søndag 29. august 2010

Krampeangstanfall 3: Verden er farlig, livet er min fiende

I enden av en lang gang sitter jeg, jeg kjenner ikke denne gangen. Den er skummel.
Alt er så nytt, alt er så skummelt.
Jeg sitter på gulvet med armene godt rundt knærne, jeg begraver ansiktet i gropen mellom knærne og overkroppen.
Verden skjermer jeg ute.
Det er bare meg, og tankene.
Den verste kombinasjonen.
Jeg tar et bedre tak rundt knærne, lukker øynene og rugger fram og tilbake. Sakte.
Jeg lukker meg inn i meg selv.
Ingen kommer.
Jeg skviser øynene hardere igjen, som for å presse siste tanken om verden rundt meg, bort.

Gjorde jeg det rette valget? Da jeg valgte livet.
En setning, et bruddstykke av et dikt ramler inn i hodet mitt, forstyrrer de allerede forstyrrede tankene mine.
"Jeg ser, jeg ser... Jeg er vist kommet på feil klode! Her er så underlig."
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger psykologen min har sagt disse ordene, denne setningen, fordi den passer, til meg, det er slik det føles.
Ikke bare nå, men fra langt tilbake i tid.

Jeg skviser øynene igjen, hardere. Når jeg lukker øynene på denne måten lager det en suselyd i hodet, jo hardere jeg lukker øynene, jo høyere lyd.
Det hjelper veldig med å stenge verden ute, denne lyden.
Hjelper å fokusere, på lyden.

Et hulk runger i den lange gangen. Jeg ser meg forskrekket rundt.
Er det andre her, i gangen?
Det kjennes fuktig og kaldt når jeg løfter hodet.
Jeg tar meg til ansiktet, til øynene. Jeg har vist grått, hulket kom kanskje fra meg?
Men hvordan kan jeg gråte uten å merke det selv?
Uff, om jeg bare fikk slippe.
Hvorfor valgte jeg livet?
Alt er så skummelt, jeg kjenner ingen, ingen kjenner meg. JEG kjenner ikke meg.
"...Jeg er vist kommet til feil klode..Her er så underlig..."

----------------------------------------------------------------------

Min første dag på psykiatrisk sykehus, den første av i alt 42 dager.
april, 2001.

----------------------------------------------------------------------

Krampeangstanfall er et prosjekt startet av Jenta som trodde hun var gutt http://minuspluss.blogg.no/
Hver søndag postes et innlegg som inneholder ordet krampeangstanfall i titelen.
Innlegget kan være en selvopplevd histore, en tegning, et dikt, en sang osv.
Nøkkelordet er angst.

De som er med på prosjektet er;

http://minuspluss.blogg.no/
http://bildertilsalg.blogg.no/
http://flyingdaisy.blogg.no/
http://justfuckedup.blogg.no/
http://iselinstorm.blogspot.com/
http://chalten.blogg.no/
http://rodskjegg.blogg.no/
http://pandapoker.blogg.no/
http://ulykkerkommersjeldentalene.blogg.no/
http://rabarbrabrakadabra.blogspot.com/

3 kommentarer:

  1. SV: Takk for hyggelig kommentar på Bloggfamilien <3 Jeg er sikker på at vedkomne setter stor pris på dette :)

    SvarSlett
  2. sv; Takk skal du ha lene. Ja, det har også vært min eneste motivasjon noen ganger, uansett hvor brutalt og absurd det egentlig høres ut.. Takk igjen..

    SvarSlett
  3. Nydelig skrevet. Det beskriver den tomme frykten som man av og til ikke kan unngå. Så lenge du vet at du har valgt livet. Så lenge du husker disse setningene som ble sagt til deg. Og vit at jeg har tro på deg.

    SvarSlett

Det er veldig kjekt med kommentarer, men legger du inn en melding som er virkelig stygg, så vil den bli slettet.