torsdag 30. september 2010

I dag så opplevde jeg noe kjipt...Men det kunne gått verre.

Hva er det verste du kan tenke deg nå du er på et offentlig do?

Det er er sikkert mange ulike tanker om akkurat det, men jeg opplevde noe jeg tror kan ligge høyt på den listen hos mange.

Jeg skal gjøre historien kort.
Da jeg skulle gå fra universitetet i dag i halv 7 tiden på kvelden ( de fleste andre hadde gått selvfølgelig) kjente jeg at et raskt dobesøk ikke hadde vært feil.
Og da skjer jo det som ikke skal skje på et offentlig do når det ikke er noen andre i nærheten, døren går i vranglås, skikkelig, helt vannvittig i vranglås.
Uansett hvor mye jeg vridde på den låsen, så ville den ikke opp!
Jeg vred mot høyre og venstre, ikke gu om den rikket seg.
Etter sikker 10minutter med seriøse forsøk på å få opp døren, så satte jeg meg ned på doen for å tenke.
Selfølgelig hadde ingen vært innom toalettet den tiden jeg var der..
Jeg fant fram mobilen for å ringe...Noen..
Men jada! For der var det heller ikke dekning nei.

Snakk om at livet paserer i revy foran øynene når du har en nær døden opplevelse...
Jeg så for meg alt som ville skje og ikke ville skje fordi jeg faktisk satt innelåst på do, på universitetet.
Jammen flaks det var et do da!
Men hva med når lyset ble slukket for kvelden, og jeg som er såå mørkredd!
Og tenk når jeg ikke kom hjem og ingen fikk tak i meg, folk kom jo til å bli redde å sikkert tenke det verste.
ALT det jeg tenkte altså, seriøst!

Til slutt etter sikkert en halvtime fikk jeg opp døren.
Da hadde jeg prøvd å skru fra hverandre låsen, men det var ikke så lett.
Jeg hadde prøvd å få opp låsen på alle mulige finurlige måter.
Jeg hadde til og med prøvd å leke rammbukk mot døren, uten hell, men jeg fikk ganske vondt i skulderen.
Flaks jeg ikke har klaustrofobi, for det tenkte jeg også.

Hvordan døren kom opp? Ja det er ikke godt å si, plutselig så gikk den opp...
DET var deilig å slippe ut altså!

Snakk om bæsjen opplevelse..

Legger med et bilde av en skikkelig flott doring, syns den var litt søt.
Men kommer ikke til å ønske meg den :)

Tenk...Du er en rollemodel...


En reklamefilm som setter dette på spissen. Vi er alle rollemodeller, enten vi har barn eller ikke, men spesielt vi som har barn... Dessverre er det ikke alle som tenker på det, meg selv ikludert til tider.

Herlige, myke vårruller

VIKTIG!!! For å sette pris på disse herlige, myke vårrullene MÅ du like reker, koriander og mynte.

Du trenger;
1 koriander urt
1 mynteurt
risnudler (tynne)
rispapir (runde eller firkantete)
reker
kinakål

Både rispapir og risnudler får du kjøpt i en invandrerbutikk, billig er det også.

Du gjør;
Kok risnudler etter anvisningen, jeg tror ikke det er snakk om lenge.
La de avkjøle før du hakker den i biter (1-3cm)
Hakk koriander, mynte, ridnudlene, kinakål og reker i små biter.
Legg hver for seg.
Bløt et og et risflak i varmt vann 10-20 sekund (noen typer trenger lengre tid)
ikke bløt flere sammen, for de vil klistre seg sammen.

Legg litt av hver ingrediens oppi rispapiret, det trengs ikke mye, heller for lite enn for mye.
Rull sammen (som vist nedfor), de rulles sammen som vanlige vårruller, for de som kan det.
Et lite tips er å legge rekene underst, siden rispapiret er gjennomsiktig så ser det finest ut... Men det er bare hva jeg liker.

La de hvile litt, så spis.
Du trenger ikke noe saus eller noe.
Er fint som en tapasrett, eller forrett.





Siden dette var mine første myke, vårruller så ble de ikke kjempe fine, men jeg fikk taket på det etterhvert, og det var veldig kjekt :)

onsdag 29. september 2010

Resultatet av spørreundersøkelsen min

For 65 dager siden la jeg ut en spørreundersøkelse på hva lesere av bloggen ønsker jeg skrive mer om.
Undersøkelsen ble avsluttet i dag og resultatene er nå klare.

28 stykker avga sin stemme.
Det gikk an å stemme på flere alternativ, men jeg tror ikke så mange fikk med seg det.

Uansett, her er resultatene;

-64% ønsker at jeg skulle blogge mer om "fra virkeligheten", altså ting jeg har opplevd og opplever på godt og vondt.

-32% ønsker at jeg blogger mer om tanker jeg har... Ja, der er det myyye å ta av, så det kan jo bli interressant.

-28% ønsker at jeg blogger mer om morsomme/rare ting jeg har opplevd, den går litt sammen med "fra virkeligheten" ser jeg, men at det blir mer de kjekke tingene, og kanskje de flaue tingene.

-7% altså to personer ønsker at jeg blogger mer om shopping. Heldigvis var ikke det så mange, for det er ikke helt min greie. Nettshopping ja, men hva jeg kjøpte på H&M i går osv syns jeg personlig blir litt dølt.
Men jeg tar hensyn og skal blogge litt om shopping også ;)

----------------------------------------------------------------------------

Det var resultatene, og det er fint med rusultater, både for deres del og for min del.
Det gir jo meg en pekepinne på hva jeg faktisk blogger om, om dere syns det er greit.
Så jeg fortsetter mye som jeg har startet.
Eneste er at det kommer til å gå litt tid mellom "fra virkeligheten" innleggene, av flere grunner.
1- Det er tungt å skive.
2- Det er måte på hva jeg har opplevd, selv om det begynner å bli en del.
3- Jeg ønsker IKKE at bloggen min skal være en negativ og trist plass å være, og jeg vil ikke at andre skal tenke at jeg er som de innleggene, trist og tragisk.
4- Går mye på punkt 3, men jeg ønsker ikke å ha en ensporet blogg om kun et tema, feks voldtekt, misbruk som barn, dårlige forhold... Eller noe annet i den duren.

