Jeg har jo som mange andre, syntes det er en snodig ting å ikke vite, spesielt når en har vært gravid før.
Men dette svangerskapet har fått meg til å tenke litt mer over akkurat det.
Hvorfor?
Fordi hvis ikke dette svangerskapet hadde vært planlagt, kan det gpdt være at det hadde gått lang tid før jeg hadde visst jeg faktisk var gravid.
Så hvorfor det da?
Jeg har gått gjennom 3 svangerskap, så en skulle trodd at når en blir gravid for fjerde gang, ja da vet man det bare, man kjenner det på kroppen,
Men saken er at mine tre forrige svangerskap har vært temmelig like.
Ganske like faktisk, eneste forskjellen er at symptomene har blitt sterkere for hvert svangerskap.
Av den grunn har jeg tenkt symptomer (les plager) naturlig ville vært det om jeg ble gravid igjen.
Men sånn har det overhodet ikke vært denne gang.
En rask gjennomgang:
Svangerskap 1- Uregelmessig mens med lang syklus i forkant, så da mens uteble, tenkte jeg ikke særlig over det, men tok en test, siden jeg skulle ut på fylla.
Den var knall positiv.
Deretter fulgte mange standard symptomer... ekstrem tretthet, kvalme (ugh), oppkast...leeenge, fram til uke 16 med oppkast og kvalm fram til uke 22.
Liv kjente jeg fra uke 15, og det var MYE liv, HELE tiden føltes det som. Lurte på om den ungen nonegang sove noe som helst inni der.
Jeg måtte aldri tisse noe særlig oftere, eller mer enn normalt.
Halsbrann fikk jeg fra uke 24.
Magen kom rundt uke 22.
Svangeerskap 2- Uregelmessig mens med lange sykluser i forkant.
Men jeg ante ugler i mosen da jeg følte på meg at mensen skulle ha vært.
Testen var veldig positiv og symptomene haglet på med en gang.
Kvalme, så vannvittig kvalm det gikk an å være. Jeg kastet opp i bøtter og spann fra tidlig av til uke 20, og etter det var jeg fortsatt kvalmen, nesten hele svangerskapet.
Bekken problemer kom tidlig (mest sannsynlig pga frisøsyrket mye ståing, lite sitting).
Trettheten hadde jeg bare de første 8 ukene.
Halsbrann kom rundt uke 22.
Litt økt tissetrang mot slutten, men ikke tidlig.
Kjente liv fra uke 12, og etter det var det daglig, og ungen var som sin bror, svært aktiv, med harde, vonde spark og konstant bevegelse.
Magen kom også her rundt uke 22.
Svangerskap 3- Ureglmessig mens som før, men her visste vi godt hva vi gikk til, og vi fant det ut såpass tidlig at symptomene lot vente på seg.
Men da symptomene kom, fordømte jeg verden og svangerskap og trodde at man seriøst kunne dø av kvalme, og tanken om å kveles pga oppkast, det å ikke få puste pga så voldsomt sprutbrekninger uten kontroll... Var en dagligdags tanke.
Jeg hadde ekstrem svangerskapskvalme, som bare varte og varte og varte.
Og jeg trodde selv nå at jeg aldri noensinne kunne få flere barn, for så grusomt var det.
Halsbrannen kom med en gang, det var et av de tidlige symptomene.
Jeg var litt røtt i begynnelsen, men ikke noe ekstrem tretthet.
Kynnere kom tidlig, og tissetrangen var større dette svangerskapet enn i de foregående.
Kjente også denne gang liv i uke 12 (har veldig følsom livmor, selvom morkaken har vært på framsiden)
Magen kom rundt uke 20.
Så det var mine 3 forrige svangerskap.
Siden kvalmen bare har blitt verre, så har jeg naturlig ok tenkt at sånn ville det være om jeg ble gravid en fjerde gang.
SÅ feil en kan ta, tydeligvis.
