tenker jeg mest på alle svingninger, alle humørskiftninger, mine oppturer og nedturer.
Det er vel gjerne en av grunnene til at jeg er bipolar, disse forbannede svingningene, uten grunn også, ofte ihvertfall.

Den siste tiden har jeg variert så mye og så ofte i hvor jeg befinner meg stemningsmessig, at jeg blir direkte uvel, jeg blir kvalm og svimmel og klarer knapt holde følge med meg selv.
Jeg tror beint fram ikke jeg har variert så mye i humør på så kort til som da jeg fikk diagnosen som 19 åring.
Og da var det ganske tydelig at Lene HUN var bipolar.
Vel, det er GANSKE tydelig nå også.
Jeg er som en yo-yo i en berg-og-dalbane, hvis det i det heletatt er mulig å få til, så er jeg det, definitivt meg, nå.
Jeg veksler så fort i humør at samboeren min kan gå fra en overlykkelig bedre halvdel og komme tilbake til en tårepøl, 5min etterpå.
Og da han går for å finne tørkepapir for å tørke opp tårepølen, så kan han komme tilbake til en ekstatisk "jeg-baker-rundstykker-nå" person.
Jeg  føler meg veldig i en "mixed-state" som det heter, jeg er manisk og depressiv, på samme tid.
Unødig å si at jeg har null kontroll.

De siste dagene har jeg vært svært manisk, samboeren min fortalte meg igår, at det ikke var vanskelig å få med seg at jeg var i en manisk-fase fordi jeg er i perlehumør det ene sekundet for deretter å regelrett bite av ham hodet i neste sekund..Uten synlig grunn (for ham).
Og han kommenterte også at disse maniske fasene hadde jo sine fordeler de også, da fikk han så mange nybakte rundstykker..Og boller... Til alle døgnets tider.

Men jeg er sliten, og ikke sliten, det er som om noen har kastet en 10-litersbøte med energistøv over meg, for så å bruke høytrykksspyleren til å fjerne det kort tide etterpå.
Jeg blir så sliten av alle små og store prosjekter jeg begynner på om dagen, for når kvelden kommer så ligger jeg og grubler og blir skikkelig sliten og stresset,for jeg lurer på om jeg i det heletatt skal bli ferdig med prosjektene..Og blir jeg stresset nok, ja da er det enkelt å greit å stå opp og fortsette med prosjekter.
Det trenger ikke være store ting, det kan være små oppgaver, som jeg bare MÅ gjøre.

Nei,jeg stpr og spinner om dagen...Og kommer ingen vei.
Jeg er full i energi, men blir slått paddeflat av angst og indre uro, og sosialfobi, og så mye mye mer en det også.
Det går så fort i svingene at jeg er livredd for en bråstopp, og alt skal hente meg inn igjen med en fart raskere enn man kan regne ut.
God damn, da blir jeg pudding da.

mandag 1. oktober 2012

Vampyrfest

Lørdag 29 september feirte Evy bursdagen sin.
Denne ble feiret i vampystil, altså vampyrtema.
Og det kan jo være så mangt i disse dager.
En kommer jo ikke utennom gotherstilen når det gjelder vampyrer, men bortsett fra det så er det så mye mer å velge mellom også.
Jeg var foreksempel "fangbanger" fra true blood med Fangtasia t-skjorte.
Ellers var jo Evy en mer eller mindre viktoriansk/gothiskinspirert vampyr.
Therese var også litt gothisk, Tonje også.
Rene (som dere kommer tilå kjenne igjen på bildene) var en manga inspirert vampyr.
Mariann var beint frem rett og slett litt creepy...

Leiligheten var dessuten pyntet i beste vampyrstil..Det så nesten ut som om vi kom inn i en hule som var pyntet med røde og svarte lys om hverandre. Diverse vampyreffekter var det også.
 Bursdagsbarnet selv og Therese. Ganske flotte begge to!
 Geleshots, vampyrkake og alkoholfri punsj og blodglaserte glass var et must... (sirup og konditorfarge).
 Evy
 Lolita-vampire-doll-manga..Creepy :)

 Renëe studere japansk, og jeg er bare japansknerd, prøver desperat å læredet, men det er inviklet. Så hun dro fram japanskappen sin, og vi nerdet litt...
 Litt drama... Og dårlig skuespillerskills...
 Creepy Mariann..

 Therese med sitt blodglaserteglass.
Og nå gidder jeg ikke skrive mer til bildene, så dere får bare se...
Jo, en liten ting..Vi slet som pokker med å få vampyrtennene til å sitte, så det er noen festlige bilder som viser akkurat det.
Og hun med rosa hår, det er Tonje, søsteren min.