Mennesket bak masken

Vi har alle en maske på, til enhver tid.
Det er sjeldent, om vi noen gang blandt andre lar denne masken falle.
Masken tilpasser vi til dem vi er med der og da.
Det er hvordan du er som person blandt andre, hvordan du vil at de skal oppfatte deg.. Men det er ikke nødvendigvis hvordan disse andre oppfatter deg, tenk på det.

Vi kan ikke være lik med alle.
Jeg kan feks ikke være i morsrollen blandt mine studievenner, eller jeg kan ikke ha kompismasken på for mine barn.
Jeg er en annen person for min mor, enn jeg er for mine næreste venner osv.
Vi har alle en maske på.

Nå har jeg fortalt litt om masken.
Jeg vil dra det lenger.

Når et mennesket har en psykisk lidelse, kan signaler man sender ut til andre bli påvirket av dette.
Jeg vet av erfaring at når man har det svært tungt, kan det være vanskelig å ta på seg den vanlige masken.
Dette kan gi et inntrykk av denne personen som ikke stemmer.
Jo, det stemmer nok i mer eller mindre grad der og da, men hva med personen, hva med mennesket som det egentlig er?
Mange vil se en person med problemer, som kanskje finner på absurde ting.
Hva med personen bak masken?
Hva med personen bak lidelsen?
Ser du den?
Eller lar du ditt syn av dette mennesket bli farget av vedkommendes lidelse/problemer?

Dette er en veldig vanskelig spørsmål, som sikkert mange må svare nei på.
Spesielt når det er første gang du treffer en person som har en psykisk lidelse liggende utenpå kroppen.
Det er lett å se det personen stråler ut.
Og hvis man da er låst til en "jeg stoler-på-første-inntrykket-mitt"tanke, så gir du ikke denne personen en sjanse.
Mange dømmer etter førsteinntrykket.
Og etter min mening så blir det så feil så feil så feil.

Det kan også være at mennesker du kjenner plutselig forandrer seg, de får gjerne en knekk, en depresjon e.l.
Og vedkommende klarer ikke skjule dette etter en stund.
Du kan oppfatte personen som tung, lei, humorløs,matt, stille, gjerne personen svinger mye i humøret, kanskje der virker som personen ikke bryr seg om noe utennom seg selv, det kan faktisk være at du oppfatter personen som hoven, høy på pæra...
Man kan oppfatte dette så forskjellig.
Lar du det farge ditt syn på personen?
Hvis du kjenner personen godt?
Hvis du kjenner personen litt?
Hvis det er en kollega/medstudent/medelev?
Hvis det er en du treffer for første gang?

Klarer du å se personen og ikke lidelsen?
Klarer du å se bak masken?
Kan du være så snill å ikke la slike ting farge ditt syn på vedkommende, i hvertfall prøve.
Dette er ikke en personlighet, det er et hinder personen det gjelder må forbi.
Kanskje er det et hinder for deg også..