mandag 31. desember 2012

Året som er gått, og året som kommer. 2012/2013

Siste dag i år 2012, 2013 står for tur.
Hva vil det nye året bringe mon tro?
Jeg håper det blir et bra år, jeg håper det blir bedre enn det som vi forlater nå ikveld.

År 2012 hadde alle muligheter for å bli et fint år, det skulle faktisk bli et fantastisk år.
På mange måter ble det jo det, men det er noe sårt og vondt over det når  det vonde sniker seg inn og stjeler plassen til det som skal være så godt.
Jeg kan oppsummere året i store trekk..

Vi/jeg starter det nye året 2012 i nytt hus.
Noe som selvfølgelig er veldig positivt, vi har før det bodd 4 stykker i en passe liten leilighet med 2 soverom.
Så nytt stort hus er helt fantastisk.
Jeg går også det nye året i møte med et nytt lite liv i magen, i januar 2012 finner vi ut at det er en gutt som bor inni der. Min tredje gutt, det er stas.
Babyen i magen var nøye planlagt, litt for godt, eller ikke fult så godt allikevel? Terminen min ble satt til 10 juni, jeg skulle bli ferdig utdannet sykepleier 1 juni.
Den siste praksisen, på nyfødt intensivadeling, ble ganske har. Samtidig var det nok den beste plassen jeg kunne være. Men det var en ubeskrivelig følelse å bære et barn i magen, når så mange små lå i kuvøser og senger rundt meg. Min gutt var jo større enn mange av dem jeg stelte. Det var surrealistisk.
Men nå hopper jeg litt fort fram her...
I april ble min eldste gutt konfirmert.
Det var ganske tøft midt oppi bachelorskriving å planlegge konfirmasjon. En konfirmasjon skal være perfekt, det skal ikke gå ut over barna at foreldrene stresser. Vi landet konfirmasjonen rimelig bra. Og alle var fornøyde.
Det som ikke er nevnt, er at jeg hele tiden mens jeg er gravid, sliter med ekstrem svangerskapskvalme.
Jeg går gjennom graviditeten som i en evig lang omgang med omgangssyken. På et punkt fikk jeg omgangssyken også, jeg lurte på om det var en spesielt dårlig dag eller omgangssyken. I tilegg sleit jeg enormt med ekstrem halsbrann, som førte til at jeg kastet opp, og det var direkte smertefullt, da det kjentes ut som om jeg kastet opp syre. Jeg har en brokk i overgang magesekk spiserør, noe som gjorde at det var åpent, ikke bra når magen presses opp.

Men, alt dette gikk jo over når først lillegutten ble født.
Jeg ble ferdig utdannet sykepleier 1 juni 2012, og hopper rett i inn i permisjon.
Selvfølgelig ble ikke gutten født på dagen den 10 juni, termin var blitt forskjøvet til 12 juni,  jeg fikk rier den 12 juni, og de varte og varte og vaaaaarte i det uendelige, det ble vondere og vondere for hver dag. Da den 17 juni kom, ble det alvor. Og lille store Marco så dagens lys i rekordfart.
Dagen etter sin fødsel, ble baby Marco lagt inn på nyfødt intensiv avdeling, der jeg var i praksis, han ble innlagt pga infeksjon. Han ble liggende der en uke.

Når Marco blir født. bremser alt stresset opp en liten stund, en liten stund, men det er ikke noe pust i bakken. Alle om har fått barn vet jo at det å ha en baby er mer enn en fulltidsjobb.
Det å ha 3 barn er ikke bare bare, og når minst et av barna har spesielle behov, kan det virke som du nesten har det dobbelte av og til.

I august dør farmor, det var enormt trist. Hun fikk ikke truffet Marco, noe som var veldig sårt for meg. Men det er sine grunner for det, og det må jeg bare leve med.

Dette var strengt tatt det første halvåret av 2012, hendelser fra første del av året.
Fra sommeren av gikk jeg ut i permisjon, og det er egentlig ganske nitrist å gå hjemme, ingen holdepunkter, ingenting som skjer. Selv om det er koselig å gå hjemme med en baby, så er jeg vant med å forholde meg til langt flere ting, jeg er vant med en presset hverdag, og trives med det.
Mye skjer selvfølgelig når jeg går hjemme også, men jeg vet ikke om det er verdt å nevne.
Men så mye kan jeg si, permisjonstiden ble ikke den lykkelige tiden mange regner med det skal bli.
Det ble et jag og mye vondt, det ble mye tid til mange vonde tanker.
Jeg slet veldig denne høsten, min bipolare lidelse tar helt av, og jeg har måtte begynne å gå til psykolog igjen.

