onsdag 30. mars 2011

Det er en fordel å kunne se når en har eksamen


Jeg har jo et lite problem, jeg ser veldig dårlig.
Dette kom over natten til mandag, i helgen har jeg vært skikkelig rød i øynene, med masse puss som så ut som små larver på innsiden av begge øynene.
Øynene var gjennklistret når jeg våknet om morgenen med masse stivnet puss rundt.
Det var i helgen.
Nå har jeg kun problemer med å fokusere,det er som om jeg har krem under øyelokket som smøres godt ut over øynene hver gang jeg blunker.
Det er som om jeg ikke har skarpsyn.
Dette er jo svært ubeleilig da jeg har hjemmeeksamen som skal leveres i morgen.
Konsentrasjonen er ikke så lett å finne når jeg må anstrenge meg så utrolig mye for å se.
Det er helt umulig å sitte å skrive når det begynner å bli mørkt ute, da går det ihvertfall ikke an for meg å se klart..

I dag har jeg vært hos legen å fått øyedråper mot øyebetennelse, øyekatarr. Legen syns det var fælt at jeg ikke kunne se når jeg nå har hjemmeeksamen og lurte på om jeg ville ha en sykemelding.
NEI, jeg vil bare bli ferdig!

tirsdag 29. mars 2011

Er det mulig??

Jeg kom over en artikkel på vg.no om noen amerikanske soldater i afganistan. Helt sjokerende! Selvfølgelig er det mye vi ikke vet, og mye av det vi ikke vet er helt sjokerende! Hva som får soldater til helt uten grunn drepe sivile for morro?! Er det at drap blir så vanlig for dem? Eller er det noen som reiser ut i krig for faktisk å drepe? ..Og samme hvem de drper? Er det gruppepress? Er det noen som aldeles ikke burde reise ut som soldater Hva er det?? Jeg er ikke sikker på om jeg vil vite det i det heletatt.

mandag 28. mars 2011

Da var det hjemmeeksamen på gang

Hjemmeeksamen, weeee! De neste tre dagene kommer jeg til å være ganske opptatt, til tider ihvertfall. Konsentrasjonen er ganske så varierende, men kjenner jeg meg selv rett så kommer den i løpet av kvelden, det er da jeg skriver aller best (spesielt på natten).

Oppgaven er (for de som er interessert) delt i to: Første del er å gjøre rede for lidelsesbegrepet i henhold til sykepleierteori (Travelbee) Andre del går mer på profesjon og ledelse... Det var egentlig litt vanskelig å forklare den oppgaven med enkle ord... Så jeg lar være. Tenker det er like greit.

Kjekt? Ikke spesielt, egentlig. Men det er greit nok når man bare kommer igang og når bitene endelig faller på plass, det er da morroa begynner! Hoho!!!

søndag 27. mars 2011

På rulleskøyter i nedoverbakke

Det er slik det føles nå, nedturen.
Den kom med et brak her i begynnelsen av helgen, den begynte med en snikende angst som slo ut i panikkangst.

Hva det var som gjorde det? En bemerkning, en bitteliten bemerkning som ellers ikke hadde nådd inn i hjernen min, men fløyet fint ut gjennom andre øret uten spor av noe slag.


Mye har hendt i det siste, det har opplevds som om verden står på hodet for meg, men det har ikke gjort noe før en liten sak uten betydning.

Jeg vet, siden jeg er så heldig å faktisk kjenne meg selv bittelitt, at det ikke var den lille dråpen, men alt som brygget inni meg.

Det er nok sånn for de fleste, at begeret renner over.

Men tar de på seg rulleskøytene og renner ned bakken uten mulighet til å bremes av den grunn?

Jeg håper ikke det.

Nå suser jeg avgårde, ned, ned..Ned.

Jeg holder meg fast, jeg holder meg oppe, slik vil det alltid være.

Knust glass!

