Hjelpen som ble til drama

Dette kan vell gjerne kategoriseres under en av mine røverhistorier (røverhistorier, les: rare historier som kan virke utrolige).
Men dette er ikke en av de bedre, men jeg syns alikevell den er verdt å skrive ned.

Det var en sein kveld, og før jeg skulle legge mange tenkte jeg bare at jeg skulle ringe ei venninne som hadde en ganske tøff tid. Det var slutt med typen etter mange år og jeg stilte opp 110%.
Dette var ei venninne jeg var veldig glad i.
Svaret jeg fikk i telefonen var et stort hulk.
Jeg ble veldig bekymret så jeg sa at jeg skulle komme opp i en fei.
Hun var hos ei venninne av seg, og satt og drakk.
Samboeren min kjørte meg opp og jeg sprang inn, super bekymret og svært klar til å låne en trøstende skulder.

Da jeg kom inn i stua, satt hun i en haug i sofaen og strigråt.
Jeg vet ikke om jeg gjorde en feil her, men istedet for å hilse på de andre, satte jeg kuresen rett mot henne og pakket henne inn i trygghet, det va ihvertfall det som var min intensjon.
De som var tilstedet var venninna mi, venninna hennes og en kompis av de igjen, det var det hele.
Det som videre skjedde forstår jeg ikke, men det var nå slik det gikk.
Mannen i forsamlingen begynte å henvende seg til meg, men ikke pga at han gjerne lurte på hvem jeg var eller hva jeg het eller noe slik.
Nei, han var ganske så frekk.
Jeg oppfattet ikke at han snakket til meg først, for jeg var opptatt av veninnen min som nevnt før, var ganske knust.
Da jeg ble oppmerksom på han som satt på andre siden av bordet, var det kun pga av at han slo i bordet og ropte at jeg måtte bare komme meg ut.
Unnskuld meg sa jeg, jeg lurte jo på hva som foregikk.
Der satt han og kikket på meg med et ganske så skummelt blikk som jeg ikke klarte å tyde.
Han rette en finger mot meg å sa, nærmest med hat i stemmen, at han visste godt hvilken type jeg var, og at jeg skulle bare se til å passe meg.
Jeg skjønte ingenting, hvilken type jeg var? Jeg var da ganske ok jeg eller?
Han reiste seg opp og begynte å skrike til meg, han likte ikke jenter som meg, jeg måtte komme meg ut, alt dette om en annen.

Etter å ha stått og ropte stygge ting til meg kom han mot meg rundt bordet.
Da begynte jeg faktisk å li redd.
Han hadde et blikk i meg som jeg ikke likte.
Mens han kom mot meg sa han at han skulle banke noe vett i meg.
Jeg hadde overhodet INGEN lyst på noe bank, så jeg gikk andre veien av ham rundt bordet.
Han satte opp farten etter meg, så vi ble løpendes rundt bordet, han med skjelsord haglende om meg, og venninna mi som bare grein enda mer pga dette.
Tredje person stod og ropte at han måtte roe seg, men hun kunne like så godt ha ropt til veggen.

Da han begynte å klatre oppå bordet løp jeg mot ytterdøren.
Ølflasker halglet meg i en voldsom kraft og eksploderte mot veggen.

Jeg løp rett inn i bilen til samboeren min og forklarte skjelvende hva som hadde hendt.
Sammen ringte vi politiet, som senere kom å hentet mannen.
Jeg ville ikke at venninnen min skulle være i samme hus med han.
Etter mye om og men så viste det seg at jeg ikke fikk henne med meg, hun virket nesten som om hun var i sjokk, hysteriks var hun.
Vi ble enige om at jeg skulle sove der, sammen med hun, hun ville ikke at jeg skulle gå.
Så slik ble det.
Vi sa ikke stort.
Jeg holdt rundt henne og strøk henne over håret.
Det var veldig fint.

Jeg hørte aldri noe mer om han mannen, tanken var at han skulle bli anmeldt, men det skjedde aldri. Jeg ble snakket fra å anmelde ham, lang historie kort.
Ikke noe jeg har problemer med, han gjorde meg jo ikke noe.
Men hadde jeg derimot drukket den kvelden, er det godt mulig det hadde endt anderledes.