Dette er min personlige blogg, som gjenspeiler meg, og alt jeg skriver om er en del av meg.
Jeg bruker ikke bloggen som terapi, som nevnt før.
Jeg gjør det for jeg syns det er kjekt, jeg liker å skrive, det er underholdene for andre (muligens ihvertfall) og noen av innleggene kan også hjelpe andre, det er bra.

Jeg kommer til å legge ut en ny undersøkelse etterhvert.

Så spørsmålet mitt er, dere som leser er dere enige i resultatene?
Og er det greit at jeg ikke forandrer så mye på hva og hvrdan jeg skriver?

tirsdag 28. september 2010

En lei tendens...

Det er sikkert mange som har fått med eg at jeg er ganske glad i Ebay
Jeg er IKKE glad i shopping generelt, men på ebay kan jeg bruke mye tid.

Og nå nærmer det seg styggfort eksamenstid, og de burde egentlig noen bare brenne ebaykontoen min, fordi det er da det skjer.
Jepp, jeg har en lei tendens til å ta pauser, og mye av pausene blir brukt på ebay.
Og det blir handlet...
Sist jeg hadde eksamen hadde jeg en, to og gjerne fire nye pakker i posten hver dag, i sikkert en måneds tid.
Syke menneske.

Er det ikke rart hvor mye du ikke visste du trengte?
Sliter du med det når du går i butikken, så skal jeg love deg at det ihvertfall skjer når du kikker innom ebay, la meg bare vise hva jeg plutselig kan finne ut at jeg har lyst på, og som jeg IHVERTFALL IKKE trenger..


Glitter til neglene, ja jeg elkser glitter, jeg har sikkert et helt skap med glitter.
Men negler? Nei, det har jeg ikke, så dette trengs IKKE.
En super søt englesostyme, for alle gangene jeg pleier å gå utkledd som engel på byen?
(Lurer på om dama kommer med drakten, siden drakten kostet en fot og en arm..)
Nei, et søt englekostyme føler jeg ikke jeg trenger.

Isåaffal må det bli svarte vinger, det er litt mer meg.
Jeg hadde aldri kunnet lurt noen tror jeg, hvit engel jeg?
Men, dessverre så trenger jeg ikke svarte vinger heller.. Eller, vent, gjjør jeg ikke?
Det er vel alltid en anledning til å bruke disse snasne vingene?
Halloween? Bursdag? Byen? Familiebursdag..Skolen?

Mjjjaaa, en vintage Gibson Les Paul black Beauty, det hadde vel vært noe?
Hadde vel vært en fordel om jeg hadde SPILT gitar isåfall, og en halv million er vel bedre å bruke til noe annet?
Eller, er ikke dette et bra kjøp...? Lurer på hva jeg skal si i banken om jeg skal låne til denne?
Jeg kan jo si jeg skal pusse opp badet, og kjøkkenet.. Og gangen?

BRUDEKJOLE! Hvem trenger ikke en slik en flott en?
Det er flott å ha til pynt, du trenger ikke nødvendigvis å gifte deg for å kjøpe en brudekjole, dessuten så er det like greit å være føre var.
Alltid greit å ha en slik en hengende i skapet, kjekt om du spontant vil gifte deg, eller noe.
Men desverre så sliter jeg med å få solgt den FORRIGE brudekjolen jeg lurte meg til å kjøpe på ebay, jada...

Se på denne søte da!!! Den var vel søt.
Problemet er at jeg er 30..Ikke 12-13-
Men hey, den ser jo varm ut, jeg trenger jo en ny vinterjakke.
Rosa eller hvit?

Det er aldri feil å ha en hel sekk med godt og blandet vannliljefrø, selvom sommeren er over, så kommer det alltid en ny sommer, det er ikke for optimistiskt tenkt det vel?
Og dessuten om du ønsker deg en dam i hagen så er ikke dette dumt å ha liggendes, så har du ihvertfall vannliljene klar....
Det er nok av ting på ebay du aldri i verden visste du trengte, men de er der og bare venter...På meg.
Nei, en lei tendens er det det er...


Verdens beste muffins?


Disse muffinsene er farlig gode, jeg har ikke møtt en person som ikke har likt dem.
De er enkle, og som nevnt, farlig gode... OG de er helt hjemmelagede.
Et tips er å lage de når når du faktisk skal ha gjester, å ikke bare ha dem liggende.. For da kan du banne på at de er borte dagen etter, og du har jammen meg lagt på deg 2-5kg.
Oppskriften er så enkle at jeg tror jeg nå kan lage dem i blinde, men det sier vel også litt om hvor mange ganger jeg har laget dem.
-------------------------------------------------------------------------
Lenelenes spesial muffins;
2 egg
3 dl sukker
2ts vaniljesukker
4 ss kakopulver
1,5 dl hvetemel
100 g smør
(Jeg pleier faktisk ALLTID å doble oppskriften)
Sett oven på 225 grader.
Smelt smør i egen bolle. Visp egg og sukker (ikke eggedosis).
Ha i vaniljesukker og kakao, visp, deretter tilsett smør, og til slutt melet.
Bruk to spiseskjeier til å fordele røren i muffinsformene.
Sett inn i midten av ovnen 7-8 min.
Når du tar de ut skal de snke sammen litt i midten.
De skal være ordentlig SEIGE inni!
Det er best at de står litt, et par minutt ihvertfall ;)
NAAAAM!!!!!

mandag 27. september 2010

Oppskrift på hvordan forberede en perfekt kveld på byen.

