Krampeangstanfall 6: Å tørre å være seg selv

Det å være seg selv blandt andre er ikke alltid lett.
Når man ikke føler seg som alle andre og ikke vil skille seg ut, er det enda vanskeligere.


Sliter man med angst eller annet av psykisk karakter vil en gjerne ikke at alle skal vite om det, kanskje bare de aller nærmeste, kanskje ikke dem engang.
Hvis du ikke vil at noen skal vite om det, hvordan kan du være deg selv da?
Du tar på deg en maske, og det kan være hardt og opprettholde den masken til tider.
Du vil føle deg som alle andre,
du vil være som alle andre,
så du gjør som alle andre.
Men du er ikke som alle andre.


Hva vet du om alle andre egentlig?
Kanskje er de som deg, tenker det samme, spiller en rolle?
Later som alt er bra, mens innvendig raser stormen?
Hva vet du egentlig om dem du etterligner?


Kanskje tror du at veien til å bli bedre er nettopp å være som alle andre.
Men hva med den du er?
Kanskje tror du det er det rette å gjøre for deg?
Men blir du bedre, inni deg?
Kanskje tror du at du blir som alle andre ved å spille dette spillet?
Men avstanden blir bare større...
Gjør den ikke?


Tips til å bli/føle seg bedre;
1. Aksept. Aksepter at du er anderles, ikke still spørsmål som hvorfor meg? Det hjelper ikke., du vil bare ende med å synes synd på deg selv og vikle deg inn i selvmedlidenhet, du blir IKKE bedre av det.


2. Hjelp. Oppsøk hjelp, ikke brenn inne med alt alene. Enten profesjonell hjelp, eller søk trøst hos venner. Del av deg selv, med andre, og deg selv.


3. Ærlighet. Vær ærlig mot deg selv, og andre. Ikke lat som om du har det bedre enn du har det. Klarer du egentlig å lure noen? Helt egentlig?
Å late som du er noe du ikke er er uærlig, hvem lyver du for?


4. Ikke overdriv. Har du fått en diagnose, ikke overdriv denne. Ikke heng deg opp i diagnosen. Og ikke lev den ut til det fulle. En diagnose sier ikke noe om deg. Du er en person med en diagnose, ikke en diagnose med en personlighet.


5. Ikke syns syn på deg selv. Selv om dette går under første punktet så syns jeg det fortjener et helt eget punkt. Du MÅ ikke synes synd på deg selv. Det hjelper deg ikke i det heletatt, det eneste det gjør er å gjøre det verre. Og så veldig mye verre det kan bli av det også...


Vær den du er,
aksepter den du er,
du er fantastisk, uansett.






------------------------------------------------------------------------

Krampeangstanfall er et prosjekt som er startet av Jenta som trodde hun var gutt. Det er ca bloggere som er med på prosjektet og hver søndag poster disse et innlegg som har krampeangstanfall i innleggstittellen.
Nøkkelordet er angst.
Selvopplevde episoder eller andres, det kan være en tekst, dikt, sang, tegninger osv..

De som er med på prosjektet er;
http://minuspluss.blogg.no/
http://bildertilsalg.blogg.no/
http://littkritikk.blogspot.com/
http://flyingdaisy.blogg.no/
http://iselinstorm.blogspot.com/
http://chalten.blogg.no/
http://rodskjegg.blogg.no/
http://pandapoker.blogg.no/
http://ulykkerkommersjeldentalene.blogg.no/
http://rabarbrabrakadabra.blogspot.com/