Jeg er selvfølgelig fullstendig klar over at ingenting av det jeg har skrevet her nå, forteller hva som gjør at dette året har vært så innmari vanskelig.
Men dessverre så kan jeg ikke skrive så mye om det, siden det er såpass mange innvolverte, det er såpass alvorlig og det er ikke min historie å dele. Og jeg er sikker på at denne historien kan fortelles på like mange måter som det er personer involvert.
Egentlig så er det vel ingen som har helt rett på å dele denne historien, det er for mange innvolverte, og dte er for mange som kan såres, alvorlig.
Jeg kan fortelle såpass at det er et problem innad i familien.

Så, nok om det året som har gått, men litt om året som kommer.
Om året som kommer vet jeg ikke så mye.
Jeg vet at jeg starter det nye året med tett oppfølging hos psykolog og jeg er nødt  til å begynne på nye medisiner, hverdagen (eller nettene især) blir for tøft.
5 februar går min permisjon ut, og til da må jeg ha skaffet meg jobb.
Så jeg starter det nye året med jobbintervju, det blir spennende.

Dette ble relativt langt,selv om det bare tar for seg ting i store, grove trekk.
Jeg håper 2013 blir et bra år, selv om jeg frykter at det blir en knalltøff start på året.
MEN, ingen sorger på forskudd :)

God Nytt År til alle der ute!
Håper dere får et fantastisk år som kommer :)



Hva som egentlig skjedde 21 desember 2012...

Jeg bare må dele dette...
Hvis du lurer på hva som egentlig hendte 21 desember 2012, da verden tydelig skulle gå under i følge Mayakalenderen.

"Mens de fleste trakk et lettelsens sukk 21. desember i år – dagen da verden skulle gå under ifølge Maya-kalenderen – er det noen som hevder det gikk mye verre enn vi fryktet..."
Slik innledes artikkelen som tar for seg at verden faktisk gikk under, men at CIA dekker over det.
Artikkelen finner du HER på 5080.no, som tydeligvis er en nettside med bare tull og fanteri fra ende til annen, men det står jo noe morsomt.

Men ganske teit egentlig.

søndag 30. desember 2012

Lene vs. Juletre

I kveld, bevæpnet med en kjøttøks, stirret jeg juletreet i hvitøyet.
Det var juletreet eller meg...
Hvem vant?





Det er temmelig varmt i stua, et juletre varmer godt på så mange måter. Først den fysiske anstrengelsen, så som brennsel.
Så ja, jeg vant. Jeg fikk noen vannblemmer, stua er overopphetet, svetten renner, og barnnåler kommer jeg nok til å finne på de rareste  steder til langt etter sommeren er slutt.
Men, jeg er fornøyd med innsatsen.

lørdag 29. desember 2012

Tanker i natten


Jeg sitter her i natten og tenker.
Det er en slik dag i dag, en " tenkedag".
Jeg liker tenkedager, så lenge jeg ikke blir hengende fast i vonde tanker eller vonde følelser, så lenge jeg ikke gjør det, så liker jeg tenkedager. Men dessverre så hender det at det blir vonde "tenkedager", som ikke fører noe godt med seg, bare angst og tårer.
I dag har vært en god tenkedag.
En "tenkedag" kommer tett etter "tomhetsdagen" og "bekymringsdagen". Det er 3 forskjellige dager, men noen ganger glir de i hverande.
Noen ganger, og da er det vanskelig, for noen ganger så blir "bekymringsdagen" og "tenkedagen" samen.
Da er det vanskelig, da blir det tårer og veldig vonde følelser.
Og kanskje, hvis jeg er ekstra uheldig, blander "tomhetsdagen" seg inn i alle disse.
Da er det bare å legge seg under dynen og sove til "den normale dagen" kommer igjen.
Dagen jeg kan våkne med et smil og sette rette foten på gulvet først, mens jeg strekker meg godt og lurer på om jeg skal lage en god frokost og slappe av med en kopp kaffe før dagens jag begynner.
Det er en god dag, det er  "den normale dagen", da Lene kan være Lene og "tenkedager" og "tomhetsdager" og alle andre dager som "nedtursdager", og andre vonde,vonde dager bare er svake minner bakerst i erindringen.

Det beste er når disse dagene kommer i rekkefølgen de skal komme i, og ikke driver å blander seg med hverandre.
Først kommer "tomhetsdagen", når alt føles tomt og meningsløst, hvor hodet føles som bomull og tanker er noe som bare suser rundt og skaper vind i hodet.
Så kommer "bekymringsdagen", når de små tingene blir problemer av enorme dimensjoner og alt virker uoverkommelig. Da river angsten i kroppen med en slik styrke at kroppen nærmest vibrerer, og søvn er totalt umulig å oppnå. Og derfor blir også slike "bekymringsdager" avløst av "bekymringsnetter", som selvfølgelig er mye verre.
Men når disse dagene og nettene er over avløses de av "tenkedagen".
Og som nevnt, liker jeg tenkedager, så lenge jeg ikke blir hengende fast vonde tanker og følelser.
I dag har det nesten vært en konstruktiv "tenkedag", men dessverre så har jeg hatt en del ubrukelige tanker, ikke bare gode, men jeg har ikke hatt for vonde tanker, tanker som fører med seg vonde følelser og pusteproblemer.

