torsdag 30. august 2012

Ting er vel ikke helt som de skal være...

Jeg kjenner det i magen.
Jeg kjenner det så mye i magen at jeg noen ganger, den siste tiden, har lurt på om det faktisk er noe i veien med meg.Om jeg skal oppsøke lege.
Men jeg har forkastet tanken så fort den har dukket opp, for jeg vet bedre.
Det er ikke noe i veien med meg, ihvertfall ikke fysisk.

Jeg har så vondt i magen enkelte kvelder at jeg ikke klarer å sove, jeg klarer ikke slappe av, jeg ligger å vrir meg i en uendelig krampe.
Det kjennes som om hele magen er i en evigstor krampe.
Noen ganger gjør det så vondt at jeg ikke klarer å puste, og jeg klarer ikke tenke klart.
Noen ganger lurer jeg på om det noensinne vil gå over, eller om jeg vil ha det for resten av livet.
Det minner egentlig veldig om en depresjon, det å lure på om det faktisk vil gå over eller om du vil forbli sånn, det er veldig likt en depresjon...
Og på mange måter er det vel nettopp det det er, psykisk gjort fysisk.

Jeg har så vondt i magen at jeg noen kvelder kaster opp.
Det er lenge siden jeg har hatt så vondt i magen.
År siden egentlig,da ble jeg fortalt av lege etter en lengre tids med diverse undersøkelser, gastroskopi, røntgen, alt mulig, medisiner for alt mulig.. Ja etter det ble jeg forklart av lege at jeg hadde kronisk smerter i magen og at jeg bare måtte leve med det.
Jeg måtte leve med smertene, kaldsvetten, krampene, brekkningene, pusteproblemene, astmaanfallene som kom av pusteproblemene.. Det var kronisk...
Jeg hadde konstant blåmerker under ribbeina for jeg presset knyttenevene så hard mot smertene, det var det eneste som lindret, litt.

Så forsvant det.
I mange år var det borte.
Nå er det tilbake.
Det har murret en tid.
Jeg har hatt kvelder hvor kaldsvetten har rent i strie strømmer.
Jeg har kastet opp, og grått.
Så har det forsvunnet, for noen dager.
For så å komme tilbake med full styrke, og verre.
Men det er ingenting å gjøre.
Jeg håper bare når jeg legger meg om kvelden, at det er borte når jeg våkner. HVIS jeg får sove.
Noen ganger er det faktisk borte, andre ganger våkner jeg til en murrende smerte.

Jeg vet hva det er, men det gjør ikke at det forsvinner.
Noe er galt, det er ikke som det skal være.
Og det er alltid pga noe jeg ikke kan gjøre noe med.
Det er alltid noe som forandrer livet, noe jeg ikke har kontroll på. Noe negativt.
Og det er ikke noe som hjelper.
På mange måter er det som en depresjon.
Og det er lite jeg kan gjøre, bare vente.
Jeg venter.


onsdag 29. august 2012

I begravelse

Det var en fin begravelse, farmor sin begravelse.
Både fint og trist på samme tid.
Jeg hadde alle barna med meg, og heldigvis sov minsten på 2 mndr gjennom det hele.
Fireåringen var veldig nysgjerrig den første tiden, men syns det ble lenge å vente, han lurte veldig på når det var vi skulle si hade/farvell til oldemor.
Dessuten lurte han på om det var en skattekiste oldemor lå i?

Jeg hadde mange tanker i begravelsen.
Jeg tenkte at farmor var heldig som fikk ende livet på denne måten, som gammel dame omgitt av mennesker hun var glad i.
Jeg tenkte på pappa som satt på siden av meg og sørget, jeg holdt godt rundt ham og hvisket i øret hans at jeg var glad i ham.
Jeg lurte på hva fireåringen tenkte om døden, og hva 15åringen tenkte på?
Jeg tenkte at det er først etter begravelsen at vi virkelig kjenner at noen er gått bort, når livet går videre..Uten denne personen til stedet.
Jeg tenkte på de siste årene med farmor, og hav hun har betydd for meg, og da rant tårene.
Og da tenkte jeg at det var dumt at jeg ikke hadde tatt med tørkepapir.
Jeg tenkte på at farmor lå i den kisten og snart ikke fantes mer, at dette var siste gang hun var i samme rom som meg.
Jeg tenkte på hvor lenge noen faktisk kremeres, hvor lang tid det tar.
Jeg tenkte at det var fint å samles i sorgen, og hvor fint det var å kunne vise åpen sorg på en slik dag, få lov å gråte og få lov å trøste.

