Jeg er litt sliten for tiden

Det har visst blitt litt lite blogging i det siste, det beklager jeg.

Av og til blir det bare litt for mye, ikke med bloggingen, men med alt.

Å være student,tobarnsmor, blogger og ivareta venner og famiile..Ja det er ikke alltid bare bare.

Nå er det sånn at både skolen og begge barna har krevd meg 110% de siste ukene, altså 330% tilsammen, uff, men det går nok snart over, forhåpentligvis.

SKOLEN:

Dette halvåret/semesteret er delt oppi 4deler.

-Først en måned med teori på universitetet, der vi går gjennom det vi trenger til eksamen +++++

-Så 9 ukers medisinsk praksis, som jeg har hatt på barneavdelingen, de siste avsluttende ukene her er veldig travle fordi det ventes ganske mange innleveringer samtidig med at du jobber.

Jeg er nå akkurat ferdig med denne praksisen.

-Hjemmeeksamen som tar tre dager, det er neste uke... Uuuuææh!

- Psykiatrisk praksis på 10 uker, denne avslutter skoleåret.

Det var de fire delene, Veldig kjekt, men veeeldig hektisk. Ja, jeg glemte jo å nevne at jeg skal ha en muntligpraksis eksamen i midten av siste praksisperiode + at jeg skal reise vekk to uker til Portugal den praksisen, det er ikke ferie, men oppdrag for skolen (kommer mer tilbake til det når det nærmer seg).

BARN 1:

Dette er den minste, han på tre år, jeg tar han først, det er lettest.

Han har fram til nå nylig gått på liten avdeling i barnehagen, men kommunen har innført nye lover for å få kabalen"full barnehagedkning"til å gå opp, altså at alle barn som vil ha plass i barnehage, skal få plass. Så alle avdelinger i alle barnehager er blitt pålagt å ta inn et ekstra barn, med øyeblikkelig virkning. NOe som gjorde at minsten ble flyttet ned til stor avdeling på fæ dagers varsel. Dette var ikke lett for han, det er snakk om den vante hverdagen hans ble snudd opp ned, og slik tar tid. Samtidig har han sluttet og sove på dagen OG vi øver på å få han til å sove alene på kveldene (laaang historie) SÅ dethar vært mye, hele tiden der.

BARN 2:

Har begynt på ungdomsskolen i høst, vi snakker her om en gutt som trenger stabilitet over gjennomsnittet og som er utrolig sårbar når det gjelder inntrykk, spesielt feil inntrykk/påvirkninger fra andre. Han tåler dårlig å få nye venner, han har en økende tendens til å "tøffe seg" da...Som å gjøre mye galt, i det siste har det vært veeeeldig gale ting.

Jeg skal ikke skrive så mye om han, han er så stor, snart 14 år og veldig pubertal, så jeg vil for alt i verden ikke at han skal føle jeg henger han ut på nettet. Det har jeg ingen rett til. Derfor skriver jeg aldri så mye om han. Jeg skriver ikke så mye om minsten heller, for de er tross alt egne personer som ikke har mulighet til forsvare seg om det jeg måtte finne på å skrive.

Dessuten vil jeg ikke at bloggen skal handle om barna mine.

Det har vært mye i det siste, kabalen er ikke alltid enkel å få til å gå opp, dessverre går den ikke alltid opp heller, og magefølelsen er vond når jeg legger meg om kvelden, og angsten kommer snikende rundt hjørnene for Lene superkvinne tåler ikke alt, hun er faktisk veldig sårbar.