Tanken som har opptatt meg mest i dag, er tanken på hvorfor ting blir som de blir.
Og HVIS jeg fjerner en eneste hendelse fra mitt liv, hvordan ville dette isåfall påvirket meg, min personlighet, mine valg osv.
Hva kunne jeg gjort annerledes dette året for å hindre alt det vonde for å skje?
Jeg har kommet fram til at det ikke er så mye jeg kunne ha gjort annerledes, og jeg tror jeg klarer å slå meg til ro med det.

Det aller viktigste for meg når jeg har "tenkedager" er å holde meg borte fra vonde avisartikler og nyheter, og jeg må lukke ørene for vonde historier fra virkeligheten. For på akkurat disse dagene blir jeg så veldig, veldig påvirket, og jeg tar på meg disse hendelsene rundt meg som om det er mine egne opplevde og det kan faktisk ødelegge flere uker framover for mine del.
Så lenge jeg kommer meg gjennom "tenkedagen" uten dette, så kan det hende det blir en "normal dag" dagen etter.
Så nå skal jeg legge meg godt under dynen og håpe at tankene ikke følger inn i drømmene.




torsdag 27. desember 2012

Mammografi overstått..


Det var ingen behagelig affære.
Men jeg har vært borti langt verre ting.
Jeg prøvde å fortelle hun som tok disse bildene at jeg ikke hadde sånne pølsepupper som var laget for disse nymoderne mammografiapparatene. Hun bare smilte å dro og heiste og klemte, og dro litt til. Ikke nok med at hele puppen skulle inn i skviseapparatet, men halve skulderen måtte jo også i klem.

Etter at legen hadde sett på bildene, måtte jeg inn til ultralyd av armhulen. Eller den tredje puppen som jeg skal begynne å kalle den fra nå av.
For som antatt hadde jeg jo ikke brystkreft, men en god samling med kjertler i armhulen, kun den ene armhulen.
Utpå denne  gode samlingen med kjertler, har jeg en fettpute.
Det er helt normalt, vi kvinner har jo fettputer over alt. Vi er godt polstret med naturlige fettputer. Noen har bare litt større fettputer enkelte plasser enn andre.
Siden jeg har såpass mye kjertler i den ene armhulen,kjertler som strengt tatt bør holde seg i puppen,  så har jeg også en rimelig stor fettpute over disse kjertlene. Fettputen er markert, som legen sa det så fint.
Jeg føler seriøst jeg har en tredje puppe i armhulen.

Kjertlene i armhulen blir selvfølgelig påvirket av "amme"hormoner, og derfor kan det verke veldig innimellom, men det er ikke en verk som er lik det du får i brystene når du ammer.
Inni mellom gjør det virkelig vondt, det var derfor jeg tok turen til legen.
Og jeg fikk bekreftet noe jeg ante.
Så var mitt spørsmål til legen "går det an å gjøre noe med det?"
Hun så litt rart på meg der jeg lå og fikk ultralyd i armhulen.
Nesten som jeg så hun tenkte "men kjære deg da så utakknemlig du er, her er du friskmeldt, det er ingenting i veien med deg, du skulle bare visst hvor mange kvinner jeg har måtte gi den tunge beskjeden at de har kreft, så kommer du med et slikt spørsmål? Utakknemlig er du, skamme deg burde du..!".
Jeg følte hun tenkte noe i de baner. Og hun svarte bare lett "njoo, men det er jo bare kosmetisk:"
Jeg klarte ikke si noe. Jeg følte jeg skammet meg, ihvertfall bitte litt....
..Helt til jeg kom på at det er ikke utsseende jeg tenker på, faktisk,  det gjør meg ikke noe med en ekstra pupp under armen. Det er bare slik det er, jeg er kvinne, og det er bare en av mange ting som kan følge med, spesielt etter at man får barn.
Det som plager meg, er at det gjør vondt, helt vannvittig vondt innimellom, jeg kan ikke gå med BH når det er på det verste. Kanskje kunne jeg gått uten BH da jeg var 19år, men ikke nå. Noe som får meg til å tenke og undre på hvorfor jeg har sett mange eldre damer uten BH rundtforbi.
Kanskje de også har en ekstra pupp under armen som gjør vondt?