Disse forberdelsene er forbeholdt jenter, men gutter...Feel free.
Det første du må gjøre er å finne fram det du skal drikke. Så forflytter du deg inn på badet.
Ta en slurk eller fem av det du har funnet fram. Begynn så med basic sminke.
Det er vitkig at du begynner FØR alkoholen begynner sin virkning, hvis ikke kan jeg ihvertfall ikke garantere for at dette gir bra resultat.
For de med løshår..Bestem deg for om du skal ha det rett eller krøllet.
Har du ikke forberedt dette før nå så er dette siste sjansen til å gjøre det nå.
Gjør du det senere så vil du ikke bli ferdig, eller det vil ikke bli bra.... Det blir hast, og går bekostning a noe annet, som å velge antrekk?
Så er det på tide med en slurk eller to til..... Husk på å fyll oppi glasset før det blir tomt.
Gjerne allier deg med en som kan hente inn drikke før det går tomt i glasset, for alle vet at forberedelser til en kveld på byen tar tid, og den tiden er dyrebar, så du har ikke tid til å gå å hente ny drikke på kjøkkenet. Waste of time!
En ting til, det er viktig at glasset står utenfor sminkevidde (les: rekkevidde for sminkeområdet ditt) Ellers kan du i din iver komme til å velte det... Jeg snakker av erfaring her..
Så er det påtide og ha på de ting du mangler.... Som øyenbryn..


Og for oss som ikke er så heldige fra naturens side (eller ikke har så mye penger til å forbedre på det)
Så er det nå tidspunktet for å ta på... Ja bildet snakker for seg her.


Nå må du bestemme deg for hvilken farge du skal sminke deg med, noen har større valgfrihet eller flere valg enn andre, og tror meg, det blir ikke lettere med flere farger å velge mellom, så det kan hende du må sette av litt tid til dette punktet. Har du sminkeselskap på badet, kan du jo rådføre deg med den/de. Men jeg garanterer ikke at det tar mindre tid av den grunn.
Gjerne finn fram antrekket nå, hvis du ikke vet det på forhånd, for hvis du skal finne det senere i forløpet er sjansen stor for at du ikke klarer å bestemme deg..Og taxien går fra deg.

Begyn å påfør fargen du har valgt.
Helst med en sminkekost.
Men hvis det har seg sånn at du tok flere slurker enn jeg anbefalte...

.... Så kan det godt være at resultatet ikke blir bra med en sminkekost, og du må da til med fingen for å få den nøyaktige kontrollen på fargen.
NB: Det er IKKE nødvendig å ha munnen åpen når du er på dette stadiet.
Tror meg, sminken legger seg ikke finere på av den grunn. SÅ hvis du ikke er alene, lukk munnen, for det ser ut som om du er en fisk på land hvis ikke.
Og hvis du er alene, så øv deg på å lukke munnen, for det er ikke sikker du sminker deg alene neste gang. Det er en greie det med å være jente, vi gjør det meste i lag med andre jenter...
Vi er flokkdyr!!
Neste punkt er viktig, spesielt for de som er single.
Nå som mye av sminken er på så er det på tide å øve seg på flørtingens kunst.
Det må jo gjøres riktig.
Er du i et forhol, så er det ikke dumt å øve for det, du vet ALDRI når dette punktet trengs.
Så ja.... Drikk. Det er lett for å glemme det i sminkeiveren... Det er greit at noen minner deg på det også.


Dette punktet hører egentlig hjemme under punktet "å påføre det du mangler"...
Ha på løsvipper.
Men nå har det seg sånn at løsvipper bør has på når sminken er lagt. (Ellers blir det fargedrysspådem, og det er IKKE fint).
Tungen beint i munnen, bruk en god pinsett til å påføre korekt.
Og klipp gjerne vippene i to og ha på hver av de på hvert sitt øye, helt yttert.
Ha på lim... vent 10 sekund før du fester dem, det blir mindre klissete da.


Nå er det på tide å feste løshåret for de som bruker det, for alle andre så er det uansett på tide å ordne håret. Gjør du det seinere kan jeg IKKE garantere for resultatet. Selfølgelig blir det nok bra, men det er en viss fare for at du syns det blir bra nå, men ser du på bilder dagen etterpå, så kan det godt hende du ikke er like fornøyd med verket fra dagen før... Bare en tanke.
Hvorfor? Neei, jeg er ikke sikker...


En god tupering er ALDRI feil, så nå kan du tupere håret til den store gullmedaljen.
Du kan aldri tupere håret for mye, du vil alltid få det ned igjen.
Problemet er få det opp...
Hvis du har fulgt alle punktene på oppskriften nå så BØØØR dette bli en bra kveld på byen.Nå er det bare til å se seg i speilet å beundre resultatet.
Ta gjerne noen stolte piruetter foran sminkeselskapet/vennene.
Så er det bare til å håpe at alle andre er like fornøyd som du er :)

Selvfølgelig kan resultatet bli like bra om du ikke inntar alkohol, resultatet kan mulignes bli bedre også...
Men du har det ihvertfall morsomt underveis med litt alkohol ;)
Good luck!! And have fun :P
Hadde jeg glemt noe nå??

Krampeangstanfall 7: Bekjemping av tvangstanker


De fleste har hørt om tvangstanker og tvangshandlinger.
Mange forbinder tvangstanker med en sykelig renslighet, vaske hendene 20 ganger etterhverandre feks.
Eller det å skru av og på lyset så og så mange ganger etter hverandre, eller åpne og lukke dører så og så mange ganger.
Dette er helt klart tvangstanker, men tvangstanker kan være så mye mer enn det.
Hvis du føler du MÅ gjøre noe, og får ikke fred før du har gjort det.
Du blir rastløs og klarer ikke å konsentrere deg om du ikke får gjort den ene lille tingen.
Det skumle med tvangstanker er ikke at du kan fremstå som ustabil og halv gal (selv om noen unektelig tenker det om mennesker med tvangstanker), men det skumle er at jo mer du gir etter for tvangstankene, jo mer hold får det på livet ditt, og jo mer hold det har på livet ditt, jo mer tvangstanker får du... Dette endre med at du føler du mister grepet på ditt eget liv, som kan føre til redusert livskvalitet.
------------------------------------------------------------------------
Nå vil jeg snakke ut fra mine erfaringer med tvangstanker.