I det heletatt så tenkte jeg på ganske mye.
Jeg tenkte på prestens ord, på det han fortalte om farmor, ting jeg ikke visste. Og jeg smilte når jeg kjente henne igjen i det presten fortalte.
Og jeg tok meg i å tenke på alt jeg ikke visste om henne, som jeg gjerne ville hun skulle ha fortalt meg.
Det var fint at presten tok med noen ord jeg hadde skrevet om farmor: Jeg følte en omsorg for henne, en omsorg som bare kommer av når en person trenger deg uten noensinne å be om det. Det er en ærlig omsorg som du gir med glede, fordi du bryr deg om personen og du ønsker denne alt godt.

Det var en fin begravelse, men jeg håper det blir lenge til neste gang.
Veldig lenge. Det håper vi vel alle..

fredag 24. august 2012

Husmorskade? Det klør!

 Så var det ikke akkurat meningen jeg skulle dytte armen oppi varmeelemente i steikeovnen da, det bare skjedde.
Ovnen var jo for liten til alle de rundstykkene jeg skulle steike, så jeg måtte jo lage plass indest i ovnen.
Så der lærte jeg vel det, skal du steke veldig mange rundstykker,så mange at du må fysisk til å dytte dem lengst inn i ovnen... Ja da er det nok lurest å ikle seg varmebeskyttende genser, eller faktisk skru på ovnen ETTER at rundstykkene er på plass.
Typisk husmorskade...
De fleste skader skjer jo i hjemmet.

Nå ser det altså slikt ut,som om jeg er blitt angrepet av tentaklene til et ekstra giftig romvesen, som jeg i tillegg reagerer allergisk mot.
Men det altså bare steikeovnen.
Det klør ganske mye og det ser ikke så veldig vakkert ut for øyeblikket.


torsdag 23. august 2012

Fiiine bildene..




I dag har jeg fått hengt opp bilder.
Jeg har vært i tvil om jeg skal henge dem opp enda eller vente.
Det er pga at jeg skal male stua, så tanken var å vente til jeg hadde malt, og deretter finne ut hvor og hvordan bildene skulle henges opp.
Men, så er det jo de vise ord "livet er nå", da jeg tenkte DET,så ble det til at jeg enten fikk starte med maleprosjektet, eller henge opp bildene.
Jeg hang opp bildene.
Rett og slett  for å få de opp på veggen, slik at dette kan føles som et hjem.
Nå er det jo 7 måneder siden vi flyttet inn her, men fortsatt er ikke alt kommet på sin plass enda. Det føles som et hjem, vårt hjem, men det er fortsatt ting som mangler... Som bildene på veggene.
Noen er kommet opp tidligere, men det er få jeg fysisk har måtte lage nye hull i veggen til. Det er jo en del spikrer i veggen etter de forrige huseierne.
Det er der jeg har hengt de fleste bildene... Det merkes jo at jeg ikke har hengt dem opp som jeg vil ha dem.
Men nå fikk jeg opp noen.

Fiskebildene ser jeg er skeive, det må jo rettes på! De er foresten kjøpt på Ebay  for en god stund  tilbake. De er håndmalte, og jeg fikk dem svært billig.

Babybildene er fra mellomste gutten da han var 8mndr. Jeg lurte på om jeg skulle henge opp to til (siden jeg har 8 stykker),elle rom jeg skal kjøpe en eller annen kommode å ha under.
Jeg ser ihvertfall tydelig at her må veggene males, for bildene går jo i et med fargen på veggene.. Usj.

Så det var det jeg hadde gjort i dag. Det er sløve dager dette permisjonsstyret.