Men  der jeg lå å fikk diagnostisert armhulen min, klarte jeg ikke si noe om disse tingene. Legen foran meg var av den typen som gjerne daglig gir tyngre beskjeder. Jeg var smertelig klar over at jeg var heldig. Jeg kunne jo ha fått en verre beskjed, jeg kunne vært en av dem som får beskjed om at de har brystkreft.

Jeg tror jeg tar det hos fastlegen min heller. En annen gang.

I mitt neste liv har jeg lyst å være mann.


Lovelovelove





onsdag 26. desember 2012

Julefeiring 2012

Da var selve julefeiringen 2012 overstått.
Det har vært mye og omfattende forberedelser, men kvelden ble så og si perfekt.

Vi feiret julaften hjemme hos oss, og vi var 16 personer.
16 personer= mye mat og mye gaver.

i 3 dager vasket og ryddet jeg huset for å ha julegjester. Og selvfølgelig så huset mer bombet ut etter julefeiringen enn før jeg begynte å gjøre det klart for jul.
Så nå 2 juledag er jeg fortsatt ikke helt ferdig med å rydde opp etter oss. Men det skyldes jo mest at jeg ønsker å slappe litt av også.

Til julemiddagen gikk det med 6kg poteter, 6 kg pinnekjøtt og 6kg kålerabi.
Og det var ikke mye mat igjen da vi var ferdige. Det enste det var mer igjen av var poteter.
Men av 6kg poteter, så lurer jeg på hvor mye som er skrell?
Bare se på bilde under... Det var sikkert nærmere 5kg poteter som ble kokt.
Og det var små poteter, så det tok sin tid å skrelle dem.


 Det var så mye gaver, at det ikke var plass under treet til alle. Så vi lot de stå på gangen til vi var ferdige å spise.
Tross alt, jeg har ikke såå stor stue.

 Ettermaten bar vi bort det ekstra bordet vi måtte bruke, flyttet på juletreet, og bar opp gavene.
Nå var jo 5 av de 16 gjestene  barn, og da blir det jo litt gaver.


 Marco Liten likte seg aller best under juletreet, han jaktet på julekulene og all annen glitterpynt.


Dette var bare en liten oppdatering av julekvelden, jeg tenkte jeg ikke skulle skrive så mye om det.
Det var julefeiring, det var nesten helt perfekt (nesten, fordi den eneste som manglet var søsteren min Tonje, som var alene nede i Thailand, og selvfølgelig var ikke det kjekt å tenke på).
Vi koste oss, store og små.
Det ble en sein kveld, for alle sammen... Alle unntatt Marco da, som sovnet til vanlig tid, kl1900. Og det var greit,han er jo bare 6mndr og får ikke med seg så mye av det som skjer.

mandag 24. desember 2012

God jul til dere alle


Jeg vil med dette innlegget enkelt og greit ønske alle mine lesere en riktig god jul.
Håper dere får en fantastisk feiring!

Enkelt og greit, god jul :)




fredag 21. desember 2012

I dag smakte frokosten ekstra godt

Av den enkle grunn at jeg, ene og alene, har kjøpt inn et juleservise.
Og jeg er sååå fornøyd.
Kanskje litt "kjerringaktig", men jeg er såå fornøyd.
For det er noe jeg har hatt lyst på noen år, men har tydeligvis aldri kjøpt det.
Hovedgrunner er jo selvfølgelig at vi før har hatt stor plassmangel, og da kjøper man ikke noe man skal dra fram kun til jul. SÅ er det det at jeg rett og slett ikke har ønsket å avse penger til det.
Men så igår kom jeg over dette som ikke så så aller verst ute, og det kostet bare 49,- til 6 personer.
Jeg spyttet like godt i 98,- så hadde jeg nok til 12 hele mennesker, så lenge ingenting knuser vel og merke.

Så i dag var faktisk frokosten ekstra god.
SÅ nå kan jeg krysse av på juleservise på listen over ting som er oppnådd i livet :P

torsdag 20. desember 2012

Jeg skal inn til mammografi

Heh, flott bilde? Pølsepupp...

Juleposten går ganske så fort tydeligvis, for jeg var hos legen i går og ble henvist, og i dag fikk jeg brev i posten. Jeg skal til undersøkelse allerede neste uke, i romjulen. Skal si det gikk kjapt.
Få det gjort, like greit.

