Jeg føler meg anderledes.
Jeg har alltid følt meg anderledes.
Jeg vet ikke om dette er noe alle føler på, men jeg har alltid følt på dette.
En følelse av å ikke være som alle andre, og jeg hatet det.
Jeg hatet det, for det hindret meg i å føle meg vell blandt andre, fordi det gjorde meg usikker, fordi det gjorde meg til en ukjent, ukjent for andre, ukjent for meg selv.
Jeg har alltid hatt problemer med å føle de rette følelsene i forskjellige situasjoner.
Som barn var jeg ikke redd for det andre var redd for.
Jeg ble ikke glad for det andre ble glad for.
Jeg ble ikke bekymret for det andre bekymret seg for.
Jeg ble ikke sint for det andre ble sinte for.
Jeg ble ikke såret som andre rundt meg, jeg ble enda mer såret.
Jeg ble ikke lei meg som andre, jeg ble enda mer lei meg
I dag tenker jeg det samme som jeg tenkte da jeg var liten.
Føler jeg på rette måten?
Hvorfor føler jeg anderledes enn andre rundt meg?
Men så er spørsmålet, føler andre som de gir uttrykk for, eller spiller aller andre også bare et spill?
For det gjør jeg.
Alltid et spill, en maske, et stykke.. I et liv.
Jeg blir glad, men det skal mye til for å få meg glad, ting og handlinger andre blir glade for gir meg ikke like mye virker det som.
Jeg blir lei meg, men noe knuser meg totalt, mer enn andre... Jeg kan bli helt fra meg for små banale ting.
I dag vet jeg godt at alle reagerer forskjellig.
Jeg reagerer sterkere på negative følelser og hendelser enn på postive følelser og hendelser.
Jeg har vanskelig for å ta inn over meg positive hendelser og de positive følelsene lar oftere enn ikke, vente på seg.
Det tar tid å føle glede, men sorgen kommer raskt.
Det krever mye av meg å prøve å føle som andre, men jeg klarer det bedre nå enn før, det krever bare at jeg blir bevisst på det, jeg må virkelig søke etter det, slike positive føleser kommer sjeldent spontant hos meg.
Mest sannsynlig er det flere som meg, jeg er kanskje anderledes fra de fleste, men er jeg unormal?
Det er jeg ikke...Tror jeg.
___________________________________________________
Krampeangstanfall er et prosjekt som er startet av Jenta som trodde hun var gutt. Det er ca bloggere som er med på prosjektet og hver søndag poster disse et innlegg som har krampeangstanfall i innleggstittellen.
Nøkkelordet er angst.
Selvopplevde episoder eller andres, det kan være en tekst, dikt, sang, tegninger osv..
De som er med på prosjektet er;
http://minuspluss.blogg.no/
http://bildertilsalg.blogg.no/
http://littkritikk.blogspot.com/
http://flyingdaisy.blogg.no/
http://iselinstorm.blogspot.com/
http://chalten.blogg.no/
http://rodskjegg.blogg.no/
http://pandapoker.blogg.no/
http://ulykkerkommersjeldentalene.blogg.no/
http://rabarbrabrakadabra.blogspot.com/
Som jeg skulle skrevet dette selv. Utrolig godt å lese selv om det er en vanskelig tilstand. Jeg kaller det en tilstand fordi jeg tror det er noe man kommer seg ut av etter hvert
SvarSlettDette var en veldig interessant blogg:-)
SvarSlett