onsdag 29. april 2015

"Sure oppstøt kommer gjerne hos folk med stor mage og mange tær..."


...Jeg fikk meg en god latter i dag da jeg leste om halsbrann og sure oppstøt.
Du kan være sikker p at det ikke stod "stor mange og mange tær", men heler "stor mage og trange klær".
Har merket meg en økende tendens til å lese utrolig mye feil om dagen, noen ganger får jeg meg en god latter, mens andre ganger er det bare frustrerende.
Vet ikke om det henger sammen med at jeg er gravid og vims, men hvis ikke har jeg ikke noe god forklaring på det.

Jeg kjenner jo godt til både halsbrann og sure oppstøt, da dette er noe jeg sliter med til vanlig pga spiserørsbrokken min, som vil si at noe av magesekken min er vokst opp i spiserørert som gjør at lukkemekanismen ikke kan fungere opptimalt.
Men  være gravid å ha det er bare grusomt.
Nå har jeg slitt med en ekstrem halsbrann siden rett etter jeg fant ut jeg var gravid, men, som jeg har sagt før så ventet jeg det jo MEN det betyr ikke at det ikke er plagsomt eller også veldig vondt til tider.

Sist jeg var på gastroskopi og fikk undersøkt denne brokken, så diskutere legen og jeg om jeg skulle opereres, jeg tok det opp med skrekk i stemmen med tanke  på HVIS jeg skulle bli gravid en gang til.
Men på det tidspunktet virket det ikke veldig sannsynlig, og vi slo det  fra oss, da det kan oppstå komplikasjoner jeg virkelig ikke har lyst på.

Så nå sitter jeg med halsbrann fra morgen til kveld, eller skal vi si natt?
For grunnen til at jeg googlet "sure oppstøt" nå i morgentimene, var fordi jeg i natt våknet av at jeg holdt på å drukne pga at jeg hadde fått et surt oppstøt mens jeg sov og tydelig var i ferd med å puste inn samtidig.
Det var mildt sagt skremmende, og jeg hosta å harka i en time etter dette, følte ikke jeg fikk opp alt væsken som hadde sneket seg på feil plass.

Jeg opplevde dette en gang i forrige svangerskap også, men da var jeg lengre på vei, og da våknet jeg i det jeg skulle puste inn det sure oppstøtet, men denne gang våknet jeg ikke før jeg pustet inn.
Og det var skremmende, ikke bare vare det vondt, men jeg fikk jo ikke puste.

Derfor googlet jeg "sure oppstøt i søvne", men fikk ikke opp noe vetugd om det, bare at det hender med folk med stor mage og mange tær, eller med sykdommer som feks spiserørsbrokk.





Gaviscon er en veldig god venn om dagen, tar meg en liten sipp innimellom, og da lindrer det gpdt... i ca 10-15min.
Ingen hjelp om natten med andre ord.
Så i natt måtte jeg rett og slett krype til korset og ta mine resept belagte medisiner, for jeg ble rett og slett litt skremt der.
De hindrer sure oppstøt, men ikke alltid det tar bort hele halsbrannen, men det demper det som regel.
Lovehearts, som mange tyr til mot halsbrann når de er gravide, fynker ikke litt en gang det gjør det bare verre. Ikke med en gang, men etter en stund blir det uutholdelig.
Brus derimot, demper halsbrannen for en stund, ikke spør meg hvorfor.
Og jeg som egentlig ikke liker brus.
Men farris har samme nytten det også, så det går litt av farrisish drikke her hjemme om dagen.

Framover tror jeg jeg må ta disse medisinene før jeg legger meg, for jeg har virkelig ikke lyst til den opplevelsen igjen!

3mndr igjen, tiden går fort!

tirsdag 21. april 2015

Den etterveksten var lang!

Fine etterveksten som er nylysnet, den er på lengde ned til der det mørke begynner.

Har ikke farget etterveksten siden måneden før jeg ble gravid, så etterveksten var hele 6,5mnd!
Det var jo helt utrolig vilt å gå så lenge.
Men jeg hadde ikke lyst til å ha bleiking i hodebunnen de første månedene av svangerskapet.
Heldigvis hadde jeg en rødfarge som dekket noenlunde godt over etterveksten uten at jeg lysnet det litt på forhånd, men det var bare et par vask så var det ikke så pent.
Så kom det til det at jeg ikke hadde mer av akkurat denne fargen igjen, og skal love at ingen andre rødfarger jeg har i hus (og det er en del forskjellige etterhvert), dekket etterveksten.

Etter en stund seende ut som ett dass, så måtte jeg rett og slett kaste inn håndkleet å få tatt etterveksten. Men det måte jeg har hjelp med, den var aaaaltfor lang til at jeg klarte det selv.

Så nå er jeg nyfarget og fin, igjen.

mandag 20. april 2015

Da skal vi visst på ferie i sommer


Vi hadde egentlig ikke tenkt oss på ferie i sommer, siden jeg er 35 uker på vei når ferien starter.
Så det blir knapt med tid til noe ferietur.

