Mixed-state, manisk og depressiv på samme tid? Jeg blir så sliiiten...

Den siste tiden, uker, måneder, jeg vet ikke helt hvor lenge..Har jeg ihvertfall vært svært ustabil.
Og nei, jeg er rimelig sikker på at det ikke kommer av at jeg har født.
For mange vil det være en naturlig forklaring, men jeg sier det, det er ikke det det som er årsaken.
Medvirkende gjerne, jo, det er nok fult mulig det. Jeg kjenner meg selv godt, men jeg forstår ikke alle sider av meg selv, og da tenker jeg mest på alle svingninger, alle humørskiftninger, mine oppturer og nedturer.
Det er vel gjerne en av grunnene til at jeg er bipolar, disse forbannede svingningene, uten grunn også, ofte ihvertfall.

Den siste tiden har jeg variert så mye og så ofte i hvor jeg befinner meg stemningsmessig, at jeg blir direkte uvel, jeg blir kvalm og svimmel og klarer knapt holde følge med meg selv.
Jeg tror beint fram ikke jeg har variert så mye i humør på så kort til som da jeg fikk diagnosen som 19 åring.
Og da var det ganske tydelig at Lene HUN var bipolar.
Vel, det er GANSKE tydelig nå også.
Jeg er som en yo-yo i en berg-og-dalbane, hvis det i det heletatt er mulig å få til, så er jeg det, definitivt meg, nå.
Jeg veksler så fort i humør at samboeren min kan gå fra en overlykkelig bedre halvdel og komme tilbake til en tårepøl, 5min etterpå.
Og da han går for å finne tørkepapir for å tørke opp tårepølen, så kan han komme tilbake til en ekstatisk "jeg-baker-rundstykker-nå" person.
Jeg  føler meg veldig i en "mixed-state" som det heter, jeg er manisk og depressiv, på samme tid.
Unødig å si at jeg har null kontroll.

De siste dagene har jeg vært svært manisk, samboeren min fortalte meg igår, at det ikke var vanskelig å få med seg at jeg var i en manisk-fase fordi jeg er i perlehumør det ene sekundet for deretter å regelrett bite av ham hodet i neste sekund..Uten synlig grunn (for ham).
Og han kommenterte også at disse maniske fasene hadde jo sine fordeler de også, da fikk han så mange nybakte rundstykker..Og boller... Til alle døgnets tider.

Men jeg er sliten, og ikke sliten, det er som om noen har kastet en 10-litersbøte med energistøv over meg, for så å bruke høytrykksspyleren til å fjerne det kort tide etterpå.
Jeg blir så sliten av alle små og store prosjekter jeg begynner på om dagen, for når kvelden kommer så ligger jeg og grubler og blir skikkelig sliten og stresset,for jeg lurer på om jeg i det heletatt skal bli ferdig med prosjektene..Og blir jeg stresset nok, ja da er det enkelt å greit å stå opp og fortsette med prosjekter.
Det trenger ikke være store ting, det kan være små oppgaver, som jeg bare MÅ gjøre.

Nei,jeg stpr og spinner om dagen...Og kommer ingen vei.
Jeg er full i energi, men blir slått paddeflat av angst og indre uro, og sosialfobi, og så mye mye mer en det også.
Det går så fort i svingene at jeg er livredd for en bråstopp, og alt skal hente meg inn igjen med en fart raskere enn man kan regne ut.
God damn, da blir jeg pudding da.