Jeg har byttet navn

Jepp, jeg har endelig byttet navn.

I mange år har jeg ønsket å bytte navn, jeg har snakket om det jeg har tenkt på det, jeg har tenkt mye på det.

Jeg har byttet fornavn, jeg har mine tvil om at jeg noen gang kommer til å bytte etternavn, stor tvil.

Men fornavn har jeg endelig byttet.

Det er et par grunner til at jeg har ønsket å gjøre dette, og jeg har også noen grunner for at jeg ikke har gjort det før.

Jeg har jo vokst opp som Lene, som så mange andre jenter på 80tallet.

Jeg har aldri trivdes med å alltid ha noen andre som heter det samme i klassen,ALLTID eneller to andre som het det samme.... Så da ble det jo Lene A og Lene B osv, noe jeg aldri har syns noe om heller.

På barneskolen ble hele fornavnet mitt brukt, jeg hadde to fornavn, jeg hatet det navnet, gjerne ikke Lene så mye som det andre navnet.

På barneskolen var eneste gang jeg ble kaldt med begge navn, og jeg hatet det.

Jeg hatet navnet.

Jeg hatet barneskolen.

Barneskolen var virkelig ikke en ok tid for meg.

Jeg liker ikke å tenke på barneskolen, i det heletatt.

Mitt andre fornavn minner meg om den perioden hver gang det blir nevnt.

Jeg er i dag usikker om det er navnet i seg selv eller bare følelsen det gir meg å se det og høre det som er så gale.

EN ting er sikker, det har ALDRI vært meg.

Så å bytte navn har vært noe jeg av naturlige årsaker har tenkt på, mye.

Mamma har aldri likt at jeg ønsket å bytte.

For først hadde jeg lyst å bytte hele navnet mitt.

Etter en stund ønsket jeg bare å bytte mitt andre fornavn, men jeg fant liksomikke ut hva keg sulle bytte det til?

Bare Lene ville jeg ikke ha.

Så da ble det det eneste riktige, nemlig Lene Lene.

Så nå heter jeg offisielt Lene Lene.

Noe jeg blir kalt av veldig mange, og som virkelig er meg.

Det føles faktisk ganske bra.