Oppgradering av bloggen

I dag skulle jeg lage et blogginnlegg med masse bilder, men da jeg skulle laste opp bilder fikk jeg beskjed at lagringsplassen min var brukt opp!
Hyyyyl! Ja faktisk, hyl.
Hva skulle jeg gjøre nå da??
Blogg uten bilder er ikke kjekt..
Alternativet ble å "oppgradere" bloggen, oppgradere kontoen.
Med andre ord..Kjøpe abonnement.
Så nå betaler jeg $2.49 hver måned for å kunne laste opp bilder på bloggen.. Bloggene, alle bloggene.
Kanskje jeg skal begynne å jobbe med blogging? Profesjonell blogger?
...Eller, kanskje ikke.

tirsdag 21. august 2012

Søster på besøk og rosa hår


Tonje har vært hos meg i to dager nå, eller hun har bare sovet her en natt.
Det var koselig å ha henne hjemme, kjekt å ha henne ikke bare her, men i Norge i det heletatt.
Og mens hun var her, farget hun håret rosa, endelig,hun har hatt lyst til det en stund.
Jeg bleiket etterveksten hennes, og litt mer av resten av håret også, for det var ikke gjort så veldig bra arbeid i Thailand.
Fargen trenger nok et lag til, det blir alltid litt skjoldete første gang du tar i en slik farge, det er ihvertfall ikke lett å få det jevnt første gangen.
Og akkurat denne fargen krever at håret er jevnt i fargen også.
Min rødfarge er det ikke så nøye med hvor jevnt underlaget er.

Aniiihuuu... Fargen ble søt, og hun kledde den.
Den heter Cotton Candy og kan sees (kjøpes ) HER


mandag 20. august 2012

En fantastisk bringebærdessert,bringebærgele og vaniljesaus.


Denne desserten består av tre komponenter:
- Sjokoladeskål
- hjemmelaget bringebærgele
- hjemmelaget vaniljesaus

Den tar sin tid å lage, ihvertfall første gang, men den er verdt strevet, til slutt.
Prikken over i'en i et middagsselskap. Det er alltid greit med en dessert du kan lage på forhånd når du har flere gjester på besøk.

Denne oppskriften var til 8 mennesker, det er ikke store porsjoner.

OPPSKRIFT BRINGEBÆRGELE:
-400 gram frosne eller ferske bringebær
-8 plater gelatin
-3dl sukker
-4 dl vann

OPPSKRIFT VANILJESAUS:
-2,5dl H-melk
-3 ts vaniljepulver (eller 1 vaniljestang)
-50 g sukker
-2 eggeplommer
-1/2ss hvetemel, eller maisenamel
-1 dl fløte
 Jeg starter med sjokoladeskålene.

-Smelt 2-3 plater med mørk sjokolade over vannbad.

Blås opp ballonger. De skal ikke være mye luft i dem, se bildet under.
(Jeg anbefaler å ha vanlige ballonger uten mønster, for sjokoladen henger lettere igjen påballongene hvis det er mønster på.)
Når ballongene er blåst opp, så må du vaske dem i vann.
Det ligger et lag med støv på dem, og dette må bort, det blir vanskeligere å få av sjokoladen om du ikke vasker dem.
Tørk ballongene lett.
Når sjokoladen er helt smeltet, tar du ca en halv spiseskje med sjokolade å legger på et bakepapir.
Legg så mange "sjokoladeflekker" som du ønsker å lage skåler.
Du bør lage minst en mer enn du skal ha gjester, fordi det er lett for at det går galt et sted i prosessen.
Husk å ha litt avstand mellom dem.

VIKTIG! Spray formfett på ballongene før du dypper dem i sjokoladen.
Sjokoladen skal ikke avkjøles før du dypper ballongene oppi.
Du lager skålene så dype du vil, men husk at det skal være MYE sjokolade, et tykt lag.


 Ønsker du små, dype skåler kan det være lurt å bruke vannballonger. De er dessuten enklest å få av sjokoladen av.

Sjokoladen må stivne helt før du kan gjøre mer med de.
Det aller beste er at de er kalde før du heller geleen oppi, så å sette dem i kjøleskap kan være lurt.
Siden jeg ikke hadde plass i kjøleskapet, klippet jeg rundt hver ballong og satte de enkeltvis i kjøleskapet.
(Som bildet under)

 Når de er avkjølte finner du en saks og klippe et lite hull i toppen av ballongen.
Du må gjerne hjelpe litt til med å rive av ballongen.

