fredag 30. september 2011

Kantareller!

Jeg tok med meg kidza på sopptur nylig, nærmere bestemt, kantarelltur.
Kantareller er det eneste jeg klarer å plukke,og samtidig vite at det faktisk er den soppen jeg er på jakt etter. Jeg tro ikke jeg kunne forvekslet den med traktkantarell engen, som er mer brunlig og ikke fult så markert trompethatt. Men traktkantarell er fullt spiselig den også, så det er ingenting farlig i å gå på kantarelljakt,kommer ikke hjem med noe fluesopp..Liksom.

Vi kjørte vell å lenge, før vi kom til en egnet plass å stoppe.
Oppsumert tur: Det var vått og glatt, vi møtte på mange sauer (jeg er sikker på at noen avdem vurderte å stange meg i baken), vi sklei i diverse skulte saubæsj (tuer,ruler,hauer?!?) VI klatret, vi rastet, vi FANT LITT sopp, vi gikk ble glodd på av sauer en gang til. VI reiste hjem.

Det var en flott tur, litt kort, men flott, det var såpass vått og slibrig at det var nok. Det er mange år siden sist jeg var på kantarelltur,men håper det ikke blir så lenge til neste gang

Jeg forvellet dem, eller steikte dem, før jeg frøys dem ned.
FØrst steikte jeg dem uten smør, til vannet piplet ut, så klattet jeg oppi litt smør og salt og pepper. Avskjølte og la den i fryseren.

(ps, jeg liker ikke kantareller, men det er kos med turen)

torsdag 29. september 2011

Da har vi kjøpt hus !!!!!

ette har gått fort!
Solgte leiligheten på onsdagen, og tirsdagen etter hadde vi jammen fått oss et hus :D

Men vi flytter ikke inn før rundt 2 januar,det er en god stund til, egentlig greit, da kan alt annet prioriteres.
En eneste er at leiligheten vår blir overtatt den 1 desember, så vi er husløse i julen.
Vi skal bo hos mamma den måneden, men det byr jo på litt problemer, men sånn er det å selge og kjøpe. Det er en sjanse å ta.
Og dette er ting som ordner seg når det nærmer seg.

Huset er på tre etasjer og er på 166kvm, + en garasje, wee!
Tomannsbolig.
Prisantydning var på 3 490 000,-, vi må ut med 3 680 000,-, vi var jo ikke eneste som ville ha huset :)
Godt fornøyd med dette :)
Det er 4 soverom og to bad, god stue og kjøkken med spisskammer.
Stor terrasse med en kjekk, spennende skog for kidsa.
Liten loftstue er det også, helt perfekt.

Det eneste jeg vil gjøre umiddelbart når vi flytter inn, er å bytte fliser på kjøkkenet, ellers kommer jeg til å gå i surr.
Flisene der var opprinnelig hvite, med noen fliser med kaffekopp/kannemønster på, dette likte visst ikke de som border nå... SÅ de malte de KNALL oransje, ugh.. Passer dårlig til kirsebærtre som ellers er på kjøkkenet.

Ellers så blir det vil litt maling og småplukk etterhvert, men ingenting som haster.





lørdag 24. september 2011

Bak øynene...

Morsomt med disse "facebook"testene, jeg tar de av og til,og ler litt for meg selv av diverse resultater.
Denne øye-testen syns jeg virket av de bedre.
Har sett resultaterandre har fått, og de passer bedre enn mange andre tester.
SÅ her er den, om noen vil prøve den, ikke det at du fårnoen sjokkerende nyheter om deg selv.


logo


Hva ligger bak dine øyne?

illustr.

Tristhet

Du har gått gjennom mye dritt i livet ditt. Du har sannsynligvis vurdert tu ifra været om du skal leve eller ikke. Vanskelighetene er ikke over ennå, og de vil aldri slutt. Og dette vil alltid ta en del av livet ditt. Men du er heldig som har gått gjennom dette. Det har gjort deg til en bedre person! Og du vil alltid ha utrolig gode folk til å støtte deg!

fredag 23. september 2011

Da er leiligheten solgt!

Det var faktisk veldig trist :(
Prisantydningen var på 2,9, men den ble solgt for 2,8 millioner.
Det var litt vanskelig å bli enige med seg selv hva jeg skulle gjøre, takke ja eller nei, men jeg valgte til slutt ja.
Saken var at det var mange på visning, men kun en som bydde, og han begynte på 2,5.