Jeg hadde visse tvangstanker da jeg var liten, men at det var tvangstanker ble jeg ikke klar over før jeg ble voksen.
For meg var dette helt normalt, jeg tenkte aldri at andre ikke hadde dette før jeg ble obs på det en gang under lek.
Jeg og en venninne drev å snurret rundt og rundt.
Når jeg gjorde dette måtte jeg alltid snurre like mange ganger tibake som jeg ahdde snurret rundt, 8 ganger til høyre så 8 ganger til venstre... Ellers ble det ulikt og det kunne jeg ikke ha noe av.
Vi drev og snurret rundt og rundt, til slutt sa jeg at vil ikke måtte snurre så mye for vi mistet tellingen.
Jeg fikk bare et spørrende fjes tilbake.... Jeg var 7 år, og skjønte at alle ikke var like, vi tenkte ikke likt, og handlet ikke likt.
Det gikk mange år før jeg tenkte over dette, men jeg ble forsiktig med å nevne slike ting.

Tvangstanker er kjedlige greier, det kan virkelig få hold på en, du kan ikke gjøre noe før du har vært gjennom et sett med handlinger, eller har tenkt på visse ting, eller har sagt en viss frasse før du skal gjøre en spesiel ting... Det kan være så mye, og så mye mer enn vi er klar over.
Tvangstanker kan omfatte alt, og kan være alt.

Jeg har ikke så mange tvangstanker nå.
Men før hadde jeg mange.
Men jeg har jobbet utrolig for å kvitte meg med dem, hvordan skal jeg komme tilbake på etterhvert.

Tvangstanker er alltid tilbakevendene i mitt liv, det ser ikke ut som om jeg kommer utennom dem.For de kommer alltid når jeg er langt, langt nede.Er jeg orentlig deprimert, eller angsten tar meg fullstendig så kan du være sikker på at tvangstankene tar meg.Men nå vet jeg hvorfor, så da er det lettere å gjøre noe med det.Det er en form for kontroll..Når alt er kaos i livet mitt, det er da jeg får tvangstanker, og himmel og bananer så mange tvangstanker jeg kan få da.Det er rett og slett en måte å få kontroll på, har jeg ikke kontroll på de storte tingene i livet, skal jeg jaggu meg ha kontroll på de små tingene.... Saken er bare den at det ikke gir kontroll, det virker mot sin hensikt, og gir bare mindre kontroll ved at jeg faktisk bare mister mer og mer kontroll over mitt eget liv... Ekkelt.

For en ca 10 år siden rett før jeg ble innlagt på psyk var det mye som var galt, alt var egentlig galt, og jeg hadde pådratt meg hauer og lass med tvangstanker. Jeg var totalt ute å kjørte.
Men det var gjerne tvangstanker som kom der og da.
En episode som jeg aldri noensinne kommer til å glemme hendte en virkelig regnvåt dag tidlig på våren.
Det datt ned fra himmelen, jeg var gjennomvåt fra topp til tå, men det betydde ikke så mye.
Jeg gikk der og humøret mitt dryppet like mye som klærne mine dryppet vann.
Det var midt i den verste ettermiddagsrusjen og jeg skulle over veien.
Da jeg var sånn ca midtveis i veibanen fikk jeg øye på en meitemark, en skikkelig svær en, den lå halvdruknet i en diger søleputt midt i veien.
Jeg fikk det aldeles for meg at den måtte jeg berge.
Den måtte jeg plukke opp og legge på gresset på andre siden.
Greit nok det, men den var ikke lett å få tak i, så jeg stresset lenge, så lenge at bilene begynte å tute på meg, men jeg kunne ikke hindres av det.
Det var en ting ¨få den med seg, det andre er tvangstanken det å plukke den opp førte med seg... Og for sarte sjelder, ikke les dette.
Jeg fikk det for meg at jeg måtte kysse den, jeg fikk ikke fred før jeg hadde gjort det.
Så.. Slik ble det.

Det var en vond tid, men heldigvis leger tiden alle sår, så det er ganske fjernt den dag i dag.
Idag har jeg bare en tvangstanke, og den er i forbindelse med glede, jeg syns egentlig det er en koselig ting, men jeg kommer ikke til å dele den.
SLik jeg har bekjempet tvangstanker er rett og slett å lavære å utføre dem.
Det er et helvete.
Må du skru av og på luset 10 ganger og lar være å gjøre det så får du sen ubeskrivelig uro i kroppen, og du får ikke fred før du har gjort det.
Men jo mer du gir etter, jo mindre kontroll har du.
Ved å ta kontrollen ved å la være å gjære det så vil du etterhvert gjennvinne kontrollen på ditt eget liv.
Ingen tar skade av at du lar være å gjøre det.
Ingen dør om du lar være å skr på og av lyset.
Ingeting fæøt skjer.
Det du har tenkt skal skje om du lar være, det skjer ikke.
Og uroen du føler ved å lavære, gir seg.
Jo mer kontroll du tar, jo mindre tvangstanker vil du få.
Men det krever, sinnsykt så det kan kreve, og jo lenger du har slitt med det, jo vanskeligere er det.


Ta kontrollen ved å slippe kontrollen.

Dette er helt utfra mine tanker, jeg har ikke fasiten på alt.
Men det er det som for meg, og mange andre hjelper.
Ta kontroellen på ditt eget liv.
--------------------------------------------------------------------

Krampeangstanfall er et prosjekt som er startet av Jenta som trodde hun var gutt. Det er ca bloggere som er med på prosjektet og hver søndag poster disse et innlegg som har krampeangstanfall i innleggstittellen.
Nøkkelordet er angst.
Selvopplevde episoder eller andres, det kan være en tekst, dikt, sang, tegninger osv..