Der er så mange grunner til at jeg fint kunne oversett at jeg var gravid de første 20 ukene, minst, kanskje lenger også, det er først nå i uke 28 at jeg nok hadde ant ugler i mosen.
Jeg hadde i forkant av svangerskapet som alltid veldig uregelmessig mens, men nå var syklusen mye kortere, jeg blødde nesten hele tiden.
Jeg hadde vært å tatt en vevsprøve av livmorhalsen, noe som gjorde at jeg også blødde lenge.
Jeg blødde fram til jeg var 16 uker på vei.
Innimellom (som man får tidlig i graviditeten ihvertfall) hadde jeg reale menssmerter, og siden jeg blødde, så kunne jeg LETT tatt dette for å være mensen innimellom. Jeg har alltid hatt uregelmessig mens, så ikke noe å tenke på der.
Jeg fikk ømme pupper av og på, men dette kunne jeg LETT avfeid som den uregelmessige mens F**** som bare dreiv på.
Jeg var veldig trøtt i begynnelsen, men så hadde jeg også vært ganske syk, og kroppen min reagerer med å bli trøtt, dessuten siden jeg er bipolar, blir jeg ofte trett når jeg er inni en depresjon, eller på vei i en depresjon, eller bare midt immellom, så LETT at jeg kunne oversett trettheten som et svangerskapssymptom.
Kvalmen.
Vel den var ventet å treffe meg med et pang, og bare bli grusom og bare vare og vare.
Istedet ble jeg bare uggen først så litt kvalm og kastet opp et par ganger i løpet av de første ukene, men kvalmen som jeg kjenner som svangerskapskvalme, den uteble.
Så jeg kunne LETT ha avfeid det som omgangssyke.
Eneste var at jeg var såpass uggen at jeg bare kunne spise det jeg hadde lyst på der og da, ellers kastet jeg opp. så kan være jeg hadde stusset litt der.
Jeg kjente liv i uke 13. Men en må være obs på det så tidlig. Hadde jeg ikke visst om det, sp haded jeg ikke tenkt over det, og hadde bare tatt det for å være luftplager, for ekstra rørslige og luftfulte tarmer får en jo når en er gravid, intet untak for meg denne gangen.
Denne ungen har også vært veldig rolig, til forskjell fra sine brødre som har vært aktive konstant med harde spark, sp er han her ganske så rolig og beveger seg mer enn å sparke.
Fram til et par uker siden så kunne jeg fatisk tenkt at det bare var voldsom tarmbevegelse.
Men da snakker vi at jeg virkelig ikke ahdde ant at jeg var gravid.
Nå er jeg ikke i tvil, for nå dunker han borti ribbeina..Og det er ikke til å ta feil av.
Magen-
Jeg tok av 10 kg før jeg ble gravid, og jeg ble ikke synlig gravid før uke 21-22?
Jeg kunne fint ha tatt det for at jeg hadde lagt på meg på magen, det jeg hadde tatt av.
Og det kunne jeg trodde lenge, fram til uke 25-26 gjerne.
Fortsatt føler jeg bare lubben på magen.
Konklusjonen min er at om jeg VIRKELIG ikke hadde visst jeg var gravid, kunne jeg lett ha toljet symptomer på graviditet på å være helt andre ting.
Virkelig.
Og dette er fjerde svangerskapet.
Men kanskje nettopp derfor, fordi jeg har en mal i hodet på hvordan det skal være, og denne gang avviker det ganske fra denne malen.
Det er jo det kvinner som er gravid uten å vite det gjør, de tar symptomene for å være helt andre ting.
Noen kan ogsp mangle symptomer helt, regelmessig mens kan de ha, ihvertfall en stund. Morkaken kan ligge foran så liv ikke kjennes så tidlig, og tydelig.
Det kan være mange ting.
Jeg vet ihvertfall godt at jeg er gravid :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det er veldig kjekt med kommentarer, men legger du inn en melding som er virkelig stygg, så vil den bli slettet.