torsdag 30. juni 2011

Noen som vil adoptere i juni?

Jeg har vært veldig sein med "adopsjonene" i det siste. Hovedgrunnen er fordi jeg har mangel inspirasjon. Jeg vil jo legge fem nye ut hver måned, men det er ikke alltid jeg lager så mange, eller så er jeg ikke helt fornøyd med produksjonen.

Slik det foregår:
Jeg legger ut 5 nøkkelringer i dette innlegget, 3 av de vil få et nytt hjem.
Du kan være den heldige til å adoptere en av disse.
Det du må gjøre er å kommentere hvilken du kunne tenkt deg.
Alle 5 har navn, så det er bare å skrive inn navnet til den du kunne tenkt deg.
Den som er først ute, blir den heldige.

Man kan bare ønske seg en per gang, men det er ingenting i veien for å ønske seg en neste gang.
Men det er kun EN per kommentar, alle som ønsker en MÅ kommentere selv.
Kommenterer du at du har lyst på en må du sørge for at jeg kan nå deg for å få tak i adressen din:)




Ny hobby, som om jeg trenger flere av dem...



Jeg har jeg kastet meg på en ny hobby. Noe jeg har hatt lyst til en stund.
Miniatyrdukker...
Planen, eller målet er å kunne lage smashings flotte feer og engler med feiende flotte vinger. Men alt har en begynnelse, selvfølgelig også dette.
Så dette er mitt aller første forsøk.
Langt ifra perfekt, men egentlig bedre enn jeg hadde ventet.


Så hva syns dere om denne nye hobbyen??

søndag 26. juni 2011

Jeg har byttet navn

Jepp, jeg har endelig byttet navn.
I mange år har jeg ønsket å bytte navn, jeg har snakket om det jeg har tenkt på det, jeg har tenkt mye på det.

Jeg har byttet fornavn, jeg har mine tvil om at jeg noen gang kommer til å bytte etternavn, stor tvil.
Men fornavn har jeg endelig byttet.

Det er et par grunner til at jeg har ønsket å gjøre dette, og jeg har også noen grunner for at jeg ikke har gjort det før.
Jeg har jo vokst opp som Lene, som så mange andre jenter på 80tallet.
Jeg har aldri trivdes med å alltid ha noen andre som heter det samme i klassen,ALLTID eneller to andre som het det samme.... Så da ble det jo Lene A og Lene B osv, noe jeg aldri har syns noe om heller.
På barneskolen ble hele fornavnet mitt brukt, jeg hadde to fornavn, jeg hatet det navnet, gjerne ikke Lene så mye som det andre navnet.
På barneskolen var eneste gang jeg ble kaldt med begge navn, og jeg hatet det.
Jeg hatet navnet.
Jeg hatet barneskolen.
Barneskolen var virkelig ikke en ok tid for meg.

Jeg liker ikke å tenke på barneskolen, i det heletatt.
Mitt andre fornavn minner meg om den perioden hver gang det blir nevnt.
Jeg er i dag usikker om det er navnet i seg selv eller bare følelsen det gir meg å se det og høre det som er så gale.
EN ting er sikker, det har ALDRI vært meg.
Så å bytte navn har vært noe jeg av naturlige årsaker har tenkt på, mye.
Mamma har aldri likt at jeg ønsket å bytte.
For først hadde jeg lyst å bytte hele navnet mitt.
Etter en stund ønsket jeg bare å bytte mitt andre fornavn, men jeg fant liksomikke ut hva keg sulle bytte det til?
Bare Lene ville jeg ikke ha.
Så da ble det det eneste riktige, nemlig Lene Lene.

Så nå heter jeg offisielt Lene Lene.
Noe jeg blir kalt av veldig mange, og som virkelig er meg.
Det føles faktisk ganske bra.

fredag 24. juni 2011

Så ble det Sankt Hans, vått!