Grunnen til at jeg skal på undersøkelse, er ikke fordi jeg fant kuler i puppene, men under armen, i armhulen. Jeg tenkte at det bare var lymfknutene som var litt overaktive, men det er ganske hovent og det gjør vonst å ha på Bh. Legen tenkte at det var best det ble undersøkt skikkelig med ultralyd, så skal jeg til mammografi i tillegg. Just in case.
Så det skal jeg i romjulen.

onsdag 19. desember 2012

Noen sære juleting

Det ene førte til det andre etter en intens jakt etter et stygt julebilde på verdensnettet. Så nå følte jeg meg pliktet til å dele galskapen med dere. Her kommer ihvertfall en samling virkelig stygge juleting.
Håpe ikke jeg disser noens julekjole eller juletre nå :P

Jeg begynner forsiktig, et heklet juletre..
Noe å ha i stua?
 ...Tett følgt av et juletre fra verdensrommet, eller noe mor fant i vaskeboden?
 Ja, haha :D Husker noen av dere det året juletrærne skulle henge opp ned?
Jeg syns å huske at det var julen for 5 år siden at trærne skulle snus på hode.
Jeg hørte et fantastiske intervju av en interiør-et-eller.annet på radio den julen, som var så gira på slike trær. Han snakket så varmt og energiskt om dette. Jeg lo, og tenkte, jaja, vent om noen år du når dette IKKE er blitt en tradisjon...
Det er fullstendig mulig at dere ikke husker denne juleblaffen.
Her kommer ihvertfall noen bilder av herligheten.
Og ja, det var egen kroker og stativ å få kjøpt, hvis dere lurer :P
 Og etter de fantastiske opp-ned trærne, kommer et lite stakkarslig tre, som enten kan være pyntet (og hentet) av en 4åring alene, eller, nei det tør jeg ikke tenke på.

 Så noen fantastiske juleklær.
Hvem ønsker seg ikke en jule bling-bling genser?
 Mye julefine gensere å finne. Lurer på når man egentlig bruker en slik en?
 Og under har vi "julegrabberen". Ikke så veldig stygg, ikke så fin heler, men veldig artig på sikker.
 En julekjole?
 Så en liten vri på juleklærne...
 Denne julegenser forstod jeg ikke så mye av, men den framhevet ihvertfall nissemagen.

Hvem ønsker jeg ikke et skikkelig hyggiensk juledo dekor?
 Og sist, men ikke minst. Nissen på taket.

mandag 17. desember 2012

7 sorter for julen 2012.. Eller, det var visst 8

Jeg var helt sikker på at jeg hadde laget 7 sorter, men så viser det seg at jeg har laget 8. Forvirringen er total..
Men det er jo egentlig bare koselig det, men nå orker jeg ikke mer. Vel er det kjekt å bake, men det får virkelig finnes grenser.
Dessuten begynte alle de "7-sorter" bakingen som en kosestund med mellomste gutten, men han syntes ikke det var så kjekt å bake med meg, jeg var ikke så god å ha med å gjøre forstod jeg. Etter å ha styrt og stresset med å kjevle ut pepperkakedeigen for 5te gang (den aller, aller første sorten) og han bare ville trykke ut bite,bitte, BITTE små pepperkaker MIDT i midten ikke langs kanten, for 5te gang,  så sa jeg neinei, nå var det nok.Fæle mammaen.
Så da jeg laget kakemenn, så nektet han å bli med å stikke ut noe som helst, hvis han ikke fikk bruke de aller, aller minste.
HVORFOR, finnes det bitte bitte små utstikkningsformer?
Vi løste det med at han kunne få stikke ut der det var plass etter at vi hadde stukket ut de store og mellomste.

I dette innlegget legger jeg ut  alle oppskriften til alle kakene, ellers så legger jeg til linken hvis jeg har lagt dem ut tidligere. Ja, det er et langt innlegg, men så er det også proppfult av fantastisk gode kaker, siste oppskrift er min favoritt :)

GOD JUL

Forklaring til bildet:

  1. - Pepperkaker (deig fra Ikea).
  2. - Kakemenn (oppskrift under).
  3. - Forundringskaker (her).
  4. - Cookies med aprikos, hvit sjokolade og mandler (oppskrift under).
  5. - Krumkaker (oppskrift under).
  6. - Mandelhjerter (oppskrift under).
  7. - Melting moments (oppskrift under).
  8. - Karameller (her)
Kakemenn:

  • 1 liter mel
  • 100 g smeltet smør
  • 3 dl sukker
  • 2 dl melk
  • 1 ts horsalt


Smelt smør, ha melk i. Ha i mel og hornsalt. Ikke ha alt mel oppi med en gang, se an om du trenger alt.
Deigen skal være rimelig fast, pakk inn i plast og la stå i kjøleskap over natten.
Stek i midten i forvarmet ovn, 175*C 8-10min.
Lager du de tynne blir de spør, lager du de tykkere, blir de myke :)

Cookies med aprikos osv:

  • 170 g smør
  • 2,5 dl brunt sukker
  • 1 egg
  • 4 dl hvetemel
  • 1/2 ts bakepulver
  • 1 ts vaniljesukker
  • 2 dl hakkede mandler
  • 2 dl hakkede aprikoser
  • ca 4 dl hakket hvit sjokolade
Mykt smør vispes sammen med sukker, visp deretter inn egget.
Bland inn det tørre.
Tips: De er godt å bytte ut den hvite sjokoladen med mørk sjokolade. Ellers kan du bruke hvilke nøtter du vil, og hvilke tørket frukt du vil, og selvfølgelig kan du bruke hvilke sjokolade du vil... Du vet hva de siker om at det bare er fantasien som setter grenser?
Lag til små baller og trykk de lett ned, stek i midten i forvarmet ovn på 185*C i 10-12 min.