Egentlig skal jeg være veldig fornøyd, vi har fått 800 000 mer enn vi kjøpte for for 4 år siden, det er 40%stigning, på landsbasis har det steget 20% på fire år.
Så hvis vi regner vekk lånet vi har nå, så sitter vi igjen med en fortjeneste på 500000, og det må kalles bra :D

Innflytning her, skjer 1/12-11. Vi har litt tid til å finne noe nytt, håper bare det dukker opp noe nå.









Om forventninger og forventningspress...

Jeg holder på å sprekke, det føles innimellom som om jeg faktisk skal revne i to, eller flere Lenebiter.
Jeg går å skyver en stor nedtur foran meg, en depresjon som jeg overhodet ikke har tid til nå, jeg kan si med hånden på hjerte... Jeg er ikke deprimert nå, jeg er bare ekstremt nedfor av vonde ting som skjer, og jeg merker presset er for stort på meg som enkeltperson.

Hadde jeg ikke vært den jeg er idag, eller den jeg er i det heletatt, så er jeg sikker på at jeg hadde fått et sammenbrudd. Dette er ikke noe skryt om meg som person, men rett og slett en innrømmelse på hvor mye vondt jeg har vært gjennom tidligere, hvor mye jeg har måtte kjempe meg gjennom.

Jeg er for tiden i praksis, gynekologisk onkologisk avdeling,her er det mye vondt, mange vonde skjebner, unge som gamle, alvorlig, dødelig og krevende av meg som student.
Det stilles mange krav til meg som studenten, men jeg opplever det som en lise å komme i praksis, å få være kun studenten Lene, og ikke alle de andre vanskelige rollene jeg ikke helt klarer å mestre for tiden.
Studentrollen i praksis, går over all forventning, men når det gjelder alle andre forventninger til meg som student, altså skriftlige oppgaver jeg skal gjøre hjemme, så er det verre.
Det er nesten umulig å få til.

Hjemme er det for mye, jeg skal være student, jeg skal være venn, jeg skal være datter, søster og samboer, jeg skal være barnebarn, jeg skal være mor, mor til utagerenende tenåring, og mor til treåring,.
Jeg skal være leksehjelper, samtidig gjøre lekser selv, begge deler krever og tar lang tid.
Jeg skal være bekymret tenåringsmor til en fjortenåring med ADHD som trenger oppfølging som om han var 7 år,han trenger grenser, stabile forhold. Jeg må jobbe med og mot skolen hans.
Jeg må jobbe med mitt skolearbeid, osm krever mye, samtidig som jeg må prøve å lese til eksamen.
Jeg skal være søster når det å være søster byr på store problemer, for ikke snakke om tante når dette ikke er enkelt heller.
Jeg er datter og må være problemløser og psykolog om ting som strengt tatt ikke angår meg, og som jeg ikke skal behøve å bli dratt inn i.
Jeg er barnebarn som aldri har tid, og som får dårligere og dårligere samvittighet, og uansett om jeg besøker eller ringer, så vet jeg at det ikke er nok.
Jeg skal også være mor til en herlig 3åring, som bare er god, men som ikke får nok tid med mor.
Jeger også venn/venninne, men til og med venner har jeg ikke tid til for tiden, det er enormt frustrerende. Det er ikke lett for andre å forstå det,at jeg ikke har tid :(

Det er så mye for tiden, og alt krever min fulle oppmerksomhet, men jeg klarer ikke gjøre det beste jeg kan på alt, faktisk ikke noe av det.
Jeg føler alt blir halvveis, selv om jeg prøver så godt jeg kan.
Og det går ut over selvfølelsen, så til de grader.
Jeg opplever jo ingen mestring, jeg gjør mye av det som kreves, men det blir bare gjort for å gjøres, jeg kan ikke gi det lille ekstra.



søndag 18. september 2011

Single strømper!!! Hvor mange går det an å ha?

Seriøst!!! Er det mulig?! Jeg visste ikke at vi hadde så mange strømper en gang.
Jeg har en boks som jeg legger alle enstrømper oppi, og nå måtte jeg sortere, e det var litt av en jobb!
Jeg vet ikke hvorfor det blir sånn, og jeg har prøvd alle kbep i boka, men ingenting virker...I lengden.



torsdag 15. september 2011

Da var leiligheten ute til salgs!

Endelig er leiligheten for salg!
Jeg føler det har vært et kappløp mot tiden,noe det faktisk på en måte har vært også.
Visning på tirsdag, juhu!!!
Vi skal selv på 3 visninger søndag og mandag. Håper vi finner no "bud-verdig" :)

Jeg har lagt ved noen av bildene fra finn.no.








tirsdag 13. september 2011

Haha! Jeg ler så jeg griner!