De som er med på prosjektet er;
http://minuspluss.blogg.no/
http://bildertilsalg.blogg.no/
http://littkritikk.blogspot.com/
http://flyingdaisy.blogg.no/
http://iselinstorm.blogspot.com/
http://chalten.blogg.no/
http://rodskjegg.blogg.no/
http://pandapoker.blogg.no/
http://ulykkerkommersjeldentalene.blogg.no/
http://rabarbrabrakadabra.blogspot.com/

søndag 26. september 2010

Mmmnam, en fantastisk god "champagne"

Det er jo ikke en champagne, det er en muserende vin, eller fruktvin, fruktcoctail.
Poenge er at FASZINATION STRAWBERRY er en veldig god velkomnsdrink, eller bare en god start på kvelden.

Jeg var så heldig å fa denne av min gode venninne Therese, og gjett om jeg koste meg med den før jeg skulle ut på lørdag.
Den var jo bare snaddersnuskegod!




lørdag 25. september 2010

Når andres lidelse blir din egen lidelse

Enkelte ting her i verden går veldig innpå meg.
At andre lider er en typisk sånn en ting.
Men noe går mer innpå meg enn andre ting, og det kommer veldig ann på hvilken form jeg selv er i når jeg blir presentert for disse tingene.

Jeg er ikke blind for andres lidelse.
Jeg mener ikke venner som har klemt fingen, eller et brudd mellom et vennepar av meg..Selv om det er trist og jeg kan kjenne på det, så er ikke det jeg mener med lidelse.
Lidelse som jeg snakker om er mennesker som lider over vår fatteevne.
Krig, sult, forfølgelse, naturkatastrofer, drap osv.

Det er mange år siden jeg sluttet å se på nyhetene på tv, det er så lenge siden at jeg vet ikke ome jeg egentlig var så voksen at jeg faktisk så på nyhetene.
Det var en periode jeg kuttet ut alle nyheter, tv, aviser, nettaviser..
Men nå er det bar tv, jeg liker å holde meg oppdatert.
Jeg følger nettaviser hver dag, mange ganger til dagen, men nyheter på tv har jeg aldri tatt opp igjen.
Jeg klarer ikke sile ut de nyhetene, jeg kan ikke bare hoppe over det jeg ikke vil se (jeg kan jo, egentlig).
Ihvertfall noe går mer innpå meg enn annet.
Blandt annet så gikk katastrofen på Haiti voldsomt innpå meg.
Jeg klarte ikke sove, ikke spise, jeg ble totalt satt ut, alt jeg klarte å tenke på var de stakkars menneskene som satt fast under ruiner å ikke kom seg noen plass, mens håpet svinnet sakte men sikkert, og de hadde gjerne ulidelige smerter, fysisk såvell som psykisk.
Barn som mistet foreldre, og omvendt.
DET gikk innpå meg, og jeg ga meg nesten fattig den gang. Jeg ville så gjerne hjelpe, men uansett hvor mye jeg ga så føltes det aldri nok.
Defor har jeg idag et fadderbarn fra Haiti.
Tsunamien gikk ikke like innpå meg.
Grunne til det var at i mitt hodet var det mindre lidelse.
Forstå meg rett, jeg sier ikke det var fravær av lidelse, for det var det så aldeles ikke, og det gikk veldig innpå meg den gang, og jeg klarer fortsatt ikke lese noe om det eller se dokumentarer om det.
Det jeg mener er at de fleste som døde under tsunamien, døde nesten med det samme, de lå ikke i dagesvis, ukesvis i smerte med et svinnende håp om en gang å bli funnet.

Noe annet som går veldig innpå meg er barnemishandling.
Det er få ting som gjør vondere i meg enn det.
Jeg tror det er fordi at når vi leser om barnemishandling så blir vi presentert for en sak, utdypet til miste detalj.
Mens når vi hører om krig og forfølgelse så er det gjerne et helt folk, og det blir så stort, så overveldende at det blir vanskelig for oss å sette seg inn i det, jeg føler det ihvertfall sånn.
Men derimot, hvis jeg leser om en person fra den krigen, hva denne har opplevd, så går det så innpå meg at jeg ikke får puste.
En person kan du relatere til, en persons smerte kan du føle, en person blir virkelig.
Et helt folk er svimlende uhåndgripelig, og ufattelig over alle grenser.

For to år siden kom jeg over saken av Baby P.
Dum som jeg var satte jeg meg ned og leste om det.
Sjeldent har noe gjort så vondt, sjedent har jeg blitt så merket av noe.
Det har nesten tatt meg fram til nå å komme over det.
Selv nå tenker jeg ofte på det, og jeg kan gjerne ligge våken pga saken, jeg kan ha mareritt hvor jeg prøver desperat å redde den lille gutten, hvor han bare dør i armene mine, i enorm smertew og redsel.
Aldri har jeg opplevd maken til grusomhet.
Hvem kan finne på å gjøre noe slikt med et bitte lite barn?
Jeg vil alltid lure på det.

Da jeg først leste om baby P (Peter) så knakk jeg fullstendig sammen, jeg gråt, altså hulkegråt i dager i strekk.
Jeg følte jeg skulle grine øynene og hjerte mitt ut.
Jeg ble så tom, jeg følte så på menneskers grusomhet, og et lite barns hjelpeløshet.
Jeg var så totalt der, men samtig var det ikke noe jeg kunne gjøre, aldri, ingen kunne gjøre noe for den lille fine gutten som så brutalt ble torturet på de aller verst tenkelige måter av de som står et lite barn nærmest, og som skal gi trygghet.
Jeg var så knust at jeg måtte ha ekstar oppfølging av psykolog, i lang tid.
Det føltes som om jeg hadde mistet en person som stod meg velidig nær.
Slik føltes det.
Jeg tenkte tilbake på hva jeg hadde gjort den dagen den lille gutten døde, og jeg fant ut at jeg faktisk feirte min egen sønns 10årsdag.

