Familie i fritt fall

Det er vanskelig å oppdatere på bloggefronten om dagen, hjernen min er ganske ensporet, og derfor vil den ikke komme opp med gode blogginnlegg.
For det meste kretser tanken mine rundt to ting om dagen, to motpoler faktisk.
Babylykke, og familiedrama.
Baby skriver jeg ikke så mye om her, det har jeg en helt egen blogg for.
Familiedrama blir vanskelig å skrive om, av ganske opplagte grunner..
Men at DET er et tankekjør er det liten grunn å stusse på.
For det er det, dag og natt.
Det er ikkebaby osm holder meg oppe om nettene, det er tankene, og marerittene.
Jeg føler noen har tatt familien vår, ristet dem godt sammen i noen kjempe hender for så å kaste dem opp i luften.
Så nå er vi i fritt fall, vi får se hvor vi lander.
For lande vil vi.
Men lander vi samlet, eller hver for oss?

Det er tungt og vanskelig, og jeg er enormt sliten, men jeg ser liksom ikke noen ordentlig, skikkelig ende på dette.
Får håpe vi lander samlet, jeg orker ikke mer splittelser nå.