"Sure oppstøt kommer gjerne hos folk med stor mage og mange tær..."

...Jeg fikk meg en god latter i dag da jeg leste om halsbrann og sure oppstøt.
Du kan være sikker p at det ikke stod "stor mange og mange tær", men heler "stor mage og trange klær".
Har merket meg en økende tendens til å lese utrolig mye feil om dagen, noen ganger får jeg meg en god latter, mens andre ganger er det bare frustrerende.
Vet ikke om det henger sammen med at jeg er gravid og vims, men hvis ikke har jeg ikke noe god forklaring på det.

Jeg kjenner jo godt til både halsbrann og sure oppstøt, da dette er noe jeg sliter med til vanlig pga spiserørsbrokken min, som vil si at noe av magesekken min er vokst opp i spiserørert som gjør at lukkemekanismen ikke kan fungere opptimalt.
Men  være gravid å ha det er bare grusomt.
Nå har jeg slitt med en ekstrem halsbrann siden rett etter jeg fant ut jeg var gravid, men, som jeg har sagt før så ventet jeg det jo MEN det betyr ikke at det ikke er plagsomt eller også veldig vondt til tider.

Sist jeg var på gastroskopi og fikk undersøkt denne brokken, så diskutere legen og jeg om jeg skulle opereres, jeg tok det opp med skrekk i stemmen med tanke  på HVIS jeg skulle bli gravid en gang til.
Men på det tidspunktet virket det ikke veldig sannsynlig, og vi slo det  fra oss, da det kan oppstå komplikasjoner jeg virkelig ikke har lyst på.

Så nå sitter jeg med halsbrann fra morgen til kveld, eller skal vi si natt?
For grunnen til at jeg googlet "sure oppstøt" nå i morgentimene, var fordi jeg i natt våknet av at jeg holdt på å drukne pga at jeg hadde fått et surt oppstøt mens jeg sov og tydelig var i ferd med å puste inn samtidig.
Det var mildt sagt skremmende, og jeg hosta å harka i en time etter dette, følte ikke jeg fikk opp alt væsken som hadde sneket seg på feil plass.

Jeg opplevde dette en gang i forrige svangerskap også, men da var jeg lengre på vei, og da våknet jeg i det jeg skulle puste inn det sure oppstøtet, men denne gang våknet jeg ikke før jeg pustet inn.
Og det var skremmende, ikke bare vare det vondt, men jeg fikk jo ikke puste.

Derfor googlet jeg "sure oppstøt i søvne", men fikk ikke opp noe vetugd om det, bare at det hender med folk med stor mage og mange tær, eller med sykdommer som feks spiserørsbrokk.

Gaviscon er en veldig god venn om dagen, tar meg en liten sipp innimellom, og da lindrer det gpdt... i ca 10-15min.
Ingen hjelp om natten med andre ord.
Så i natt måtte jeg rett og slett krype til korset og ta mine resept belagte medisiner, for jeg ble rett og slett litt skremt der.
De hindrer sure oppstøt, men ikke alltid det tar bort hele halsbrannen, men det demper det som regel.

Lovehearts, som mange tyr til mot halsbrann når de er gravide, fynker ikke litt en gang det gjør det bare verre. Ikke med en gang, men etter en stund blir det uutholdelig.
Brus derimot, demper halsbrannen for en stund, ikke spør meg hvorfor.
Og jeg som egentlig ikke liker brus.
Men farris har samme nytten det også, så det går litt av farrisish drikke her hjemme om dagen.

Framover tror jeg jeg må ta disse medisinene før jeg legger meg, for jeg har virkelig ikke lyst til den opplevelsen igjen!

3mndr igjen, tiden går fort!