Krampeangstanfall 13: Når det psykiske kommer i veien for det sosiale

Mange har tanker om depresjon, angst og andre psykiske lidelser.
Og når det gjelder det sosiale sammen med disse lidelsene, så tenker noen at dette ikke skal være til noe hinder... Bedre å være med andre enn å sitte hjemme å furte.

Jeg sitter ikke hjemme å furter, jeg kjemper en intens kamp med meg selv.

Selvfølgelig er det ikke til gagn for noen om en blir sittendes hjemme, med vonde tanker, rote seg inn i tankerekker en ikke kommer seg ut av.
Og ja, det er jo av og til sånn, ofte faktisk, men ikke når jeg er på det verste, da er det ikke dette som er problemet.
Vonde tanker har jeg alltid, i mer eller mindre grad, uten at det går ut over det sosiale på noen måte.

Når jeg bare er sånn lett til middels nedfor (la oss kalle det det) er det bra å være med andre, det kan få meg ut av negative tanker og det kan hindre meg i å bli enda mer nedfor.
Jeg kjenner godt til når jeg er slik, og da oppsøker jeg andre, selv om det til tider er vanskelig så presser jeg meg, for jeg vet at jeg har godt av det, og jeg VET at andre ikke vil merke noe særlig til tungsinnet mitt.

Men når jeg er enda lenger ned så nytter ikke dette.
Jeg klarer ikke skjule følelsene i like stor grad, og det oppleves tung å være med andre, og det kan være tungt for andre å være med meg.
Jeg ønsker ikke dette.
Jeg trenger tid for meg selv.
På den måten klarer jeg raskere å komme ut av det, faktisk.

Gi meg tid, ikke mas, aksepter at jeg trenger tid, tro meg når jeg sier at jeg ikke kan, for helt ærlig, jeg klarer ikke, og jeg vil ikke, jeg ønsker jo ikke noe akkurat på det tidspunktet, og jeg har ingenting å gi.

Når jeg har det slik, skjermer jeg meg fra alle, jeg klarer bare akkurat det jeg må, om jeg er heldig. Jeg klarer ikke å være sosial, det gjør det bare verre, mye verre, for jeg føler mer på de negative følelsene om jeg presser meg til noe jeg ikke makter.
Jeg blir en person jeg ikke liker, en person jeg ikke ønsker at andre skal stifte bekjentskap med, så la meg slippe å være sosial akkurat da, det krever for mye.
La meg heller ta den tiden jeg trenger til å komme meg opp, for jeg kommer meg alltid opp, jeg blir alltid den samme.. Om jeg bare får tid.

________________________________________________

Mine tidligere Krampeangsanfallinnlegg:

Angst, med et hint av paranoia
Når psykisk blir fysisk
Verden er farlig, livet er min fiende
En helt vanlig hverdag
Skjebnekveld
Å tørre å være seg selv
Bekjemping av tvangstanker
Livsangst og dødsangst
Psykose
Jeg er tom
Å føle seg anderledes
Initiativløshet og trøtthet ved depresjon
_____________________________________________

Krampeangstanfall er et prosjekt som er startet av Jenta som trodde hun var gutt. Det er ca bloggere som er med på prosjektet og hver søndag poster disse et innlegg som har krampeangstanfall i innleggstittellen.
Nøkkelordet er angst.
Selvopplevde episoder eller andres, det kan være en tekst, dikt, sang, tegninger osv..

De som er med på prosjektet er;
http://minuspluss.blogg.no/
http://littkritikk.blogspot.com/
http://iselinstorm.blogspot.com/
http://chalten.blogg.no/
http://rodskjegg.blogg.no/