Jeg hadde fest for en stund siden, og da blir det gjerne litt søl og muligens noen knuste glass.
Derfor pleier jeg bruke plastglass når jeg har fest, men vin glassene kommer alltid fram av en eller annen grunn.
Denne gangen ble to glass knust, men det spesielle var hvordan de ble knust, sikkert litt sært å lage et blogginnlegg om akkurat det, men jeg syntes det var så fasinerende.
Jeg legger ut bilde så kan dere jo se :D

lørdag 26. mars 2011

Krampeangstanfall 27: Et glass rødvin.. Og et til

Jeg kunne tatt en beroligende tablett i dag, men jeg valgte å la være. I stedet tok jeg et glass vin, som raskt ble til to glass.
Det er en tung kveld, en kveld med tankekjør og såre øyne.
Det er en av de kveldene...
Jeg sitter her med vinen min og lar tankekjøret gå sin gang.
For hver slurk vin jeg tar minsker kaoset i hodet et kvart hakk,
Men det er en fin grense å balansere på, ikke for lite og ikke for mye..Alkohol.
På slike kvelder som dette tåler ikke hodet mitt mer alkohol enn disse to enhetene, da blir alt verre.
Det er på disse dagene jeg sier nei til å være med ut på fest, på byen...Hvor som helst egentlig. Det er disse dagene jeg trenger for meg selv med et glass rødvin.
Det er disse kveldene jeg er sårbar, uten et beskyttende skall, uten hud og blottet for alt forsvar.
Det er slike kvelder jeg må si nei til selskap og festligheter uten en god grunn, uten en grunn som lar seg forklare til dem som ikke vet, det er disse kveldene jeg lett kan bli kalt kjedelig og voksen... For folk forstår ikke,de har ikke muligheter og kunnskaper til å se hva som ligger bak.

Øynene svir og tårene triller, hjerte hamrer og angsten sniker.
Alkoholen døyver det litt og litt.
Det blir lettere å puste og kroppen slapper av.
Jeg skjelver ikke lenger. og trangen til hulkegråt er for lengst forsvunnet.
Det er en slik kveld da alt er feil uansett hva det måtte være.
Forsvaret mitt er nede, forsvaret mot meg selv.
Jeg er min egen største fiende, meg selv og tankene.

To glass rødvin, så er det seng...

________________________________________



Krampeangst er et som er startet av Jenta som trodde hun var gutt. Det er ca 6 bloggere som er med på prosjektet og hver søndag poster disse et innlegg som har krampeangstanfall i innleggstittellen.
Nøkkelordet er angst.
Selvopplevde episoder eller andres, det kan være en tekst, dikt, sang, tegninger osv..

De som er med på prosjektet er;
http://minuspluss.blogg.no/
http://littkritikk.blogspot.com/
http://iselinstorm.blogspot.com/
http://chalten.blogg.no/
http://rodskjegg.blogg.no/

Lenelenes beste vaffler!

I går, 25 mars var det den store VAFFELDAGEN.
Jeg er blitt så voksen etterhvert at jeg faktisk laget vaffler da.
Vaffler erjo bare herlig, ihvertfall hvis det er en god oppskrift.
Denne oppskriften er jeg veldig fornøyd med, vaflene blir myke og fyldige og de erikke sure selv om det er surmelk i.
Ønsker du surerer vafler kan du ha bytte ut all melken med surmelk.
Du kan også velge bort surmelken og heller bare bruke vanlig melk, men de blir ikke like gode,de mister litt fylde altså konsistensen blir ikke fult så god og de blir tørre raskere.

OPPSKRIFT:

2egg
5ss sukker
2 dl kefir/sur melk
4 dl melk
6 del mel
1 ts bakepulver
4 ts vaniljesukker
50 gr smør

Denne oppskriften gir ca 12 vaffelplater.
Jeg pleier egentlig lage flere, jeg dobbler ikke oppskriften, det blir jo et helt LASS med vafler, men jeg tar 1/2 gang så mye av alt, altå 3egg istedet for 2 egg, 3 dl kefir istedet for 2 osv.


onsdag 23. mars 2011

Jeg er litt sliten for tiden

Det har visst blitt litt lite blogging i det siste, det beklager jeg.
Av og til blir det bare litt for mye, ikke med bloggingen, men med alt.
Å være student,tobarnsmor, blogger og ivareta venner og famiile..Ja det er ikke alltid bare bare.
Nå er det sånn at både skolen og begge barna har krevd meg 110% de siste ukene, altså 330% tilsammen, uff, men det går nok snart over, forhåpentligvis.

