I begravelse

Det var en fin begravelse, farmor sin begravelse.
Både fint og trist på samme tid.
Jeg hadde alle barna med meg, og heldigvis sov minsten på 2 mndr gjennom det hele.
Fireåringen var veldig nysgjerrig den første tiden, men syns det ble lenge å vente, han lurte veldig på når det var vi skulle si hade/farvell til oldemor.
Dessuten lurte han på om det var en skattekiste oldemor lå i?

Jeg hadde mange tanker i begravelsen.
Jeg tenkte at farmor var heldig som fikk ende livet på denne måten, som gammel dame omgitt av mennesker hun var glad i.
Jeg tenkte på pappa som satt på siden av meg og sørget, jeg holdt godt rundt ham og hvisket i øret hans at jeg var glad i ham.
Jeg lurte på hva fireåringen tenkte om døden, og hva 15åringen tenkte på?
Jeg tenkte at det er først etter begravelsen at vi virkelig kjenner at noen er gått bort, når livet går videre..Uten denne personen til stedet.
Jeg tenkte på de siste årene med farmor, og hav hun har betydd for meg, og da rant tårene.
Og da tenkte jeg at det var dumt at jeg ikke hadde tatt med tørkepapir.
Jeg tenkte på at farmor lå i den kisten og snart ikke fantes mer, at dette var siste gang hun var i samme rom som meg.
Jeg tenkte på hvor lenge noen faktisk kremeres, hvor lang tid det tar.
Jeg tenkte at det var fint å samles i sorgen, og hvor fint det var å kunne vise åpen sorg på en slik dag, få lov å gråte og få lov å trøste.

I det heletatt så tenkte jeg på ganske mye.
Jeg tenkte på prestens ord, på det han fortalte om farmor, ting jeg ikke visste. Og jeg smilte når jeg kjente henne igjen i det presten fortalte.
Og jeg tok meg i å tenke på alt jeg ikke visste om henne, som jeg gjerne ville hun skulle ha fortalt meg.
Det var fint at presten tok med noen ord jeg hadde skrevet om farmor: Jeg følte en omsorg for henne, en omsorg som bare kommer av når en person trenger deg uten noensinne å be om det. Det er en ærlig omsorg som du gir med glede, fordi du bryr deg om personen og du ønsker denne alt godt.

Det var en fin begravelse, men jeg håper det blir lenge til neste gang.
Veldig lenge. Det håper vi vel alle..