Krumkaker:

  • 4 egg
  • 250 g sukker
  • 250 g smeltet smør
  • 250 g mel
  • 1 ts malt kardemomme
  • 1/2 ts malt muskat (kan sløyfes)
Denne oppskriften er ganske rett fram.
Smelt smør og visp sammen alt. La røren stå i kjøleskap minst 30 minutter, helst ihvertfall en time.
Hvor lenge du steiker dem, avhenger jo av hvordan krumkakejernet ditt er :P Mitt er litt for varmt..

Mandel hjerter:

  • 250 g skåldede mandler
  • 3 eggeplommer
  • 140 g melis
Dette er en veldig seig deig!
Skåld mandler og tørk godt før du rasper dem fint.
Du kan tørke dem i ovnen, bare pass på at du ikke har for hør temperatur, da de da lett får en "steikt" smak, ikke godt :(
Du trenger ikke la denne deigen stå kaldt, men det skader ikke.
Jeg gjør det ikke.
Dryss melis på et bakepapir, eller melis på underlaget. Gni melis på deigen, og begyn å kjevle ut. Pass på å hele tiden stør melis under og over deigen, ellers setter den seg helt bombesikkert fast i enten underlag eller kjevlen, det ir unødig irritasjon.
Trykk ut små (middels små, ikke mini) hjerter og legg dem på melisstrødd bakeplate.
Stek i forvarmet oven, 175*C midterst i ca -10min.

Sikt på melis før servering.

Melting Moments (favoritt):

  • 200 g mel
  • 60 g maizena
  • 1/4 salt
  • 30 g melis
  • 230 g Usaltet smør ( les usaltet)
  • 1 ts vaniljeekstrakt (2 ts vaniljeessens)
Jeg fant ut dajeg laget denne røren/deigen at det er to grunner til at denne heter melting moments, den ene er når du lager den, den andre når du spiser den, nam.

HVIS du bruker saltet smør, så ikke tilsett salt, viktig! Helst lag med usaltet smør, men det går uten, ikke krise. bare litt.

Bland mel, maizena og salt.
Pik smør og melis luftig, band inn vaniljen, og deretter det tørre.
Pakk deigen i plast og sett kaldt 1-2 timer (holder med 1 time).
Lag små boller på ca 2,5 diameter.
ELLER du kan skjære deigen i 1cm plater og skjære ut firkanter, det er mindre klissete.
Steik i midten i forvarmet ovn (ellers smelter de, og det blir ekkelt).
180*C 10-14min.

Sikt på melis før servering.




Fløtekarameller, snaddergodt!


Da har jeg laget fløtekarameller i dag.
Det er fantastisk godt, smaken minner mest om Werther's original.
Ikke bare er de gode, men det er faktisk ganske enkelt å lage dem også.
I år har jeg oppgradert dem et hakk, jeg har hatt dem i "knekk"former, bittebitte små muffinsformer.
et var jo koselig det, men mye søl, og mye arbeid for lite.
Så neste år kommer jeg nok til å gjøre det som jeg har pleid, helle dem utover et lett oljet bakepapir som ligger på et stekebrett, for så å skjære dem i passe store biter når det begynner å bli avkjølt.
Delt de lett fra hverandre før de stivner helt, og når de er kalde, pakk dem inn i celofan, eller lignende.
Enkelt, fint og Nam! Godt!

Fløtekarameller:

  • 3 dl sukker
  • 3 dl fløte
  • 2 dl lys sirup
  • 2 ss vaniljesukker
  • 2 ss smør
  • (100 g skåldede og hakkede mandler)


Kok opp alt og la det koke på middels varme i 20-30minutter.
Når det er gått rett over 20min kan du begynne å sjekke ved å helle litt karamell i et glass kaldt vann.
Den skal klumpe seg, og IKKE løse seg opp, da er den ferdig.  La ligge litt å se om det løser seg opp.
Men OBS OBS! Ikke kok særlig lenge over 30 min, for da blir den plutselig helt utav det blå nærmest, mørke brun og smaker bare brent sukker. Og det er ingenting godt med det.
Før du heller det over en plate, eller drypper det i knekkformer, kan du ha hakkede mandlaer oppi, hvis du vil det. Det er godt med, og det er godt uten.