Disse skålene kan du bruke til mye annet enn å ha gele oppi, bare tenk hva du kan ha oppi! De er sikkert flotte med jordbær og krem oppi.

Nå er det geleen sin tur (denne har du selvfølgelig begynt på mens sjokoladen er til avkjøling).

Mos bringebærene. Er det frosne bringebær så må de tine, dette går fint i microen. Gjøringenting om de blir varme.
Når du har most dem, så må du presse dem gjennom en sil, for å få bort alle frøene.

Ha bringebærmos uten frø oppi en gryte med vannet.
Kok i ca 10 min, mens du legger gelatinen i bløtt (ca 6-7min)
Ta gryten av varmen og rør inn en og en oppbløtt gelatinplate.

Unødig å si kanskje, men dette må være helt kalt før det helles oppi sjokoladeskålene.
Er det lunkent så vil skålene smelte. Det bør stå i kjøleskapet en stund.





Vaniljesausen lager du til sist.
Varm melken i en gryte, sammen med melet.
Visp sammen sukker, eggeplommer og vaniljesukker.
Når melken har kokt litt, tar du gryten av platen og røren inn eggeblandingen.
Det kan stå over svak varme en liten stund, men rør hele tiden.
Ha til slutt i fløte, du trenger nok gjerne ikke fullt 1dl, du ser litt på tykkelsen av sausen. Hvordan du ønsker å ha den.

Denne desserten bør selvfølgelig lages kvelden før den skal serveres.
Hell geleblandingen i skålene og la stivne i kjøleskap over natten.
Vaniljesasuen bør helles over rett før servering, men den må være helt kald den også.
Ekstra fint blir det om du rasper litt sjokolade over, eller du kan pynte med melissebland eller lignende :)

søndag 19. august 2012

Besøk fra Bergen i en turbulent tid


Jeg føler det koker rundt meg for tiden, den ene tingen slår den andre ihjel. Og jeg leter desperat etter en pauseknapp, eller en stoppknapp, jeg vil av dette toget.
Men i livet finnes det ingen pauseknapper, det finnes ingen stoppknapper. 
Og noen ganger når livet raser i 180km/t mot stupet, så kan du velge å lukke øynene for det uungåelige og akseptere din skjebne eller en kan sjekke at sikkerhetselen faktisk sitter godt på, og forberede seg på en lengre tid med rehabilitering.

Jeg ha gått gjennom en god del rehabiliteringsprossesser iløpet av livet.

Jeg finner ingen stoppknapp denne gangen heller.
Men et fantastisk avbrekk kom i form av besøk fra Bergen.
Andreas har jeg ikke sett siden februar i år, og at han kom på besøk var så godt som en pauseknapp.
NOE var normalt, og det var fantastisk å kjenne på det.

Når Andreas er her, så trenger vi ikke gjøre så mye, vi trenger bare henge sammen, snakke, diskutere..Og jøss for noen dype samtaler vi kan ha.
Jeg er en tenker, jeg er nok litt filosofisk av meg, og det er ingen bedre å filosofere over livets store og små mysterier med, enn nettopp Andreas.

Noe av det som for meg kjennetegner gode venner, er ikke bare evnen til å se at det er behov for din støtte, men faktisk det å gi støtte i en slik periode, selv om det er vanskelig å få til.
Jeg snakket med Andreas tidlig i uken, og vips så hadde han booket fly til helgen.

Det var godt å ha ham rundt meg, og jeg savner å bo i samme by som ham.
Men livet er ikke alltid så enkelt. Vi kan ikke få i pose og sekk, og vi må velge våre drømmer. For vi kan ikke leve alle. 

Andreas var her i helgen, og vi bare var sammen. 
Han tok meg med ut og spiste indisk mat på lørdagskvelden,han spanderte. Og det var første gang jeg var ute av huset uten baby Marco, det var herlig. Og jeg trengte det mer enn jeg ante.
Det var ikke mange timene vi var ute, men det var nok. 
Komme seg ut og bare være Lene. 
Få dele problemer, tanker og gleder, og få en annens blikk på ting.
Da vi kom hjem så vi på tv, og det var herlig å bare være stille sammen.