SKOLEN:
Dette halvåret/semesteret er delt oppi 4deler.
-Først en måned med teori på universitetet, der vi går gjennom det vi trenger til eksamen +++++

-Så 9 ukers medisinsk praksis, som jeg har hatt på barneavdelingen, de siste avsluttende ukene her er veldig travle fordi det ventes ganske mange innleveringer samtidig med at du jobber.
Jeg er nå akkurat ferdig med denne praksisen.

-Hjemmeeksamen som tar tre dager, det er neste uke... Uuuuææh!

- Psykiatrisk praksis på 10 uker, denne avslutter skoleåret.

Det var de fire delene, Veldig kjekt, men veeeldig hektisk. Ja, jeg glemte jo å nevne at jeg skal ha en muntligpraksis eksamen i midten av siste praksisperiode + at jeg skal reise vekk to uker til Portugal den praksisen, det er ikke ferie, men oppdrag for skolen (kommer mer tilbake til det når det nærmer seg).

BARN 1:

Dette er den minste, han på tre år, jeg tar han først, det er lettest.
Han har fram til nå nylig gått på liten avdeling i barnehagen, men kommunen har innført nye lover for å få kabalen"full barnehagedkning"til å gå opp, altså at alle barn som vil ha plass i barnehage, skal få plass. Så alle avdelinger i alle barnehager er blitt pålagt å ta inn et ekstra barn, med øyeblikkelig virkning. NOe som gjorde at minsten ble flyttet ned til stor avdeling på fæ dagers varsel. Dette var ikke lett for han, det er snakk om den vante hverdagen hans ble snudd opp ned, og slik tar tid. Samtidig har han sluttet og sove på dagen OG vi øver på å få han til å sove alene på kveldene (laaang historie) SÅ dethar vært mye, hele tiden der.

BARN 2:

Har begynt på ungdomsskolen i høst, vi snakker her om en gutt som trenger stabilitet over gjennomsnittet og som er utrolig sårbar når det gjelder inntrykk, spesielt feil inntrykk/påvirkninger fra andre. Han tåler dårlig å få nye venner, han har en økende tendens til å "tøffe seg" da...Som å gjøre mye galt, i det siste har det vært veeeeldig gale ting.
Jeg skal ikke skrive så mye om han, han er så stor, snart 14 år og veldig pubertal, så jeg vil for alt i verden ikke at han skal føle jeg henger han ut på nettet. Det har jeg ingen rett til. Derfor skriver jeg aldri så mye om han. Jeg skriver ikke så mye om minsten heller, for de er tross alt egne personer som ikke har mulighet til forsvare seg om det jeg måtte finne på å skrive.
Dessuten vil jeg ikke at bloggen skal handle om barna mine.

Det har vært mye i det siste, kabalen er ikke alltid enkel å få til å gå opp, dessverre går den ikke alltid opp heller, og magefølelsen er vond når jeg legger meg om kvelden, og angsten kommer snikende rundt hjørnene for Lene superkvinne tåler ikke alt, hun er faktisk veldig sårbar.

mandag 21. mars 2011

Fra virkeligheten: Lisbeths historie



Når rett person sier de rette ordene på det rette tidspunktet, kan det ha en utrolig stor gjennomslags kraft. Dette opplevde jeg en fredagskveld I mars 2011.
Jeg har en sykdom som det er på høy tid at jeg tar et oppgjør med. Jeg adresserte sykdommen for noen år tilbake. Jeg har spiseforstyrrelser. Det er mer enn en sykdom, det blir en livsstil.

Historikken;

I en alder av 17 fikk jeg prolaps I ryggen og måtte opereres da jeg var 18. Deretter fikk jeg betennelse i bukspyttkjertelen pga steiner i galleblæren. Jeg var døden nær men overlevde betennelsen. Galleblæren måtte opereres ut og jeg ble frisk. Så kom kyssesyken etterpå og jeg var syk I et halvt år med denne. Dette var i tidsperioden 18-20år.


