Det er foretatt en medisinksfaglig vurdering...

... av din helsetilstand.
Med grunnlag av de opplysninger som foreligger er det funnet riktig å iverksette utredning/behandling...

Dette fikk jeg i posten i dag
Jeg innkalles nå til voksenpsykiatrisk poliklinikk for samtale.
Det er fint, men også veldig skummelt.

Fint fordi jeg trenger noen å prate med, det er så mye som sviver i hodet mitt.
Fint fordi jeg trenger noen som kan rettlede meg når jeg har det vanskelig og når stormen i hodet herjer som verst.
Og det er fint fordi jeg har gått til samme psykolog i 12år og kjenner at jeg nå trenger andre synspunkter, andre vinklinger og andre meninger på meg, på mitt...på alt.

Det er skummelt fordi jeg trodde og håpet at jeg var ferdig med dette nå. Jeg har jo klart meg så fint, jeg har jo stått på mine egne bein og kjempet mine kamper..Og jeg har vunnet, gang på gang, men jeg vet, erfaringen sier meg at jeg vil kjempe flere kamper, og det kan jo være at jeg ikke klarer det helt på egenhånd?
Men det tviler jeg på, at jeg ikke klarer, men det er bra å være beredt, OM det skulle skje det som ikke skal skje.
Det er skummelt fordi jeg har hatt samme behandler/psykolog i 12 år, og han kjenner meg, jeg kjenner ham... Det er trygt, og jeg slipper alltid til.
Det er skummelt å begynne på ny.
Det er skummelt å vende innholdet i hodet sitt ut for en fremmed, en som ser på deg med kritisk blikk og undrer seg, undrer på hvem er du?

Det er skummelt... Men det er fint.
Det er jeg som tar valget.
Valget er i grunnen ikke vanskelig.