Da julen kom, et par måneder etter jeg hadde kommet over saken, måtte jeg gå til legevakten for å få sovemedisin og beroligende, jeg taklet det rett og slett ikke.
ANdre vil nok lure på hvorfor jeg lar slike ting gå så innpå meg, det er ikke det at jeg lar de gå innpå meg, det er bare det at jeg ikke klarer å stenge av.
Jeg er velsingnet med en enorm fantasi, og jeg er en tenker.. Så jeg ender opp med å fantasere om hva som har skjedd, og jeg tenker ting i stykker.
Ting ender ofte opp verre enn de er.
Derfor så velger jeg å lese det jeg kommer over når noe har gått så dypt innpå meg, noen vil gjerne si at jeg gjør ting verre med å gjøre det, noen tror sikkert at jeg har en syk interesse av å finne ut detaljer på hva som har skjedd.
Men det er ikke det, uansett hvor vondt det er å lese, så er det bedre å vite nøyaktige detaljer om saken, enn å la hjernen blåse det i filler, for tro meg, jeg er flink til det.
Så jeg vet omtrent det som er å vite om den saken.
Og jeg vet at jeg ikke leser slike saker igjen.
Aldri. jeg er ikke sterk nok til å takle det.
Når mennesker rundt meg begynner å snakke om slike ting, så går jeg.
Jeg kan ikke høre.

Nå går det bra.
Det er lenge siden jeg sluttet å gå ned i bilen for å bare gråte pga dette.
Det er lenge siden jeg lå å vrei meg å ikke fikk sove.
Det er lenge siden jeg sluttet å gå innpå slike saker på internett.
Selv om jeg ser på meg som verdens mest nysgjerrige mennske, så er jeg ikke nysgjerrig nok til å gå inn på de sakene.
Eller, hadde nysgjerrigheten vært eneråder i mitt sinn så hadde jeg lest det jeg kom over.
Men hos meg dominerer av og til fornuften.
I slike saker er jeg sterk nok til å la vær å lese.
Ikke bar om baremishandling, men også krig og urettferdighet og mye annet.
Jeg er ikke blind for hva som skjer, men det er her snakk om å verne meg selv.
Jeg kan ikke la det skje en gang til, jeg er nødt til å væretilstede for de personene jeg er glad i.

fredag 24. september 2010

Den fantastiske guacomolen

Guacomole må være noe av det beste og det enkleste tilbehøret man kan trylle fram.
Har du gode råvarer så er det ingen sak å imponere gjester med en skikkelig god guacomole.

Det finnes svært mange oppskrifter på guacomole, svææært mange, og hva som blir brukt som ingredienser varier fra oppskrift til oppskrift.
De ingrediensene som ser ut ti å gå igjen er;
Avocado (så klart) lime/sitron, tomat, løk, salt

Andre ingredisenser som er verdt å prøve ut er;
HVITLØK, koriander, muskat, eple, pepper, chilli, hvitløk... Skrev jeg hvitløk to ganger? Hm..

Mange av de fornorskede oppskriftende inneholder rømme.
Jeg er med på at rømme veldig ofte hever smaken, som så fint sagt i reklamen, men i guacomole syns jeg den maskerer smaken.
Men det er min mening.


Nevnte jeg gode råvarer?
Det er viktig.
Det nytter ikke å haste på nærmeste butikk en lørdagskveld fordi du har glemt å handle inn avocado, i beste fall så ligger det et par overmodne, "klar for å bli kastet på mandag" modne avokadoer igjen, ellers så ligger det et lass med stein harde avocadoer.

Mitt råd er;
Kjøp inn avocado mitt i uken, og la de ligge.
Kjøp gjerne noen stein harde på mandagen, så er de perfekt til lørdagen.
Det finnes alltid en grunn til å bruke en avokado.
Det er feks fantastisk å bruke avokado på skive med skinke, eller tomat.

Jeg har smakt mange forskjellige guacomoler, og det er sjeldent de er gode på resturant, dessverre, de blandet altfor mye tull oppi.
Spesielt rømme, myyye rømme. Sikkert billig i forhold til avocado, jeg vet ikke.
Noen steder har jeg kjent at de har brukt smøreost oppi.. Ikke min favoritt.
Bedre med kun avokado, salt og pepper og løk og tomat i såfall.
Gjør det enkelt.

Den oppskriften jeg bruker er halvt arvet av min mor, halvt diktet selv.
Og det er den jeg bruker.
Det er den jeg liker aller best.
Selvfølgelig prøver jeg andre innimellom, men jeg angrer hver gang.
Bare prøv denne, jeg er sikker på at dere kommer til å elske denne.

2 modne avokadoer
1/2 hvitløk (mye hvitløk er bra)
1/2 lime.. Bare limesaften, og gjerne litt mindre enn halve.
2 ss sterk salsa
salt og pepper

Mos kjapt med en stavmisker, stavmisker for da har du kontrollen, det skal bare et par sekunder til.
Det må være litt motstand igjen.
Har du feks brukt ømme oppi og moser den for mye så ender du opp med en slags krem, usj, det er ikke noe bra, det er brortkastet gode avokadoer.
Men igjen..Min smak.

Thats it, så enkelt er det.
Ting jeg av og til har oppi, som er godt er;
Litt grønt eple
Fersk chilli
Mer hvitløk
Sitron, men dette i tilegg til lime, for jeg liker ikke så godt guacomole uten lime, den mister litt av "twangen" sin da.


Slik ser det ut før du moser det med en stavmikser. Litt dusj ser det ut, men naaam så godt det blir!!!!

torsdag 23. september 2010

Fikk ENDELIG brevet jeg har ventet på!

Brevet jeg har ventet så intenst på var svaret fra gynekolgen angående livmorhalsen.
Og i dag dukket det altså opp i postkassen min.
Endelig, jeg har jo blitt litt frynsete i kantene av denne ventingen.
Jeg syns det er best å vite, uansett.
Leve i uvisshet er ikke noe.

Det var et kjekt brev denne gangen.
Gjett om jeg ble glad!
Det var litt usikkert hva som ville komme fram etter fjerningen av livmorhalsen, om det ville være mer celleforandringer eller om alt var tatt.
Det ser ut som alt er borte nå, men endelig svar får jeg i januar når jeg skal på ny kontroll.
Men hallo, dette er jo fantastisk :D

Det står i brevet at mest sannsynlig ble alle celleforandringene tatt førts gangen jeg var inne og tok vevsprøver, så egentlig hadde ikke fjerningen vært nødvendig.
Ihvertfall det jeg forstår av brevet.
Men når det er snakk om såpass mye og alvorlige forandringer er det best å være sikker, så det var vel derfor han tok et stort stykke sist gang, for å se at det ikke var NOE.