Etter all sykdom begynnte vekten min å rase nedover uten at jeg hadde tatt noen grep selv. Det gikk så fort at jeg mistet menstruasjon i 3-4mnd. 35kg rant av i løpet av et halvt år. Jeg var Ganske isolert i denne perioden da jeg var rimelig ødelagt psykisk av mange store påkjennelser på kun kort tid.

Da jeg begynnte å sosialisere meg igjen var det mange venner og kjente som ikke gjenkjente meg pga vektnedgangen. Jeg måtte forklare at det var meg, Lisbeth. Folk var sjokket og jeg måtte forklare historien min til mange mennesker. Det ble veldig mye fokus på min “nye” kropp, å det er fra dette punktet spiseforstyrrelsene begynnte å kontrollere meg, 20år gammel. Det gikk sport i det å kjempe mot vekten.


Leve med bulimi;

Hver eneste dag blir styrt av mat. Alt planlegges rundt spiseorgier og tømming.
Min typiske dag starter med å tenke på mat. Jeg står opp, går på badet og steller meg til jobb. Når jeg ankommer jobben er det kaffe som gjelder. Kaffe er alt som inntas frem til lunchen. Kaffe øker forbrenningen. Jeg drikker mellom 1 og 1 1/2 liter frem til lunsj mellom kl.11.30 og 12.00

Lunsjen min er som oftest en tallerken med salat og et halvt glass eplejuice. Dette måltidet beholder jeg ettersom jeg er på jobb og det ikke er mulighet for å kaste opp uten risiko for å bli hørt.

På jobb planlegger jeg hva jeg skal handle av mat på vei hjem, og rekkefølgen det skal inntas for at det skal være lettest mulig å få det opp igjen etterpå.

Siden jeg har levd med dette i 7 år vet jeg veldig godt hva som er lett å kaste opp og hva som er vanskelig å kvitte seg med. Jeg vet at når det første jeg spiste kommer opp så er magesekken tom igjen. Jeg vil ikke gå innpå detaljer angående type mat osv. da det kan gi ideer til andre med spiseforstyrrelser som kanskje leser dette. Men jeg kan si at det som er lettest å kaste opp blir spist først å det som er vanskeligst blir spist helt til slutt.

Det er ganske ekkelt, men ja, oppkastet blir analysert nøye for å være sikker på at alt jeg har inntatt er kommet ut igjen.

Mengden mat som inntas er så sykelig at jeg på dette tidspunktet ikke tørr å komme med eksempler på en typisk spiseorgie. Jeg kan fortelle at jeg kjøper såpass mye mat at det går HARDT utover økonomien min. Disse mengdene med mat må inntas fort, derfor blir rekkefølgen på maten satt opp og klargjort før jeg begyner å spise. Det tar ca.30min fra du inntar mat til kroppen begyner å ta opp næringen. Jeg har dermed kort tid på meg fra jeg begyner å spise til magen skal være tømt igjen. Det blir et kappløp. Jo fullere magen er jo lettere er den å tømme. Ofte er magen så på spreng når jeg er ferdig at jeg må gå sammen krøpet til badet fordi jeg ikke klarer å reise meg opp å gå normalt.

Følelsen av å være mett er grusom for meg. Følelsen av å være sulten blir positiv. Jo mer kroppen skriker etter mat jo høyere blir min følelse av mestring, kontroll og tilfredshet.

Nå er tiden inne med å ta noen grep. Det å kaste opp maten gir store konsekvenser på sikt. Skade på blandt annet tenner, nyrer, lever, hjerte, magesekk, tarmsystem, og i noen tilfeller også infertilitet. Dette er konsekvenser jeg ikke er villig til å leve med.
Det som virkelig er skumelt med bulimi er pluttselige dødsfall pga. hull på magesekken eller hjerteinfarkt. Sykdommen min setter en stor demper på livskvaliteten min, dette kan jeg ikke godta lengre.
Trening er også en stor del av å leve med denne forstyrrelsen. Trening i seg selv er bare positivt, men her gjelder det om å barbere seg og ikke kutte av hele hodet.