Natt til søndag døde farmor, og da var det også godt at Andreas var her.
Noe er normalt, til tross.


 Andreas holder Marco for første gang, hehe, naturtalent?
Her spiser vi indisk, og Andreas svetter for maten er jo tross alt sterk :)

Hvil i fred, kjære farmor


Natt til søndag den 19 august 2012 sovnet farmor stille inn, 83 år gammel.
Det var ventet, men samtidig ikke.
Selv om jeg ventet telefonen, så var den allikevel uventet.
Det er vondt når noen nær deg går bort, men samtidig godt at de får slippe å lide.

Det jeg er mest lei meg for nå, er at jeg ikke fikk så mye tid sammen med henne denne siste tiden.
Det siste året vil jeg si, fra november i fjor har jeg sett henne veldig lite.
Før det så jeg henne ihvertfall hver 6 uke, pluss at jeg snakket med henne jevnlig på telefonen.
Det var på telefonen vi hadde mest kontakt.

Farmor fra min barndom, husker jeg ikke så mye av, det er først etter at jeg ble voksen jeg fikk den nære og gode kontakten med henne.
Og vi hadde god kontakt, men det tok lang tid før hun faktisk tok kontakt bare for å prate på telefonen, men det er noen av de samtalene jeg har satt mest pris på, hennes ærlighet, og hennes bekymringer mot meg og mitt, og senere etter mange lag, så kom det også en åpenhet.
Noe av det jeg kommer til å savne mest, åpenheten oss i mellom, og denne felles bekymringen for hverandre.

I dag var vi samlet på sykehjemmet, for å ta farvel.
Det var så tungt, men så utrolig fint.
Hun så ut som hun sov, men samtidig ikke.
Hun så så fredelig ut der hun lå, og jeg håper det at hvor hun enn er, at hun har det bra.

Jeg kunne sagt så mye, jeg kunne mimret, jeg kunne skrevet side opp og side ned om farmor, jeg kunne det. Hun var en spesiell dame for meg, med en spesiell plass i mitt hjertet, og hun kommer for alltid til å etterlate seg et tomrom hos meg.
Men jeg skal ikke skrive så mye mer.
En ting vil jeg allikevel skrive, jeg ville så gjerne ha snakket med deg en gang til, ha klemt deg, og sagt at jeg var glad i deg.
Men jeg vet at du visste det, for det var noe av det siste jeg sa til deg.

Hvil i fred farmor, jeg kommer alltid til å savne deg.






Middaggsbesøk og hygge

 Fredag hadde jeg invitert til stort middagsbesøk.
Vi ble 7 stykker, siden Ida ikke kunne komme.
Andreas kom fra på besøk fra Bergen denne helgen, men han kom ikke før seinere på kvelden.

Det var veldig hyggelig. Det er en stund siden det harvært så mye "voksent" liv i heimen, til dagliger det jo bare kids som lager liv og røre her.. Kids og ungendommen.

Anyway, middagen bestod av baccalao og, hold dere fast, sjokoladeskål med hjemmelaget bringebærgele og hjemmelaget vaniljesaus.
Baccalao eralltid godt (syns jeg ihvertfall) og det er enekelt å lage til mange mennesker, OG når du ikke vet når du må forlate matlagingen til fordel for en sulten baby, så er det destod bedre å lage en gryterett som lager seg selv.
Desserten var det verre med, den var ikke for nybegynnere på kjøkkenet for å si det mildt.
Jeg brukte nesten 4 timer kvedelen før, men så var det verdt det, det var snaddersnuskegodt.
Oppskriften kan du finne HER
Baccalao-oppskrift kan du finne HER

 Naaam, desserten! Neste gang jeg lager den tror jeg helt sikkert at det tar kortere tid, men det var litt styr med å lage spesielt sjokoladeskålene, og sile bringebærfrø tok også sin tid.
 Litt morsomt i sofakroken etter mat. Fredaghygge.
 Broremann, for tiden ikke helt frisk.. Måtte bare få det med.
 Evy og moi.
Og til slutt Evy med henne gode venninne Rene som erpå besøk hos henne for helgen.

En veldig koselig fredagskveld, som bare ble enda bedre når Andreas kom fra flyplassen :D
Har jo ikke sett ham siden februar, sånn kan det gå når begge er så veldig opptatt med travle hverdager.

torsdag 16. august 2012

Hvis jeg ikke...


