Fremtiden kommer en dag av gangen.

Life is a journey, not a destination står det i stuen min.

Dette minner meg hver dag om at dagen i dag er viktig.

Like viktig som dagen fjernt inn i framtiden, dagen jeg er ferdig utdannet, dagen jeg kjøper meg hus, dagen jeg gifter meg (om) dagene jeg har i Roma.

Dagen i dag er like viktig som dagen i morgen, selvom jeg kanskje har en bedre dag i morgen, enn i dag. Selv om jeg ikke har noen planer i dag, men 1000 fine ting skal skje i morgen.

Dagen i dag er minst like viktig, om ikke viktigere.

Det er i dag du lever, ikke i morgen. Du er her, du er nå.

Mange mennesker haster mot framtiden, mot hva?

Mange glemmer at de former framtiden sin dag for dag, minutt for minutt.

Fremtiden din er et resultat av dagene som går, dagene som er gått, dagene du lever på vei mot framtiden.

Det var nok store ord..

Jeg har lagt merke til at mange mennesker i slutten av tenårene og begynnelsen av 20årene (gjerne med en topp i 25-26års alderen) har det veldig travelt på å nå framtiden sin.

Altså, bli ferdig utdannet, få den jobben de vil ha, komme i gang med livet. De er så opptatt av det at de glemmer å leve dagen i dag.

De er så opptatt av å komme i gang med livet sitt.

De har så hastverk.

De glemmer de enkle dagene til fordel for den store fremtiden.

Jeg var selv slik.

Jeg måtte finne min hylle i livet, finne ut hva som var utdanningen for meg, jobben for meg, dette helst før jeg ble 30.

Jeg er sikker på at mange sliter med tanken på å bli 30, da må de jo være etablerte og i full gang med framtiden sin.

I dag skjønner jeg ikke denne hastverken.

Framtiden er et så udefinerbart mål, vi vet jo ikke hva framtiden vil bringe,

hvordan kan vi vite det?

Lev heller dagen i dag, begyn å skap din framtid i dag, uten å gape over for mye.

For meg har ihvertfall det vært det beste.

Jeg slapper mer av, nyter dagene på en annen måte enn når jeg hastet mot min egen framtid.