Kampen mot meg selv er startet. Nå blir det viktig for meg å tenke at Roma ikke ble bygget på en dag. Dette skal jeg klare, dette må jeg klare!

(Må også tilføye at jeg er lei av at temaet skal være så tabu belagt når det er så utbredt i dagens samfunn, derfor velger jeg å dele dette.)
________________________________________
Tusent takk til Lisbeth som lot meg dele sin historie her inne.
Den er virkelig bra skrevet.
Jeg liker ærligheten hennes, jeg liker hvordan hun skriver om livet sitt, som ikke kan være noe lett, hverken å skrive om eller opplevde.

søndag 20. mars 2011

Krampeangstanfall 26: Medisinabstinenser

Jeg har ikke tatt medisinen min på flere dager, jeg hater det, å ikke ta dem, men det har bare blitt sånn. Det er ikke så mye angsten som sniker seg innpå som er problemet, som bivirkningene av ikke å ta dem.
Abstinenser, jeg hater det.
De kommer så plutselig.
Når jeg våkner om morgenen er de der, ringingen i ørene, hodeverkog hjertaklapp, enrom hjerteklapp, jeg må ligge i ro i sengen en stund før jeg reiser meg opp, i redsel for å falle pga av svimmelheten..
Hadde jeg bare gjort et bedre forsøk på å finne medisinen for to dagersiden, når brettet var tomt, hadde jeg bare gjort et forsøk i går i det minste.
Jeg håpet vel egentlig at jeg kunne slutte på dem nå, det gikk jo så fint, to hele dager uten noen tegn til abstinenser, og angsten holdt seg på avstand... Selv om jeg i går kjente en snikende følelse av den velkjente panikkangsten fylle meg opp ivenndig, men det fikk ikke godt takk,det var mer en kortvarig følelse.
Angst for angsten.
Kan det være det som tuslet innpå? Fordi jeg visste at jeg ikke hadde tatt medisinen?

Seinere på dagen er symptomene mye mer markerte, fysiske og psykiske.
Det ringer i ørene, jeg har hetetokter, og kaldsvetter om en annen.
Jeg svimler, herrgud som jeg svimler, jeg er sikker på at jeg går som en fyllik og andre MÅ legge merke til det.
Finmotorikken er treg og hakkete, jeg føler jeg beveger meg i sirup.
Til tider snøvler jeg, så jeg holder kjeft, jeg er ihvertfall roligere enn normalt, folk MÅ legge merke til det, jeg er aldri rolig.
Gud så trøtt jeg er, hele tiden er jeg trøtt nå, men sove gjør det bare verre, det beste er å bare sitte rett opp ned i sofaen, da kjenner jeg minst på det, men jeg kan ikke, verden krever meg.
Jeg skjelver og har et vannvittig tåkesyn, samtig som jeg er sykt lysømfintlig og oversensitv for lyder... Lyder og sterkt lys reagerer jeg alltid på, men ikke som nå, det er helt sykt.
Noen ganger er det også som om jeg får støt, det begynner i hodet og brer seg ned over kroppen, men aldri ned i beina.
Alt føles så uvirkelig, jeg kan ikke kjenne meg selv i gjen, alt virker så fremmed, hadde jeg ikke opplevd dette før hadde jeg blitt redd, jeg hadde nok blitt deprimert.
Jeg hadde helt sikkert blitt svært deprimert og fått panikkangst.
Jeg hadde nok tatt for en alvorlig depressiv fase, en nedtur, et dalsøkk..Jeg hadde nok forvekslet det med det.
Men jeg vet bedre, medisinene, den lille tabeletten.
At en liten sak kan gjøreså mye, det er utrolig.
Men så er det utrolig at den lille der kan holde panikkangsten såpass borte fra hode mitt.
Jeg vet dette går over, endten jeg tar tabletten eller lar væreå ta den.
Det tar bare lengre tid om jeg lar være.
Jeg orker ikke det.
Jeg er ikke klar til det.
Det er for mye som krever meg til at jeg kan gå rundt slik.