Jeg laget dette bildet for en stund siden.
Diktet fant jeg på nettet, det har jeg ikke skrevet selv, men jeg likte det fikk meg til å tenke på de personene jeg er virkelig glad i og hvor sant disse linjene er.
Enkelt, men det rommer så mye.
Det enkle er vel ofte det beste.

Så jeg laget dette med tanke på de som står meg nær, de jeg har vært så heldig å treffe iløpet av årene, de som har en ekstra god plass i mitt hjerte.. *sukkersøtt*
Jeg tror dere vett hvem dere er.

Fikk en nydelig gave av en nydelig jente

 I går fikk jeg helt uventet en gave fra Evy, blomster og den søsteste boksen.
Begge passer selvfølgelig rett inn i heimen :)

Det var veldig fint gjort, og jeg ble veldig glad.
Det er fint med slike små oppmuntringer i hverdagen.
Søteste Evy.

onsdag 15. august 2012

Noen veldig nyttige nettsider


Noen veldig kjekke, morsomme eller nyttige nettsider..Syns ihvertfall jeg da :)
Tenkte det var greit å dele.

KEEPVID
-som det gjerne går an å forstå ut fra navnet, den lar deg beholde filmer fra blant annet youtube. Bare legg inn addressen til den videoen du vil ha, last ned i det formatet du vil ha, ganske greit :)

Deviantart
-For den kunstinntreserte, her kan du laste opp dine egne bilder, alt slags, foto, tegning, malerier osv. Og du finner mye kjekt her. Jeg elsker denne siden! Har egen side her, har bland annetlagtut bilder av alle monsternøkkelringene jeg har laget, blant annet..

Sløsekalkulatoren
- Finn ut hvor mye penger du faktisk sløser bort iløpet av året. Ganske ekkelt hvor mye penger som går bort, men det er greit åfinne ut hvor du bør foreta kutt, hvis du bør det..

MorphThings
- Her kan du se hvordan dine framtidige barn kan se ut, eller hvordan du blandet med en kjendis vil se ut,morsomt, holdt meg engasjert leeenge.

Headkandy
- Hair extention, skal du kjøpe det på nett, så anbefaler jeg hår fra headkandy, det er fantastisk. Du betaler litt mer enn fra visse andre billige nettsider, men til gjengjeld så får du et FANTASTISK hår, som faktisk gir deg glede for pengene du legger i det.

HvaForNoe
- Fantastisk side med utrolig mye nyttig-unyttig chitchatt. Slik man kan dra inni en samtale på fest feks.Morsomme ting og nyttig kanskje? Feks, hvorfor har man gifteringen på høyre hånd? Ting du trodde du visste, men som bare er tull...

apple
- Fin ut hva som kommer på kino i framtiden, og se trailerne.

Faceoffuture
- Se hvordan du vil se ut som gammel. Se hvordan barnet ditt vil se ut som ungdom eller voksen? Som asiat..Eller hvordan du hadde sett ut for en berømt kunstner? Kjektkjekt.

Personligaalmanacka
- Ja, en personlig almanakk, 7sans eller hva du kaller det. Detter er min favoritt. Jeg må bestille meg en ny nå :/

Jobbfeber
- Vet du ikke hva du vil bli? Eller lurer du på hva slags utdanning en må ha for å bli noe spesielt? Eller HVOR du kan utdanne deg til dette, eller hvor mye lønnen er i dette yrket? DU kan få vitedet meste her.

Verdens 100 nyttigste nettsider
- Nettavisen har samlet 100 nyttige nettsider, mye kjekt og nyttog..Og morsomt her.

tirsdag 14. august 2012

Familie i fritt fall


Det er vanskelig å oppdatere på bloggefronten om dagen, hjernen min er ganske ensporet, og derfor vil den ikke komme opp med gode blogginnlegg.
For det meste kretser tanken mine rundt to ting om dagen, to motpoler faktisk.
Babylykke, og familiedrama.
Baby skriver jeg ikke så mye om her, det har jeg en helt egen blogg for.
Familiedrama blir vanskelig å skrive om, av ganske opplagte grunner..
Men at DET er et tankekjør er det liten grunn å stusse på.
For det er det, dag og natt.
Det er ikkebaby osm holder meg oppe om nettene, det er tankene, og marerittene.
Jeg føler noen har tatt familien vår, ristet dem godt sammen i noen kjempe hender for så å kaste dem opp i luften.
Så nå er vi i fritt fall, vi får se hvor vi lander.
For lande vil vi.
Men lander vi samlet, eller hver for oss?