Var det noe mer? Ja.. Jo hardere du vil ha dem, jo lenger må du la dem koke.

lørdag 15. desember 2012

Dobbeltgjenger, creepy...


Jeg kom over en artikkel på vg.no i dag, den handlet om dobbeltgjengere. (du kan lese artikkel HER, ganske fasinerende), bilde er forøvrig hentet fra artikkelen.
Det var ikke artikkelen i seg selv som fasinerte meg, men bildene.
Tenk at noen kan være å like, helt uten å være i slekt.
Har vi alle en dobbeltgjenger eller 7?

Jeg kan dra fram en liten selvopplevd historie her.
Dette hendte for mange år siden, før jeg utdannet meg til frisør (ja så mange år siden).
Jeg jobbet litt som sminkør på si, og denne opplevelsen jeg skal fortelle om skjedde da jeg sminket til et show.
Jeg sminket rimelig mange modeller denne kvelden, det gikk ganske i et, den ene modellen ble avløst av en annen. Jeg husker ikke et eneste ansikt... Ikke et eneste unntatt et.
Modellen jeg akkurat hadde sminket forlot stille stolen, og en annen tok henne plass.
Dajeg snudde meg for å ta inn over meg ansiktet for å se hvordan jeg skulle sminke vedkommende,svatt jeg ordentlig til, altså jeg rygget bakover i stolen,
for foran meg satt jo søsteren min.
Jeg snakker ikke om søsteren min som at hun lignet såpass mye på meg at hun kunne vær søsteren min, nei, jeg var en stund sikker på at det var min helt egen søster som satt der å kikket rart på meg.
Da jeg fikk hentet meg inn, beklaget jeg reaksjonen min ovenfor modellen, jeg forklarte at hun var prikk lik på søsteren min,samme nese, samme skill i håret, samme hårfarge, samme munn, samme kinnbein,samme øyeutforming..Eneste var at denne personen hadde større øyne.
Det var rimelig ekkelt.
Det var surrealistisk å sminke denne personen, fordi er det et ansikt jeg kjenner godt når det gjelder å sminke, så er det søsteren min sitt, og det var nesten som jeg kjente dette ansiktet også.
Da jeg sminket denne jenta, som jeg ikke husker hva hetere, måtte jeg rett å slett bare kikke av og til, virkelig kikke. Herrefred så likt!
Så der var hennes dobbeltgjenger.... I nabokommunen.

Så da dukker det opp et spørsmål i mitt hode, hvor mange personer finnes det til enhver tid som ligner på en?
Og har alle en eller flere personer som ligner på en selv?
Creepy...

I min jakt på svar, kom jeg over en side:
MyHeritage.
Der kan du legge inn et bilde av deg selv, og det ville dukke opp forskjellige personer (kjendiser selvfølgelig), som ligner på deg.
Selvfølgelig kommer det jo helt ann på bilde.
Jeg prøvde med flere bilder av meg selv, og på samtlige kom Madonna opp som en "lik", jeg lurer på om de ikke har så mange bilder :P


fredag 14. desember 2012

"God Jul" vimpel

Jeg har laget en "god jul"vimpel. Det tok en god stund, men syns den ble ganske fin da den var ferdig. Problemet er bare at jeg ikke vet helthvor jeg skal henge den.




torsdag 13. desember 2012

Dagen da verden ble snødd inne, eller ute, alt ettersom.

 Snøen stod høyere opp på lårene i dag enn jeg liker å vasse om sommeren.
Det var et faktum, vi var innesnødd.
På vestlandet du, innesnødd.
75cm snø målte jeg da det stoppet å snø.
Den eneste som kom seg ut døren idag, var samboeren, han tok buss og tog til jobb, og var en av de heldige som kom seg fram til rimelig tid.
Veiene ble brøytet, men ikke boliggatene, så det var få fra vår bydel som kom seg avgårde, jeg har aldri sett så lite bilder på motorveien her før. Jeg har full utsikt fra stua og kjøkkenet.
Det var ikke sjangs at jeg fikk ut bilen.
Så mellomste gutten måtte bli hjemme fra barnehagen idag, han gikk glipp av Luciafeiring og syntes det var litt trist også.
Verre var det med tenåringen i huset.
Jeg ringte skolen og sa at han ikke kom i dag, pga at at vi var totalt innesnødd.
Det ble ikke godt mottat, for personen jeg snakket med mente samfunnet ikke kunne stoppe opp, så han fikk bare komme etterhvert.
Etterhvert..Joda, han ventet på bussen i over 1time.
Rimelig tålmodig, i den alderen, det var tross alt skolen det gjalt :P
Bussen kom ikke.