Så var det visst plutselig midtsommer, helt plutselig.
Nå er ikke jeg noe storfan av å snakke om vær da, men det har ikke akkurat vært noe supersommer til nå, ikke på vestlandet i det minste. Hvordan det er i resten av landet har jeg ingen ide om, for jeg ser aldri noe værmelding og liker generelt dårlig å snakke om vær.
Jeg tror det kommer etter å ha jobbet som frisør i noen år, small talk om vær og tv.
I dag diskuterer jeg verken tv eller som sagt vær... Jeg ser heller ikke tv.
Ja jeg vet, sært...
BÅL fikk jeg ihvertfall med meg,
Det var stort, det var varmt og det var fuktig, i det minste rundt bålet.
Før bålbegivenheten grillet vi hos mamma, og vi satt ute å spiste, og det var så utrolig vannvittig veldig kaldt at jeg trodde jeg skulle forfryse tærne.
Men maten var utsøkt og selskapet godt.

Alt i alt en god Sankt Hans feiring.

Bål på Gausel, Stavanger.


onsdag 22. juni 2011

Ferdig med psykiatrisk praksis, da vanker det gaver!

Jeg har hatt en veldig fin psykiatrisk praksis.
Det gikk litt sakte de første ukene, men de siste ukene var helt supre.
De ansatte var helt topp, de tok godt imot meg, og det er alltid kjekt. Det er ikke alltid lett å være student i praksis, spesielt ikke når en går fra en praksis til enn annen hvor målene og forventningen til deg som student er oppe i dagen.
Det å komme inn i en ny arbeidshverdag med andre rutiner og arbeidsoppgave, med ny kontaktsykepleier og ny veileder kan være litt strevsomt.
Men det gårikke så lang tid før det bare er kjekt.

Den nest siste dagen jeg hadde i psyk.praksis skulle jeg ha sluttevaluering. Og i den andleding tok jeg med en liten overaskelse tilde ansatte og min kontaksykepleier.

Gaven til de ansatte vare en "kosepakke".
Det var kosepakke 1 og kosepakke 2 pluss en orkide i en potte som jeg hadde pyntet selv (som jeg selvfølgelig glemte å ta bilde av).

Gaven til kontaktsykeplieren min var et bilde som jeg laget noen dager i forveien (siste bildet)

KOSEPAKKE 1:
3 typer kaffe
3 typer te
kakao

TIl denne pakken laget jeg et kort, det er bildet av det under.

KOSEPAKKE 2:

Dobbel oppskrift av mine aller beste muffins.

Til denne laget jeg også et kort som det også er bilde av nedenfor.

Det aller første kortet var et takk for meg kort.





onsdag 15. juni 2011

Gloppene i gloppedalsura

Søndagstur- Mål: Byrkjedalstunet og gloppedalsura.


På vei inn i gloppedalsura. Gloppene er litt små med et første, men de blir større og større. Turen inn i ura er ikke lang, men desto mer skummel.
INGEN veikant (gjerde langs veien), smal vei og rett ned i vannet under. Jegsyns det var veldig skummelt, heldigvis var det ikke jeg som kjørtefor jeg har ikke heltkontroll på hvor jeg har den nye bilen enda.


Det øvserte bildet er på vei inn i ura, det under er tatt i fart (som dere sikkert ser). Midt i ura åpner det seg helt plutselig en liten turist stoppeplass. Og vi var skikkelig turister en stund, selvom vi bare var på søndagstur.Under, Endre og Ida på en stor glopp.
Ja, glopp, det er det minsten kaller steinene, så da kaller vi dem det også,
Før vi tok turen inn i ura så spiste vi på Byrkjedalstunet. Det er koselig og veldig god mat der.
Etter maten var det å kikke på stearinlys i butikken som hører til Byrkjedalstunet.


Evy og endre på steinjakt.
Julian og bukene bruse.
Byrkjedalstunet er helt nydelig. En fantastisk plass å holde bryllup, eventyrbryllup.


Tiramisu, den herlige italienske desserten

Tiramisu er en helt nydelig dessert, det går også fint an å ha den til kaffen.
Den er veldig enkel å lage, ihvertfall så er denne oppskriften enkel.

Selvfølgelig kan du gjøre den mer avansert, som å lage sukkerbunn selv ( noe jeg ikke fikk tid til da det var litt spontant hele tiramisuen).
OPPSKRIFT TIRAMISU:

3 egg
3 ss sukker
250 g mascarpone (italiensk myk ost)
1 knivsodd salt (bittelitt)
20 fingerkjeks (sukkerbunn)
3 dl kald esspresso
kakaopulver og evnt revet mørk sjokolade


Skill plommen og hviten i hver sin bolle.
Pisk eggeplommen med sukker til det blir fint og luftig, ha så i romtemperert mascerpone.