Men ingen vet det, ingen merker noe, tror jeg ihvertfall.
Jeg sier ikke noe, oppfrer meg bare som meg selv, rare rare meg.

____________________________________________



Krampeangst er et som er startet av Jenta som trodde hun var gutt. Det er ca 6 bloggere som er med på prosjektet og hver søndag poster disse et innlegg som har krampeangstanfall i innleggstittellen.
Nøkkelordet er angst.
Selvopplevde episoder eller andres, det kan være en tekst, dikt, sang, tegninger osv..

De som er med på prosjektet er;
http://minuspluss.blogg.no/
http://littkritikk.blogspot.com/
http://iselinstorm.blogspot.com/
http://chalten.blogg.no/
http://rodskjegg.blogg.no/

torsdag 17. mars 2011

Amsterdamtur mars 2011

10-13 mars var vi en liten jentegjeng i Amsterdam.
Therese, Mariann, Evy og jeg. Vi storkoste oss, men det var noen problemer, eller..I hovedsak et problem.
På vei fra flyplassen til hotellet så krasjet taxien på motorveien.
Iiiik,for en start på turen!
Det gikk bra, det eneste var at ingen gadd å bry seg å høre om hvordan det gikk med oss, frekt.
Vi ble hentet av en annen taxi etter en god tids venting.
Her står vi da å venter..
Selve skaden ser ikke så ille ut, men det var cerre enn det så ut til. Eksospotten løsnet og vi fikk ikke op dørene, men vi kom oss ut til slutt..Tydeligvis.


Her er jeg rett i frokosten etter taxituren. Rosevin til frokost, nam.
(Bildene er litt blandet dessverre)
Haha, bildet under er ganske festlig. Det er Evy, siste kvelden vår.. Og nei, hun erikke full, eller trøt eller noe som helst, det er bare et uheldig bilde. Vi spiste mye god mat, herer vi på lunsj på en kinaresturant i kinastrøket i byen. Vi bestilte mange små retter som vi delte.
Jeg er ikke helt sikker på hva som skjer her, men det ser ut som om jeg så maten første og ville ikke at andre skulle få ta den fra meg.

SHOPPING!!!

Vår andre kveld på byen, eller forberedelsene til kvelden ihvertfall. Det vaar veldig kjekt. Vi hadde spa (bildene kommer under) og vi spilte alias.



Spaen vår, det hører med jenteturer det. Ansiktsmasker og vin..
Mariann så bare blank ut i ansiktet, men hun hadde fått den kjekke, pielingen, som vi dro av i store flak etterpå.



Været var helt fantastisk,slutten av maiværsom vi er vandt med.
Så solbrillermåtte til. Her har vi et lite drikkestop i shoppingen.
Fra første dagen, bursdagsfeiringen min på Hard Rock Cafe.
Også fra frokosten etter taxikrasjet.

mandag 14. mars 2011

Bursdagsfeiring i Amsterdam

Mars er den festlige måneden, og det syns på bloggen også. Bursdager og festligheter, kakeoppskrifter og galskap.
10 mars var det min 32årsdag og den ble feiret i Amsterdam i godt selskap på Hard Rock cafe.
Reisefølge var: Therese, Mariann, Evy og meg selv. Turen skal jeg lage et eget innlegg om, nå ert det kun bursdagsfeiringen :) Meg og Therese på Hard Rock Cafe.
Det er en fantastisk måte å feire dagen på, reise bort, det anbefales på det sterkeste. Jeg feiret foresten bursdagen min akkurat den samme plassen i fjor.
Her har vi fått drinkene våre, jeg må bare si at Strawberry Daquirien på Hard Rock Cafe er den beste jeg noensinne har smakt, og MINST like god som jeg husket den fra sist.
Strawberru Daquirie og Raspberry Mojito... NAM! Suvenirglass, som står fint i stuen nå.


Det ble alsang for bursdagsbarnet og dessert på huset, herlig.
Den var fantastisk god.


onsdag 9. mars 2011

Fantastisk god gulrotkake

Denne gulrotkaken er helt nydelig, og enkel, men med litt ingredienser.
Du kan nok kutte en del av ingrediensene hvis du ikke har dem, jeg har aldri prøvd, men jeg ser ikke at det ikke lar seg gjøre, bare du lar egg, mel og olje være... Og helst gulrot, som jo er selve poenget med kaken?