Det er tungt og vanskelig, og jeg er enormt sliten, men jeg ser liksom ikke noen ordentlig, skikkelig ende på dette.
Får håpe vi lander samlet, jeg orker ikke mer splittelser nå.

fredag 10. august 2012

Tar sommeren inn i stua jeg


Det har ikke akkurat vært mye til sommervær i år, men sommerblomster er det massevis av.
Så i dag tok jeg sommeren inn i stua, billigere blomster får du ikke. Og jammen var de finne også :D
Dette var faktisk et tips jeg plukket opp av selveste BlomsterFinn i begynnelsen av sommeren.
Han ble spurt hva som var favorittblomstene hans for tiden (som i til pynt på bordet), det var uten tvil markblomster, blomster som vokser fritt, vilt i naturen.

Få de inn i stua og nytt sommeren på den åten ihvertfall..


Gode, fettfrie lapper


Helt fettfrie er de ikke, men det er ihvertfall ikke tilsatt smør i røren.
De er gode og de er enkle.


Du trenger:

- 4 dl surmelk
- 5 ss sukker
- 2 egg
- 4 dl mel
- 1/2 ts natron
- 1/2 ts hornsalt

Visp egg og sukker. Bland det tørre sammen.
Bland alt sammen med eggedosisen.

Stek på middels sterk varme, 3-4 om gangen.

onsdag 8. august 2012

Jeg er så mørkredd for tiden...


Eller nattredd blir vell det riktige her.
Det er ikke bare mørket, men natten.
Jeg har jo vært mørkredd så lenge jeg kan huske, og det går opp og ned hvor mye jeg blir påvirket av det, nå er det skikkelig ille.
Jeg klarer nesten ikke sove.

Jeg har et søvnproblem, det har jeg også hatt så lenge jeg kan huske.
Det er umulig for meg å sovne hvis jeg ikke er ganske trøtt.
Og ganske trøtt blir jeg ikke før klokken har passert midnatt.
Men når klokken har passert midnatt så kommer også nattskrekken.
Jo trøttere jo reddere, og jeg får generelt lite søvn for tiden som det er.

Det som skjer i hodet mitt når jeg blir trøtt på natten er heller merkelig.
Det er som om jeg nesten blir litt psykotisk, og av og til så lurer jeg også hva som egentlig skjer med meg.
Barrierene mot virkelighet og fantasi er så å si ikke-eksisterende, og jeg blir virkelig redd for å se ting som ikke finnes, høre lyder som ikke er der, for at det plutselig skal være noen ukjente på rommet osv.. Men ingenting av dette skjer jo, men det er tanken på HVIS det skjer som plager meg, for hva da?

I natt når jeg sovnet hørte jeg en liten lyd som sikkert ble forsterket fordi jeg holdt på å sovne..
Hadde dte vært en OLgren i å komme seg raskt på beina, og jeg hadde deltatt der og da, ja da hadde jeg vunnet suverent.

Og ja, jeg er redd for mareritt, når jeg har slike perioder som nå så har jeg alltid så mye mareritt, og disse plager meg når jeg legger meg.
Uff, føler meg som en liten unge :(

tirsdag 7. august 2012

Ny hårfarge! Lillarosa?? Eller noe sånnt...

Da har jeg hatt i en ny hårfarge enn jeg pleier.
Den ble litt mer lillarosa en den egentlig skal, så lurer på om det er noe galt med fargen.
Jeg har hatt fargen før, men da ble den ikke som dette, mer dyprød, med lilla litt i.
MEN, forandring fryder.
Må bare venne meg til at ungen roper etter meg "hvorfor har du rooooosa hår?"
Istedet for å spørre om hvorfor jeg har rødt hår.
Så nå får vi se hvor lenge jeg holder meg til denne fargen, eller om jeg bytter tilbake, eller kanskje jeg prøver en helt annen farge neste gang?
 (Den gamle hårfargen kan du se HER)

Hva syns du om den nye hårfargen?

lørdag 4. august 2012

Jeg blir så oppgitt og frustrert nå... Men vet ikke helt hva jeg skal gjøre.


