25 uker på vei og fortsatt sykemeldt

Da har jeg vært sykemeldt i 10 uker.
Selv om det er en rekord, så er det ikke en rekord jeg er stolt av.
Det var IKKE slik jeg hadde sett for meg at det skulle bli.

Jeg har et fint svangerskap, det beste av mine nå fire svangerskap vil jeg si, ihvertfall med tanke på rene svangerskapsplager.
Men plager har jeg jo, men det var ikke mer enn de jeg ventet, helst mindre enn det jeg ventet.
Det aller verste er den intense halsbrannen, som jeg sliter med utenom når jeg er gravid også, men ikke i nærheten av slik det er nå.
Men det var ventet. Jeg har en spiserørsbrokk som gjør det veldig ukomfertabelt når jeg er gravid.
Men siden jeg helt klart visste om dette på forhånd, så er det greit nok.
Jeg kan ta medisiner for det, som demper det, men jeg prøver i det lengste med den fantastiske gavisconen (som smaker langt ifra noe som er godt), det demper det i 10min ca, men 10min er greit det når det virkelig er ille. Det er faktisk uberskrivelig fantastisk deilig.

Eller så syns jeg det er mistenksomt med fravære av kvalme, jeg var forberedt på intens kvalme og oppkast. Helt ælig, jeg hadde stålsatt meg, gått gjennom i tankene hvordan det var sist, hvor den mest intense kvalme og oppkastfasen var i fra uke 22-24. Jeg trodde forrige gang helt sikkert at man kunne omkomme av kvalme.
Denne gang ga kvalmen seg i uke 11, og den var ikke så intens som jeg har opplevd i mine forrige svangerskap. Kanskje jeg var så innbitt innstilt på hvor vannvittig ille det kunne bli at jeg hele tiden minnimerte kvameplagene for meg selv?
Kanskje.
Men jeg er helt sikker på at det ikke var så ille de 5 ukene det stod på.
Hva er 5 uker mot 35uker?? Levelig, det er det det er.
Jeg kan bli litt uggen innimellom, de siste dagene feks har jeg vært litt småkvalm, men det var også ventet at det kunne komme små bølger med kvalme. Ikke noe jeg ikke har opplevd før.

Jeg har ikke noe tegn til bekkenløsning, utennom at det kjennes som det løsner litt i korsryggen innimellom spesielt når jeg ligger,og det stikker til mellom beina og nedover sånn.Av og til.
Men jeg har forbedret teknikker p bevge meg på gjennom disse svangerskapene, så jeg merker ikke noe særlig til det.
Ikke noe som er plagsomt, bare helt normal "løsning" som er ventet.

Har slitt litt med hodeverk da, til tider har det vært svært plagsomt, men jeg vet det bare er 2 paracett unna, så forsvinner det.
Men med tanke på hvor mye medisiner jeg har matte ta, og fortsatt må ta, så står jeg over det meste jeg kan unngå, og det gjelder også paraceten.

Så svangerskapsplager er det lite av.
Astmaen, lungene altså, er det ikke fullt så bra med.
Jeg tar fortsatt akuttmedisiner daglig, samt langtidsvirkende.
Men det er minimalt nå, heldigvis. Men det har vært heftige doser de siste 3 månedene.
Og det er IKKE noe kjekt å måtte ta medisiner når en er gravid.
Men jeg får ekstra oppfølging med ultralyder for å sjekke barnets vekst.

Så ja, jeg er fortsatt sykemeldt, ungespesialisten sa at jeg måtte ta minimalt med medisiner, og av den grunn må ta det helt med ro.
Så nå er må jeg holde meg hjemme til ut april, så får vi se om det blir hjemmeværende til jeg skal ut i ferie 22 juni.
Vi får se.
Jeg vil helst tilbake i jobb, men jeg vil ikke risikere noe.

Men det som er fint å tenke på nå, er at den lille gutten i magen er så stor og utviklet at han kan overleve om han skulle bli født nå.
Selv om det blir en minibaby.
Det er noe av risikoen med de medisinene jeg har tatt, for tidlig fødsel.
SÅ hver dag som gravid føles fantastisk.
Jeg vil jo han skal bli der inni så lenge som mulig.
Får jeg tippe selv, så kommer han vel en uker over termin.