Jeg tror ikke jeg har ledd så mye på lenge, å gu det gjorde godt!
SÅ for andre som trenger en liten latter, eller en virkelig hysterisk latterkule så gå inn å les på

Jeg har lagt ved noen av de jeg syns var helt vilt morsomme :D
Enjoy!







fredag 9. september 2011

Har jeg for korte dager? Eller bare for mye å gjøre?

Jeg har seriøst for mye å gjøre!
Mye å gjøre og mye bekymringer sammen går dårlig, det har jeg erfart flere ganger.
Så nå gjelder det å holde tungen snorrett i munnen og fokusere.
Djisi...
Jeg skal sette opp en liten liste for å vise hva jeg har å foreta meg i høst:
-Kirurgisk praksis i 8 uker, ferdig uke 42. Praksis tar tid, sykt mye oppgaver en skal gjøre samtidig som en jobber ganske, veldig mye.
- Uke43, Obligatorisk uke på skolen, oppgaver osv... Denne uken skiller to praksisperioder.
-Uke 44-51 hjemmebasert praksis (hjemmesykepleie) Legge merke til praksisen varer helt til julaften.
- 1 uke fri i romjulen.
- Eksamen 4 januar.

Det går i et, og nei, det finnes INGEN lesetid til eksamen, bare praksis. Så det bli lesing noen kvelder, men jeg er så sliten etter å ha jobbet at det er vanskelig å få til.

I tillegg skal jeg ta opp to eksamen til jul, ikke fordi jeg må, men fordi jeg har et sterkt ønske om å få bedre karakter sånn at jeg faktisk kan komme inn på jordmorstudiet en gang.

I tillegg holder vi på å skal selge leiligheten, med alt som følger med det. Og det er en del har jeg funnet ut. Bestilling av vindusvask, vasking av terrasse, maling,rydding, vasking, pakking, i det hele tatt, STYR!
Så leiter vi jo etter noe å flytte inn i også...

Så har jeg en herlig 14 åring i hus som av og til skaper litt ekstra trøbbel om dagen, det er alltid noe ekstra.
Og hvis vi blander dette sammen med de familieproblemene jeg fortsatt ikke har nevnt, men som stjeler all energi,så blir det en salig blanding av kaos.

Dette innlegget virker kanskje som et eneste stort rot, men jeg er faktisk noenlunde rolig i hodet nå, jeg klarer jo faktisk å skrive her.

Nei, det var tunga beint i munnnen en tid nå, så går nok det meste bra :D


mandag 5. september 2011

Det blir en tung høst

Jeg har blogget lite i det siste, ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg ikke klarer.
Dette er det aller første innlegget i september, det er helt sykt.
Mine egne bloggregler er jo slik at jeg kan dele det aller meste om meg selv (og jeg har lagt ut mye rart), men IKKE noe som gjelder andre, så lenge de ikke har gitt beskjed om at det er greit. Og til og med da tviler jeg sterkt om det er noe jeg skal skrive i det hele tatt. Slik er det bare. Jegvil være den som legger ut historier om meg selv, ønsker ikke at andre skal gjøre det, jeg vil ha kontroll på det som blir lagt ut, og da vil jeg at dette skal gjelde andre også.
Selvfølgelig, er det noe positivt, så er det jo bare kjekt, men er det noe negativt, sårbart, uthengende, eller noe lignende, så kan jeg ikke skrive om det.

I det siste har jeg opplevd mye negativt, mye vondt, og det kommer ikke til å ta slutt med det første.
Jeg kan ikke blogge om det, selv om det angår meg i høyeste grad, det er kvelende og fortvilende, det er ikke bare en ting, det er mye.
Jeg er strekt til det ytterste av det jeg klarer å håndtere og bare tiden vil vise om jeg faktisk takler dette, og samtidig klarer å komme meg gjennom det i god behold.
Studiene er harde i år,det forventes mye, veldig mye, det er lite tid til annet enn studier og praksis, ekstremt liten tid. SÅ har vi alt dette som kommer i tillegg,som gjør at jeg egentlig skviser meg som student. Jeg håper at det går bra. Jeg har det vondt, veldig vondt, og verre blir det. Jeg håper inderlig det ikke går ut over studiene og resten av alt annet som jeg i utgangspunktet har å fokusere på.