Vask og tørk vispene godt! (evntuelt begyn med å piske hviten før det gule).
Visp hviten med saltet.
Når den er skikkelig stiv så skjærer du den inn i den andre røren, forsiktig.

Ha litt røre i bunnen av formen du har tenkt å ha tiramisuen i.
dypp fingerkjeksen, en og en i avkjølt kaffe, ikke for lenge, de suger hurtig opp kaffe, tiramisuen blir ikke god om disse er for fuktige, eller for tørre.
Legge kjeksene utover røren og ha et lag til med røre over, ha et lagt til med kjeks dyppet i kaffe og et siste lag med røre.

Til slutt har du over kakaopulver, og vil du gjøre den ekstra god så river du litt mørk sjokolade over.


mandag 13. juni 2011

3 retters Italiensk

På lørdag disket jeg opp med 3retters italiensk mat til Ida, Dagfinn og meg.
Dette er en tradisjon Evy og Mariann har hatt gående en stund, og jeg er grønn av misunnelse, så når anledningen bydde seg så slo jeg til :)
Slik de har det er at den ene av de to velger kategori, eks Indisk, så disker den andre opp med minimums 3 retters indisk neste helg. Altså forrett, middag og dessert. EVYS INDISKE AFTEN

Jeg gjorde det enkelt og valgte italiensk for oss. Men ville prøve å gå vekk fra de typiske italienske rettene, de som vi tenker på som typisk.
Men jeg tror jeg bommet litt.

(Jeg legger ut oppskriftene fortløpende i andre innlegg).

Forrett: Toamt og mozzarella salat.
Det er så nydelig med fersk basilikum og balsamicco eddik.

Del av hovedrett: Potetpizza. Dette var tilbehør, men det var mektig som fy. Men veldig godt.

Del av hovedrett: Rød pesto pasta med fylt kylling. Det var veldig godt.


Dessert: Tiramisu. Godt, enkelt og nydelig.

Ida i forrett og rosevin.
Nam!

Oppskriftene kommer som nevnt seinere, men ikke lenge til :)

lørdag 11. juni 2011

Sosial vegg og utav kroppen opplevese..

I dag følte jeg at jeg traff på en sosial vegg, i mangel på bedre ord å forklare det med.
Det er ikke noe positivt i en sosial vegg, det er nå helt sikkert.

Jeg skulle egentlig bare en liten tur på et kjøpesenter for å kjøpe en film og mat til helgen.
Da jeg trør inn dørene skjer det, men det går litt til før jeg oppdager det.
Hadde jeg hatt klaustrofobi er jeg sikker på at denne hadde slått ut i fullkraft, men ufattelig nok så er ikke klaustrofobi noe jeg har, kanskje når jeg får panikkanfall.
Uansett, da jeg gå inn dørene til kjøpesenteret, møter jeg en vegg av lyder.
Det er lyd overalt. Mennesker overalt, så klart, det er jo lørdag, det er jo pinse, folk er desperate.
Men all lyden bli til en grøt av lyder, jeg klarer ikke skille noen av dem, om det er gutten min som roper på meg eller om det er noen som snakker sammen.
Lydnivået er ikke høyere enn normalt på et kjøpesenter på en lørdag, vil jeg tro.

Ok tenker jeg, dette er ikke bra, jeg begynner å få en kroppsligfølelse av noe, et ubehag, angst? Panikkangst? Nei, egentlig ikke, men noe r det, jeg får det av og til,og det er ikke bra, det er helt jævlig.
Men jeg tenker at nå er jeg var på dette så tidlig, at jeg vil "studere" det, jeg vil tenke over hva jeg føler og når det skjer og jeg vil prøve å handle utfra det jeg oppdager.
Det var en meget spesiell opplevelse. Hadde ikke utrykket "ut-av-kroppen-opplevelse" allerde vært tatt, så ville jeg sagt at dette var jammen meg salig nært.

Følelsen er ikke ny for meg, men jeg har aldri knekt den ned til enkelttanker, oplevelser og følelser som idag.