OPPSKRIFT.

~3 store egg, eller 4 små
~2,5 dl matolje (rapsolje er min favoritt)
~2 ts vaniljesukker
~2 ts kanel
~0,5 ts muskat (revet!)
~0,5 ss natron
~o,5 ss bakepulver
~325 g hvetemel (jeg pleier blande med fiberhvetemel)
~100 g kokesjokolade
~400 g gulrot
~1-2 grøne epler

KREM

~200 g smør (romtemperert)
~500 g melis
~400 g smøreost
~3 ss vaniljesukker

Visp sammen sukker og egg til det er luftig, og rør deretter i olje og alt krydderet.
Hakk sjokoladen til passe størrelse og rasp/riv gulroten på det fineste, eple rasper/river du på den groveste siden, ellers blir det bare saft.
Smør en langpanne (liten, 20x30, eller dobble oppskriften) med matolje og hell røren i.
Stek på 180 grader i ca 1 time.
Avkjøl før du har på kremen.

For å lage kremen blander du sammen romtemperet smør med resten, du kan vispe eller røre sammen, det er det samme.

I dag blir mini 3 år

I dag blir Julian 3 år.
Nå skal jeg si noe som alle foreldre sier når barna har bursdag... Tiden går så fort! Altfor fort.
Dagen skal egentlig feires på søndag, men han har fått presang av oss, og kake blir det seinere, og selvfølgelig blir han feiret i barnehagen også.
Jeg har brukt morgenen til å skrelle frukt og grønnsaker, siden det er en sunn barnehage så er det det de har lov å ha med. Siden favoritten hans e agurk så har han fått med en del av det, og så litt frujt de ikke pleier å ha i barnehagen, mango, druer, fersken osv...
I dag blir det helt naturlig for meg å tenke på den dagen han ble født, det kommer bare automatisk. Jeg savner faktisk å være gravid, og jeg elsker å føde, kanskje litt sært, men nå er jo jeg en smule sær ;)
Jeg kan legge ved fødselehistorien om noen har lyst å lese den. HER

Mine to sønner<3

tirsdag 8. mars 2011

Bursdagsfeiring med utkledning som tema

På lørdag som var feiret jeg 32årsdagen min.
Jeg må bare si med en gang, det var utrolig, fantastisk kjekt.
Vi var vel rundt 19stk på det meste, og selv om jeg fryktet at det ble lite plass, så var det langt ifra trangt. Folk hang over alt, i sofaen, rundt kjøkkenbordet, ute på terrassen, badet, kjøkkenet...Og grøss, på rommet mit som er det mest rotetet rommet i historien. Så plass var det nok av.

Jeg elsker temafester, så temaet denne dagen var å kle seg ut som noe som begynner på forbokstaven i navnet ditt.
Det var bare fantasien som stoppet her.
Det var i9kke mange regler, man kunne velge norske ord, engelske, eller hvilke språk som helst.
Mye kreativt var det som dukket opp, det var i ghrunnen super festlig.
Jeg lister opp de som hadde kledd seg ut:

Lene (meg)- Lolita (hverdagsLolita)
Evy- Poison Ivy (eføy på norsk)
Mariann- Michael Jackson
Endre- Einstein
Therese- Tingeling
Raymon- Rev
Dagfinn- Drugis
Lene- Lady Gaga
Eline- EN katt
Kine- Kleopatra
Monica- Mafia
Andreas- Angel (fallen sådan med en vinge og masse blod)
Lisbeth- Ludder
Siv- Superstar
Karoline- Kattekvinnen (catwoman)
Ida- Indianer

Det ble avstemmning på beste kostyme i løpet av kvelden, og Angel/Andreas stakk av med premien som var en champagne..Eller noe lignende ihvertfall.
Men det var ganske jevnt mellom Angel, Poison Ivy og Tingeling.

Nå har jeg forklart hvem som var hva, så bildene under blir uten forklaring... Kos dere med dem :)