Jeg ble mildt sagt litt matt her tidligere i uken, og jeg har brukt litt tid å å fordøye dette nye.
Og jeg kjenner jeg trenger mer tid til å fordøye det også.
Som om det ikke er nok problemer som flagrer rundt ørene for tiden.

Jeg forstår ikke hvorfor jeg skulle komme i denne situasjonen IGJEN!
For ca to år siden kom jeg i denne situasjonen, og prøvde den gang å gardere meg mot at det skulle skje en gang til.
MEN, det er jo nettopp det som skjer.
Men istedet for redsel og angst denne gangen, reagerer jeg mer med sinne og frustrasjon, men det nytter lite.
Men jeg er dessverre en smule irritabel om dagen.

Det som skjedde (igjen) er at datteren av ham som voldtok meg for flere år siden begynte i avdelingen til sønnen min i barnehagen.
Og det er så enormt frustrerende, og jeg føler meg vingeklippet, siden det er fint lite å gjøre med det.
Da sønnen min gikk på liten avdeling opplevde jeg dette.
Han hadde gått der et halvt års tid da denne jenta begynte i avdelingen ( jenta er er skjønn, det har ingenting med hun å gjøre).
Den gang ble jeg ganske panikkslagen, det var forferdelig.
Det resulterte i en del panikkangst og en del tunge levere og hente øyeblikk i barnehagen. (jeg har skrevet om dette HER)
Det var veldig tungt, jeg hadde nesten  ikke sett ham siden den forferdelige kvelden for så lenge siden, så måtte jeg plutselig omgås ham og late som ingenting.
Jeg har skrevet om den kvelden HER

Den gang valgte jeg å snakke med avdelingslederen om det. Etter nøye gjennomgang av problemet for meg selv. Skulle jeg ta ham ut av barnehagen? Eller var det en annen måte jeg kunne løse det på? Det var vondt å vite at jeg måtte forholde meg til muligheten å treffe den mannen, hver dag.
Jeg valgte å ikke flykte, det er ikke godt for noe. Jeg snakket som sagt med avdelingslederen, og KUN henne. Jeg ba om hun kunne prøve å gjøre noe for at det barnet ikke begynte i samme avdeling som min sønn, når den tid kom at de skulle over på stor avdeling.
Det ville hun absolutt gjøre fortalte hun meg.
Men det er to år siden, og mulig har hun glemt det, eller det kan være andre grunner for det.
Men jeg ba ihvertfall veldig om akkurat dette.

Så nå har hun begynt i samme avdeling, igjen.
Det er både verre og bedre denne gangen.
Bedre, fordi jeg har opplevd det før, jeg vet jeg takler det ( men det er så unødvendig).
Verre fordi denne jenta er blitt endel av "gjengen" som gutten min er i.
De er fire barn i den gjengen, hun er en av dem, og han er eneste gutt.
Det vil si at det kommer bursdager vi blir invitert i, og hvordan skal jeg forholde meg når jeg skal invitere til bursdag?
Uff, det er ganske vanskelig dette.


På fredag når jeg hentet gutten min i barnehagen,kom hun bort til meg og ga meg en blomst som hun sa hun hadde plukket til meg.
Og hun er så skjønn at jeg kan ikke la være å smelte fullstendig.



Finn ut hvor mye penger du sløser i året..




Jeg kom over sløsekalkulatoren, ganske greit for å finne ut hvor mye du faktisk sløser i året.
Det var greit mye jeg faktisk sløste bort!
Mest bruker jeg på impulskjøp, resturant/cafebesøk og godteri (fy skam!).
Minst bruker jeg på alkohol,røyk og snus, siden jeg faktisk ikke bruker noe der.
Men alkholutgiften er på null midlertidig.

Likte den, du får en ganske god ca oversikt på hva pengene kan gå til. SÅ slipper du kanskje å lure på hvor pengen gikk henn :)