Da jeg kom inn på senteret ble jeg som sagt møtt av en vegg av lyd, den var nesten fysisk for meg. Jeg vet at dette er vanlig å oppleve der det er mya mennesker samlet, men ikke som dette.
Det var som om lyden var innpakket i vatt og lå rundt meg (rar beskrivelse, men det føltes sånn).
Det føltes ogsåsom om jeg hadde et lag vatt rundt meg, rundt kroppen og et helt eget lite vatt/bomull-lag rundt hjernen, for det føltes som om hodet var laget av bomull.
Jeg var veldig var alt som skjedde rundt meg, samtidig med at alt var en grøt av lyd, følelse og handlinger. Herrgeud så rar beskrivelse, men det var det jeg tenkte, det var slik det opplevdes,

Jeg svettet noe helt sykt, og hodet dunket, det føltes om om det var hjernen selv som banket på inni skallen min, men jeg hadde ikke vondt i hodet, det bare dunket, og det ringet i ørene, akkurat som om noen kontrolerte lyden ved å skru opp lyden på fullt og så helt av, med ca 1 sekunds mellomrom.
Jeg var veldig var alle mine bevegelser, og alle bevegelser var tunge, alle ledd vonde. Jeg kjente strømpene mot huden i skoene, jeg kjente svetten piple over alt, i hårfestet, i nakken, bak knærne, jeg kjente pusten gå inn og ut av nesen og jeg hørte hjerte banke i ørene. Alt var jeg var på.
Jeg var mer levende enn noen gang, men samtidig totalt skjermet fra resten av verden.
Hvis jeg gikk litt raskere enn normalt føltes det som om jeg gikk i 120km/t, og jeg ble ekstremt redd for å falle pga farten.

Hvis noen snakket til meg ble det bråk i ørene, og hjernen dunket heftiger mot skallen, noen som førte til at jeg bare ble irritert på den som snakket til meg.
Lyset var også et problem, jeg gikk og myste hele tiden.
Jeg opplevde at sønnen min maste på meg heletiden, og det irriterte meg, alt jeg hadde lyst til var å skrike at han måtte tie stille og ikke mase.
Men jeg gjorde ikke det.
Jeg satte meg ned og og prøvde å slappe av å høre hva han lurte på, jeg prøvde å bli skikkelig bevisst på alle disse følelsene og opplevelsene, og det hjalp veldig, for jeg viste at jeg hadde ingenting å irritere meg for for dette var bare en kroppslig reaksjon jeg hadde på noe, som jeg ikke hadde peiling på hva var. Så jeg pustet dypt og svarte helt normalt, snakket helt normalt.
Prøvde å se hans behov, ikke bare hva jeg følte.

Jeg satte meg ned på en benk og han gikk inn i en lekebutikk.
Jeg svimlet,det føltes som om jeg hadde altfor mye alkohol i blodet og hjernen dunket verre og verre og lydene kom i høye "doff-doff" i ørnen, jeg er sikker på at mange trodde jeg skulle besvime, for jeg fikk mange rare blikk.
Men jeg holdt ikke på å besvime, og dette var ikke noe panikkangstanfall, så langt i fra.
Jeg hadde ikke angst, jeg hadde ikke panikk, jeg var ikke redd for noe som helst.
Det eneste var at jeg hadde ingen dominerende følelser enn sinne og irritasjon.
Jeg hater det.

Jeg følte jeg satt fast i en ekkel, klisset sosial vattvegg. Alle bare gjorde sitt rundt meg, snakket for høyt og lo for mye og for falskt. Det var altfor mange som kikket på meg, det passet meg ikke. Det var alt for mange frekke unger som jeg bare hadde lyst å skubbe så de falt, for de hang i veien og bare var ekle. Det var altfor mange som kom i raskt tempo mot meg for så å svinge av like før de nådde meg, det gjorde meg kvalm og svimmel og jeg jeg hadde lyst til å brekke meg.

Men alt dette var noe som skjedde inn meg. Sønnen min merket ingenting, det vet jeg, han hadde en trygg hånd å holde i hele turen o var blid og fornøyd at han fikk styre mamma litt mot lekebutikken og at han fikk bestemme hvilket lørdagsgodteri han skulle få.

ALT OK! Bare en ubehageligut av kroppen opplevelse i en altfor sosialsetting.

fredag 10. juni 2011

Jeg skal ikke sove..Jeg skal ikke sove... Jeg skal ikke sove

Jepp, da er jeg der igjen, har vært det noen uker nå, men det tilspisser seg,og jeg må skjerpe meg.
Jeg er i en søvnløsperiode.
I løpet av de ukene jeg har vært hjemme nå etter portugalturen, så har jeg ikke sovet mer enn 4 timer hver natt, ofte rundt 3 timer.

