Eller nattredd blir vell det riktige her.
Det er ikke bare mørket, men natten.
Jeg har jo vært mørkredd så lenge jeg kan huske, og det går opp og ned hvor mye jeg blir påvirket av det, nå er det skikkelig ille.
Jeg klarer nesten ikke sove.
Jeg har et søvnproblem, det har jeg også hatt så lenge jeg kan huske.
Det er umulig for meg å sovne hvis jeg ikke er ganske trøtt.
Og ganske trøtt blir jeg ikke før klokken har passert midnatt.
Men når klokken har passert midnatt så kommer også nattskrekken.
Jo trøttere jo reddere, og jeg får generelt lite søvn for tiden som det er.
Det som skjer i hodet mitt når jeg blir trøtt på natten er heller merkelig.
Det er som om jeg nesten blir litt psykotisk, og av og til så lurer jeg også hva som egentlig skjer med meg.
Barrierene mot virkelighet og fantasi er så å si ikke-eksisterende, og jeg blir virkelig redd for å se ting som ikke finnes, høre lyder som ikke er der, for at det plutselig skal være noen ukjente på rommet osv.. Men ingenting av dette skjer jo, men det er tanken på HVIS det skjer som plager meg, for hva da?
I natt når jeg sovnet hørte jeg en liten lyd som sikkert ble forsterket fordi jeg holdt på å sovne..
Hadde dte vært en OLgren i å komme seg raskt på beina, og jeg hadde deltatt der og da, ja da hadde jeg vunnet suverent.
Og ja, jeg er redd for mareritt, når jeg har slike perioder som nå så har jeg alltid så mye mareritt, og disse plager meg når jeg legger meg.
Uff, føler meg som en liten unge :(
Føler nesten med deg! Jeg er noen ganger redd, noen ganger så kan jeg gå overalt i bekmørke. Noen ganger tårer jeg til og med ikke å lukke øynene selv om lyset er på, blir helt dårlige. Som du sier, lyder, alt blir så mye høyere.
SvarSlettHåper du klarer å sove etterhvert!