Så jeg er veldig glad og fornøyd :)

Da har 3 søte små funnet et hjem :)

Da hadde 3 heldige, søte , små funnet seg et adoptivhjem.
Heldige de, jeg er sikker på at de vil få det helt topp.
De blir spredd litt over Norges vidstrakte land, eller, egentlig ikke så veldig, de holder seg i sør av landet.

De heldige 3 små er;

Tiilii flytter inn med Jeanette som bor på vestlandet..

Elmo flytter inn med Cecilie som bor sørøst, (mer øst enn sør egentlig.)

Boo flytter inn med Mikal som bor i sør.

HAPPY DAYS!!! Og lykke til ;)

onsdag 22. september 2010

I vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette...

Det er i grunnen en trist dag i dag.
Dagen i seg selv har vært fin den, men så er jeg veldig flink til ikke å ta over meg ting jeg ikke helt hvordan jeg skal takle. Jeg skyver de foran meg, helt til jeg plutselig står med begge beina godt oppi det og ikke lenger har noen mulighet til å gjøre noe som helst annet enn å ta det inn over meg.
NÅ er en slik situasjon.

Det er veldig få personer som står meg veldig nær, jeg er veldig redd for å få mennesker for nær, det slår seg helt vrang i meg om det skjer, og jeg stenger av.
Mem det hender at jeg finner mennesker jeg simpelthen ikke klarer meg uten.
Dette er jo noe som gir styrke, å ha noen så nær, at noen betyr så mye for en, og at det er gjensidig.
Men jeg føler det ikke alltid sånn, det er nok derfor jeg verner meg som jeg gjør, med å ikke slippe folk for nær.
Jeg kan faktisk gå gjennom hele, lange forhold uten å slippe den jeg er sammen med innpå meg.
Det er ikke noe jeg gjør med vilje, men jeg er ganske sikker på at det er en forsvarsmekanisme.

Forsvar på den måten at det er mennesker som står meg nær som kan såre meg mest.
Jeg vil ha det trygt, og gjerne også forutsigbart, jeg vil vite hvor jeg har menneskene i min nærmeste sirkel.
Mennesker som er innenfor denne sirkelen, er mennesker jeg kan gjøre alt for, de betyr så utrolig mye.
De samme menneskene er også de som kan gjøre meg mest vondt.
Jeg har et sterkt behov for stabilitet i den innerste sirkel, det tar år for meg å forandre på det... Hvis en skulle forlate meg...
2 ganger har jeg sluppet "kjærester" inn i denne sirkelen, det gikk aldri godt.
Jeg kan ikke bare slutte å være glad i noen...

Jeg har også venner innefor her, og når min aller beste venninne fortalte meg at hun skulle flytte, altså såpass langt bort at det tar en god stund å reise ditt, det må planlegges og diskuteres, det må settes av tid... Jeg kan ikke bare plutselig poppe opp på besøk om jeg trenger trøst.
Ihvertfall når hun fortalte meg det for noen måneder siden, så raste en del av meg sammen.
Det var veldig vondt.
Jeg vurderte faktisk lenge å kutte kontakten, for å verne meg selv, men jeg gjorde jo selvfølgelig ikke det.
Det går bedre nå, men jeg tror aldri det blir helt bra.
( Og ja, jeg vet jeg ikke er verdens navle, at alle ikke kan leve rundt meg, at alle andre har sitt liv... Det er ikke det som er tankene mine her).

Det har seg sånn at et annet medlem av denne innerste sirkelen, min kjære og eneste søster også flytter.. Og det i natt.
Hun tar med seg mann og barn, mine tre tantebarn og flytter langt, langt vekk fra her, langt vekk fra byen her, langt vekk fra Norge.
Helt til Thailand flytter de.
Og det gjør så uendelig vondt.
Jeg savner henne allerede.
Tre hele år skal de bo der borte.
De kommer hjem igjen, til slutt, håper jeg.
Det må de...

Jeg syns dette er veldig vondt, og klarer ikke helt ta det over meg.
Jeg takler ikke slike store forandringer så bra.
Jeg gjør ikke det, med så store forandringer så pleier jeg å ende i en depresjon.
Som selvfølgelig går over.

Hadde det bare vært Danmark heller, så hadde det vært mulig å bare reist ned for en helg.
Men Thailand, det er jo andre siden av verden, nesten.
Kan ikke ta mye helgetur dit, det må planlegges, det må spares.
Det er trist.
Akkurat nå klarer jeg ikke helt å se noe positivt i det.
Men det kommer nok det også.

Meg og søs.

Jeg adopterer bort...

..Noen søte, små, hjemmelagede nøkkelringer.
De er veldig snille og trenger et godt hjem.
Det gjøres på følgende måte;

Jeg vil adoptere bort 3 av disse nøkkelringene, så de 3 første som skriver en kommentar til innlegget om hvilken de ønsker..Får den.
Det er ganske enkelt.

Jeg har gjort det ganske enkelt, alle har fått navn, og det står på bildet :)
Så bare skriv hvilken du har mest lyst på, men skriv gjerne en reserve også.

Nå håper jeg at 3 av disse søte, små og veldig snille nøkkelringene får et godt hjem!
(jeg sender den til deg i posten, du kan sende adressen din på email til meg etter at jeg har svart deg.)

ELMO

LEIRHA

BOO

MOSHII

TIILII


STANLEY her har allerede fått et hjem, så han teller ikke.
Det er 3 stykker utennom ham...

tirsdag 21. september 2010

Beautiful blogger award

Nå har jeg vært så heldig å få min andre blogg award.
Det syns jeg er så utrolig kjekt, det gir et lite puff videre, det er fint å få tilbakemeldinger, spesielt når de er så positive som dette.

