Hvordan vet man at man er bifil?

Hvordan vet man at man er bifil? Eller homofil eller hetrofil for den saks skyld?
Når vet man? Kanskje man aldri vet helt sikkert?

Jeg for min del vet veldig godt at jeg er bifil. Hvordan jeg vet det?
Min aller første spede forelskelse var i en jente. Jeg trodde hun var en gutt.
Jeg vet ikke om jeg gjorde henne om til en gutt i hodet mitt, fordi det var ikke naturlig å bli forelsket i en jente, ikke for meg, som var jente.
Men jeg fant jo ut at hun var jente, men jeg var ikke mindre forelsket av den grunn.
Jeg kjente henne ikke, jeg visste bare hvem hun var og hun var i mine øyne det nydeligste mennesket i verden.
Jeg visste ikke at det var noe som het bifil, jeg visste faktisk ikke at det gikk an å være homofil.. Jeg visste i grunnen lite jeg.

Etter dette glemte jeg det, og ble som de fleste andre på min alder forelsket i gutter, jeg var sammen me gutter, og jeg debuterte sexuelt, med en gutt. Og siden ble det gutter. Så jeg tenkte ikke mer på dette med jenter.

Til en dag.
Jeg tror jeg var 19år den gang, og det sa bare pang..
Hun var ei venninne av ei jeg kjente. Og jeg ble vilt forelsket. Det slo totalt krøll inni meg, for dette var feil! Men samtidig ikke.
Jeg elsket latteren hennes, det skjeive smilet, de glitrene øynene, det pistrete håret, ja alt.
Hun var langt i fra det vakreste menneske på jord, hun var vel i grunn ganske ordinær, ikke noe spesielt ved henne.
Men for meg var hun så fin, så nydelig. Jeg hadde lyst å bare klemme henne, dra hendene gjennom det lange, tynne håret hennes og hviske henne inn i øre hvos herlig hun var.
Men jeg gjor ikke det.
Jeg ble sammen med en gutt i stedet.
Men følelsene var ikke helt der for meg.
Det tok lang tid før jeg glemte denne jenten.
Jeg vet fortsatt hvem hun er, men jeg har ikke kontakt med henne, og hun har aldri visst om at jeg falt hodestups for henne.
I dag føler jeg ikke noe for henne.

Jeg har vært forelsket i både gutter og jenter, det er de samme følelsene for begge.
Jeg føler ikke sterkere for den ene eller den andre parten. Når jeg blir forelsket, så er det like sterkt om det er en hun eller en han.

Jeg har mange forhold bak meg, flest med gutter, men også noen med jenter.
For meg er det helt normalt, men så er det så mye som er normalt for meg som ikke er normalt for andre. Jeg syns ihvertfall det er helt greit å være den som ikke alltid er helt normal.

Mange tror at om du er lesbisk/homofil eller bifil så har du sexuelt lyst på alle av samme skjønn som deg. Hvorfor tror noen det egentlig?
En jente som er hetro har da ikke lyst på alle menn rundt henne, hun kan ha kamerater som hun overhodet ikke tenker på på den måte.
Jeg har det sånn.
For meg skal det ekstremt mye til for å forelske meg i noen.
Jeg går ikke rundt og tenker at å hun venninnen min der, hun er så hot, lurer på om jeg skal spørre om hun vil være med meg hjem!
Jeg tenker ikke sånn om noen rundt meg. Hverken jenter eller gutter.
Venner er venner, jeg kan ikke tenke sånn om venner? Gjør du?
Jeg gjør ihvertfall ikke.

Jeg syns det er ganske greit å bære bifil jeg.
Jeg vet ikke om det er pga at jeg er det, eller det bare er slik jeg er, men ihvertfall så har jeg aldri sett på utseende til noen. Altså, jeg blir ikke forelsket i utseende til noen, jeg blir forelsket i den bak utseende.
Personen, sjelen, vesenet, det vakre bak masken.
Jeg kjenner mange nydelige folk, som er så fine inni seg, uten at jeg er forelsket i dem av den grunn heller. Så det er ikke godt å si hva det er som gjør det.

Men en ting er jeg helt, helt sikker på, jeg liker jenter og jeg liker gutter.