Ja, what ever, tenker nok noen.Det er jo typisk at man føler man ikke få sove når man ligger å vrir seg i sengen om natten, og en føler at en ikke har fått sovet mer enn et par-tre timer, men i virkeligheten har vi gjerne sovet 5-6 timer, men kvaliteten på søvnen er heller laber.
Jeg kunne også stilt spørsmål da, men det er ikke sånn det er. I det hele tatt.
Jeg ligger ikke og vrir meg, jeg sitter helst i stuen til rundt 3-4 om natta, før jeg tusler forsiktig inn til senga samtidig som jeg forbanner meg selv for at jeg må opp om 2,5 timer. Jeg skulle jo legge meg tidlig, skulle jeg ikke?

Ikke en dag har jeg klart å legge meg før kl 2 om natten. Ikke en. Og jeg står ofte opp klokken 6.
Jeg er ikke trøtt, ikke om natten, ikke om dagen, ikke når jeg står opp og ihvertfall ikke nårjeg legger meg, eller, når jeg legger meg er jeg vell kanskje et lite hakk zombieaktig? Jeg vet ikke, jeg kjenner det ikke så godt.
Jeg får velgrå og gusten hud før jeg er 35 slik jeg holder på.
Søvn... Jeg liker ikke søvn, jeg liker å ligge i sengen å tenke, det er greit. Men jeg likerikke å sove.
Det har hendt de siste ukene at jeg ikke har sovet i det hele tatt, jeg har bare døgnet, da legger jeg meg rundt 2 neste natt, for da blir jeg trøtt, men jeg står opp klokken 6 da også..

Det er tiden som gjør det.
Jeg har for liten tid i døgnet til å gjøre alt jeg vil.
Tiden..
Jeg må ha Lenetid, masse tid for meg selv, jeg vil kose meg, jeg vil slappe av, jeg vil lese, jeg vil sitte på dataen, jeg vil chatte, jeg vil lese tegneserier, jeg vil brenne stearinlys og bare nyte roen om natten, jeg vil se på youtube, jeg vil male, jeg vil lese mye på wikipedia og se trailere på nye filmer som kommer, og jeg vil planlegge ferier, jeg vil tenke gjennom dagen, og jeg vil drikke te..Og kaffe. Jeg vil jeg vil...

Og alle disse tingene gjør jeg på natten, jeg er veldig produktiv, om natten.

Kanskje kommer jeg inn i en soveperiode snart?
Men jeg er ikke deprimert, kanskje jeg heller litt mer over i den maniske siden av meg? Menjeg tror isåfall ikke det er mye.
Tiden vil vise.

Men jeg har det bra.


tirsdag 7. juni 2011

Da har jeg bestilt ny personlig almanakk

Jeg måtte bestille meg en ny almanakk i dag, den gamle tar jo snart slutt. Da jeg bladde i den i dag dukketdet plutselig op:


"Almanakken holder på å ta slutt, på tide å kjøpe en ny!"

Javel , da måtte jeg begynne å produsere en ny en da.
Ja jeg vet at det ikke er jeg som lager den, men "personlig" almanakk hetter det jo av en grunn.
Og jeg ville virkelig lage den enda mer personlig enn i fjor, HER
Jeg var veldig fornøyd med den jeg har, men som sagt, planer.

Så under er bildet av hvordan den faktisk ser ut.
Jeg har laget ildet selv, detkommer lenger nede for de som ønsker å se det også.


Håndavtrykket er mitt, og det tok en stund å få det helt riktig. Jeg brukte sikkert opp en helt blokk med malepapir (ok ikke så mye da), rødt og svart og maaasse glitter.
Jeg kalte bildet "the universe in my hand", glitteret skal se ut som sterner, og det røde, tja, en ganske blodig stjernetåke?

Skriften, altså Lenelenelenlelen..Osv har jeg tatt på et dataprogram.
Jeg ser nå at det kan virke litt vel herskersykt eller noe, The universe in my hand, Lenelenelenelene, heh, men det var ikke tanken. Bildet laget jeg for en stund siden for å ha på veggen,men så ble jeg så fornøyd med det at jeg ønsket å bruke det som forside på bloggen, samtidig med at jeg ville ha navnet mitt, uten at det skulle ta fokus fra bildet.
Alt har en bakside, også almanakken. Æsj, det var en skikkelig dårlig vits.
Tanken med baksiden var å få en skikkelig personlig bakside som viser hvem jeg er, i få bilder.