Awarden fikk jeg av Marianne som har en fantastiske herlige matblogg.
Tusen takk :)

Nå skal jeg gi denne awarden videre til 7 bloggere, eller BLOGGER som fortjener det.
Noe som ikke er lett for det er så mange flotte blogger...
Men først skal jeg skrive 7 ting om meg du gjerne ikke visste... Det kan jo bli spennende :P

-------------------------------------------------------------------

7 ting om meg:

1. Mitt favorittdyr er slange. Uten at jeg skal utbrodere det.
2. Jeg har problemer med å knytte meg til mennesker, jeg snakker om de dype, dype relasjonene.. Forhold spesielt.
3. Jeg ELSKER tegnefilm!!! Disney er bra, men det er så mye mer enn bare Disney.
4. Jeg har en godt utviklet vannskrekk, er livredd alt som rører seg i vann... Om det er hai eler en liten mikroskopisk reke...
5. Jeg har alltid vært sinnsykt fasinert av vampyrer og alver, alltid er relativt, men ihvertfall så lenge jeg kan huske.
6. Jeg HAAATER Rihana, Katy Perry og Ldy Gaga ( Det var egentlig 3 ting, men de teller som et..Og om jeg har skrevet noens navn feil, så er det meg likegyldig).
7. Jeg har et hørselproblem... Jeg hører for godt, skulle ihvertfall tro det til tider, jeg er sikker på at jeg får meg alt, spseilt de irriterendes lydene. Dette gjør at jeg ofte har problemer med å konsentrere meg.

..................................................................................................................................

7 blogger jeg vil gi prisen videre til:

1. http://eliseharila.blogspot.com/
Dette er en blogg jeg ikke har følgt så lenge, men det er definitivt en av de bedre ungjentebloggene jeg har vært borti. Elise skriver friskt og ærlig om hverdag og følelser.
Bloggen har en fin dybde som viser at bloggeren selv liker å blogge, og det at hun blogger for sin egen del og ikke higer etter toppen syns jeg er herlig.

2.http://theshrinkingline.com/
Dette er en veldig fin blogg fra en blogger som er over 30 år. Det er ikke et flertall av dem, dessverre. Line skriver om hverdag og sin kamp mot kiloen. Hun er en insprasjon, og virker som et utrolig kjekk jente.

3.http://crowli.blogg.no/
Denne bloggen kom jeg over en dag jeg googlet noe, jeg husker ikke hva, men det er uvesentlig. Jeg falt for denne bloggen.
Bloggeren virker som en skikkelig interressant dame, som for øyeblikket er i ammetåka, noe hun blogger om. Hun blogger også om hverdag og interresser. Mye fin lesing. Hun deler mye av sin personlighet i bloggen, det føler ihvertfall jeg, uten at jeg kjenner henne.

4.http://hvitstil.blogspot.com/
Dette er en av få interiørblogger jeg følger. Ikke fordi jeg ikke liker interiør, for det gjør jeg, men det holder å følge noen, ikke alle. Bloggeren her har en nydelig stil, osm jeg bare elsker. Hun blogger om hverdag og interiør og om sine interresser.

5. http://trineblogg.blogspot.com/
Dette er en fantastisk matblogg! Man finner jo ALT der inne. Mange gode tips og flotte ukesmenyer. Absloutt en matblogg det er verdt å følge med på. Om du er glad i å lage mat eller ikke.

6.http://minuspluss.blogg.no/
Denne bloggen ga jeg award sist gang jeg fikk award, men jeg syns den er så fin, og det er vel den bloggen jeg er hyppigst inne på. Jeg liker godt bloggeren selv, selv om jeg ikke kjenner henne. Hun deler så mye av seg selv, på godt og vondt. Hun er ikke redd for å si det som det er, selv om livet går en helt imot noen ganger.
Dette er en blogg som ikke er som alle andre blogger, og det er bra.

7.http://charlett.blogg.no/
En blogg jeg nylig har kommet over, og den er utrolig spennende!
Bloggeren tar for seg alvorlige temaer og viktige spørsmål, og hun slriver på en fengende måte som gjør at du har lyst til å lese videre.

Å snakke lett om ting og ikke snakke lett om ting.

Jeg er en veldig åpen person, til tider alt for åpen.
Jeg snakker på en lett måte om saker og temaer som for andre rundt meg gjerne ikke er like lett å snakke om.
Temaer som jeg har nevnt i bloggen er temaer jeg også kan snakke om.
Det er jo ting jeg har opplevd og fordøyd, behandlet og ofte også kvittet meg med.

Det er meg.
Derfor kan jeg også snakke lett om det.
Slik er jeg. Men det er ikke alle som syns det er like greit.
Noen forventer at når man snakker om misbruk og voldtekt så skal man være preget av det, og ja, jeg er jo det, men jeg sitter ikke å vrir meg og griner.
Jeg vil ikke påta meg en rolle hvor folk automatisk vil synes synd på meg.
Jeg vil dele med andre for nytteverdien av det jeg deler, ikke for medlidenhet.
Derfor forteller jeg på min måte, åpent pg ærlig og uten å blunke.
Jeg ser at noen som ikke har opplevd disse tingene, kan ta dette feil.
Det er vel egentlig ikke å ta det feil heller, det er å ta det på deres måte.
Og kanskje føler de jeg er for åpen, at jeg snakker om halvtabubelagte emner på en altfor lett måte.

Mennesker jeg ikke kjenner veldig godt, men som alikevell får med seg en bit av min historie kan gjerne oppfatte meg som hard og kanskje litt dramatisk.
Men jeg er ingen av delene.
Drama har jeg fått nok av for et langt liv, og hard er jeg ikke, ganske langt ifra.
Jeg er vel altfor sårbar egentlig, men når det gjelder mine vonde opplevelser fra fortiden, så er det heller tvert imot.
Hadde det å dele dette gjot meg svak og sårbar, så hadde jeg aldri delt.
Det gjør meg sterk.
Jeg står opp og kjemper imot.

Men det kan jo ingen vite, men det vet jeg.