 Klokken 1541 kom det en liten traktor putrene inn i gaten vår.
Nå er jeg seriøs, han ble mottat som en helt.
ALLE naboen var ute og måket innkjørselene sine, og ALLE ville slå av en prat og ta ham i hånden.
Jeg kjenner selv at jeg nesten ble litt småforelsket jo.
Tenk hva en liten traktor kan gjøre...
Traktormannen, gatas helt.
Men, kl 1541 var det for seint for ungdommen å gå på skolen, tross alt.

 Mellomste og jeg kledde oss i varme klær og kastet oss ut i snøen, jeg fikk nesten litt småpanikk da jeg satte meg fast og ikke klarte å komme meg opp. For det var jo ingenting å ta tak i, bare masse snø.
Jeg måkte og han lekte. Etter en lang stund som kom ungdommen ut med poser på skoene, for han skulle ikke bli våt på beina. Han har jo ikke skikkelige vintersko stakkaren, det må vi skaffe imorgen.

 Da jeg hadde måkt oppkjørselen og måkt fram bilen, måtte jeg måke fram det lille grantreet foran huset, for i går hang jeg jo på noen lys som ikke virket.
Jeg måtte bytte dem.
Jeg trasket ned og byttet dem, og da jeg kom hjem måkte jeg ytterligere rundt treet slik at folk kunne skimte lysene.

En verden i hvitt.
Ganske fint egentlig. Jeg liker snø.
Jeg håper jeg får post i morgen....

Snø, snø, SNØ. Kaos eller hygge?

 Aahh, snø..
Definitivt hygge, så lenge den laver fint ned og blir liggende å kose seg på bakken uten å smelte og flyte utover alt og lage slaps, for så å fryse igjen.
Og hvis det bare ikke kommer snø igjen før den nedsmeltede, ihjelfryste snøen forsvinner,så er jo snø bare helt vannvittig herlig, og helt på sin plass nå i disse tider
Men dessverre så skaper mer enn ofte nok snøfall ikke så rent lite kaos i rogaland.
Er det fordi vi ikke kan kjøre på snø, oss rogalendinger?
Jeg har tenkt på det mye i dag, og jeg, min helt personlige tanke er at vi sliter som bare pokker med underlaget som ofte er å finne under denne flotte snøen, nemlig klunk is.
Klunk is, og våt snø på toppen , altså "lage-snømann-snø"(som det ofte er her når det kommer snø) er et forferdelig føre.
ER det rart biler og busser og trailere kjører seg mer enn lovlig fast?
Etter min mening er det ikke det, jeg ble selv sittende fast i dag, og jeg anser meg selv for være en godt over middels god og trygg sjåfør, faktisk. Selv på glatt føre.

SÅ min konklusjon er:
Snø er hygge, så lenge den ligger fint og daler nydelig ned. Da kan den ligge, og dale ned hele vinteren for min del.
Men på vestlandet fører den ofte nok til kaos...

Så.

Jeg har tatt disse nydelige snøbildene fra kjøkken- og stuevinduet nå i natt.
Det er ordentlig kos å se ut når det er så fint som det.
 Men.
I dag tok det meg nesten 3 timer å hente ungene, seriøst. Trafikken lå strødd og køen stod bom fast, Takket være at jeg har en mor som er flink til å hive seg rundt når det trengs, så slapp min mellomste å overnatte i barnehagen, alene. En rimelig stor takk til henne der altså. Og jeg hadde regnet mer enn veldig god nok tid.
På glatt, oversnødd vestlandsføre.
Da jeg endelig var på vei opp bakken hjemme hos oss klokken 19, det var leggetid for de minste, og jeg var blytrøtt etter en lang dag på kummerlig føre. Med vrælende baby i baksete (som skrekk og gru måtte komme fram litt når køen stod aldeles bom fast).
Jeg var trøtt, og lei... Og tro det eller ei, ganske sur.
Ja DA kjørte jeg meg fast, på tvers i bakken.
Isjameg.
Lang historie veldig kort, vi kom oss opp, men det var mange som måtte hjelpe til.Takk alle guder for at jeg ikke bor alene på fjellet.

 All snøen skapte mye arbeid for oss store, men jeg hentet fram barnet i meg og tok mellomste med på en lengre snøtur, hvor vi vasset i snø til godt over knærne (mine knær),
Jeg gikk visst ganske fort, men det var jo ikke rart stakkars, det var tungt for en 4 åring å gå i så mye snø.

 Lurer på om det er for seint å pakke bort bassenget for i år?
Det er faktisk blitt helt glemt, så det står der..Og samler snø.

 Og ja.. Det snødde så mye, og snøen var såå tung at ledningen til utelysene mine røyk tvers over.
Så på snøturen vår, svippet vi innom den lokale europris og kjøpte en ladning utelys...Men de virket ikke.
Men nå var dette innlegget langt nok.
Så, God natt :)