* Jeg er veldig familiekjær- Bildet av mine to sønner, og min søte lillesøster.
*Jeg er gasnke kreativ og har ca 20 hobbyer om gangen gående-Bildet av nøkkelringen og hånden igjen. Hånden er også med for å få en rød tråd- forside/baksideting.
* Jeg er veldig vims og glemmer og mister ting støtt, dessverre- Bildet av lenes mobilstøtteklubb.
*Smertebildet, det kommer ra bloggen, enkelt forklart så er jeg ganske formet av smerte, for lang forklaring, les bloggen.
*Masken- Store deler av livet tilbringer jeg bak en maske, jeg er ikke alltid den jeg gir meg ut for å være. Spesielt ikke når jeg er skikkelig nedfor, da tar jeg på masken.
*Til sist men ikke minst, bloggen.

Jeg skulle gjerne hatt mange andre bilder med, for det er ikke bare det som er meg, spesielt venner savner jeg her. Jeg er ekstremt sosial.


Personlig almanakk? Får det ikke stort mer personlig enn det..


mandag 6. juni 2011

Thihi, sære lille meg

Jeg er fasinert av språk,har alltid vært det. Da jeg var luten bodde vi i Frankrike i mange år, så fransk kan jeg flytende. Men fransk er ikke mitt favoritt språk, heller ikke norsk, engelsk, italiensk... Ihvertfall ikke spansk, heller ikke russisk.
Det er mange interessante språk i verden, og jeg kunne tenkt meg å lært mange, men jeg kjenner til mine menneskelige begrensninger, dessverre.

Men, to språk har jeg gått inn for å lære nå, og det er mine favoritt FAVORITT språk, jeg elsker dem! Mange sier jeg er sær, noen syns det er kult, og jeg er helt sikker på at noen syns jeg er virkelig teit i smug også. Men de om det :)
Hadde jeg brydd meg om hva andre syns var teit av det jeg gjorde så skal jeg love at jeg ikke hadde kommet noen vei her i livet.

Det språkets om fasinerer meg aller mest er japansk, jeg har alltid hatt lyst å lære det. Japan generelt appelerer til meg, men det er strengt tatt et helt annet innlegg. For et års tid siden satte jeg i gang å lære dette vanskelige språket. Hvorfor? Tja, si det, ikke har jeg vært i japan, ikke har jeg japanske venner, så hvorfor? Elsker det, enkelt og greit. SÅ digger jeg japanske tegneserier, og kun 1/20 blir oversatt til engelsk, for ikke snakke om hvor få som blir oversatt til norsk. Japansk film og tegnefilm elsker jeg, så der! Tenk å kunne se japansk film uten tekst, lykke!

Jeg har lært en del syns jeg selv, jeg kan telle til 100, med noenlunde ok utalelse (tror jeg selv), jeg kan gjøre kan de typiske vanlige frasene. Jeg heter.. Jeg bor.. Klokken.... Hvem er du.. Jeg elser japan osv.. + en del annet.
Det andre språket jeg bare elsker er nederlandsk, jeg syns det er nydelig og enormt fasinerende. Hør på det da! Mye de sier går ann for oss nordmenn å forstå, det minner mer om norsk enn om tysk som mange andre vil si. Jeg tørr påstå at de aldri har hørt skikkelig etter når hollendere snakker.

Drømmen min er å flytte til nederland, jeg elsker landet, folkene, kulturen og ikke minst språket. Hadde jeg valgt fritt hvor jeg skulle bodd, så er det jammen i Nderland.
Håper på en roadtrip til Nederland neste sommer, Amsterdam i høst og bursdagen min i mars.

Jeg har lært en del fraser på nederlansk, men ikke gått ikke i dybden som japansk. Jeg kantelle til 100 og en del ord og settninger. Så neste gang jeg skal til landet så håper jeg at jeg kan forstå mer av hva de sier, det hadde vært helt sjeeef.
OG, jeg vet jeg har grei uttale her. Litt letter å treffe nederlendere enn japanere i denne delen av verden.