Men jammen blir det ikke en liten tur på oss, men ikke langt og ikke med fly, det blir danmarkstur på oss, og båt kan jeg ta på den tiden.
Det blir en uke i Danmark med de to minste, og jeg lover at det ikke er for min del vi reiser, men ungene skal få litt opplevelser og ikke være hjemme hele ferien, for mammen er gravid.

Skummelt er det dog, reise så seint i svangerskapet, selv om om alle mine 3 har kommet ETTER termin, så er det jo ingen garanti.

Når har jeg forsøkt å sjekke opp i om HELFO og reiseforsikring dekker utgiftene om noe skulle oppstå i forhold til graviditeten, men det var ikke så lett å komme til bunns i alt.
Men tror nå alt er i orden.

Så vi skal visst til Danmark da.
Kan sikkert bli kjekt for oss det.

tirsdag 14. april 2015

25 uker på vei og fortsatt sykemeldt


Da har jeg vært sykemeldt i 10 uker.
Selv om det er en rekord, så er det ikke en rekord jeg er stolt av.
Det var IKKE slik jeg hadde sett for meg at det skulle bli.

Jeg har et fint svangerskap, det beste av mine nå fire svangerskap vil jeg si, ihvertfall med tanke på rene svangerskapsplager.
Men plager har jeg jo, men det var ikke mer enn de jeg ventet, helst mindre enn det jeg ventet.
Det aller verste er den intense halsbrannen, som jeg sliter med utenom når jeg er gravid også, men ikke i nærheten av slik det er nå.
Men det var ventet. Jeg har en spiserørsbrokk som gjør det veldig ukomfertabelt når jeg er gravid.
Men siden jeg helt klart visste om dette på forhånd, så er det greit nok.
Jeg kan ta medisiner for det, som demper det, men jeg prøver i det lengste med den fantastiske gavisconen (som smaker langt ifra noe som er godt), det demper det i 10min ca, men 10min er greit det når det virkelig er ille. Det er faktisk uberskrivelig fantastisk deilig.

Eller så syns jeg det er mistenksomt med fravære av kvalme, jeg var forberedt på intens kvalme og oppkast. Helt ælig, jeg hadde stålsatt meg, gått gjennom i tankene hvordan det var sist, hvor den mest intense kvalme og oppkastfasen var i fra uke 22-24. Jeg trodde forrige gang helt sikkert at man kunne omkomme av kvalme.
Denne gang ga kvalmen seg i uke 11, og den var ikke så intens som jeg har opplevd i mine forrige svangerskap. Kanskje jeg var så innbitt innstilt på hvor vannvittig ille det kunne bli at jeg hele tiden minnimerte kvameplagene for meg selv?
Kanskje.
Men jeg er helt sikker på at det ikke var så ille de 5 ukene det stod på.
Hva er 5 uker mot 35uker?? Levelig, det er det det er.
Jeg kan bli litt uggen innimellom, de siste dagene feks har jeg vært litt småkvalm, men det var også ventet at det kunne komme små bølger med kvalme. Ikke noe jeg ikke har opplevd før.

Jeg har ikke noe tegn til bekkenløsning, utennom at det kjennes som det løsner litt i korsryggen innimellom spesielt når jeg ligger,og det stikker til mellom beina og nedover sånn.Av og til.
Men jeg har forbedret teknikker p bevge meg på gjennom disse svangerskapene, så jeg merker ikke noe særlig til det.
Ikke noe som er plagsomt, bare helt normal "løsning" som er ventet.

Har slitt litt med hodeverk da, til tider har det vært svært plagsomt, men jeg vet det bare er 2 paracett unna, så forsvinner det.
Men med tanke på hvor mye medisiner jeg har matte ta, og fortsatt må ta, så står jeg over det meste jeg kan unngå, og det gjelder også paraceten.

Så svangerskapsplager er det lite av.
Astmaen, lungene altså, er det ikke fullt så bra med.
Jeg tar fortsatt akuttmedisiner daglig, samt langtidsvirkende.
Men det er minimalt nå, heldigvis. Men det har vært heftige doser de siste 3 månedene.
Og det er IKKE noe kjekt å måtte ta medisiner når en er gravid.
Men jeg får ekstra oppfølging med ultralyder for å sjekke barnets vekst.

Så ja, jeg er fortsatt sykemeldt, ungespesialisten sa at jeg måtte ta minimalt med medisiner, og av den grunn må ta det helt med ro.
Så nå er må jeg holde meg hjemme til ut april, så får vi se om det blir hjemmeværende til jeg skal ut i ferie 22 juni.
Vi får se.
Jeg vil helst tilbake i jobb, men jeg vil ikke risikere noe.

Men det som er fint å tenke på nå, er at den lille gutten i magen er så stor og utviklet at han kan overleve om han skulle bli født nå.
Selv om det blir en minibaby.
Det er noe av risikoen med de medisinene jeg har tatt, for tidlig fødsel.
SÅ hver dag som gravid føles fantastisk.
Jeg vil jo han skal bli der inni så lenge som mulig.
Får jeg tippe selv, så kommer han vel en uker over termin.