Jeg kjenner jeg begynner å grue meg litt, men det har ikke truffet meg helt enda.
Det treffer når jeg ligger der i gynekolog stolen og sprer beina.
I dag er dagen, jeg skal fjerne livmorhalsen pga forstadiet til kreft.
Det har gått så fort.
Først var jeg inne for tre måneder siden bare for en kontroll i underlivet, og da spurte han om han skulle ta en celleprøve, jeg sa det var greit, selv om jeg hadde tatt en i januar og den var helt fin.
Jeg tenkte, siden jeg først er her så er det like greit å bli ferdig med det.
Celleprøve av livmorhalsen er noe av det verste jeg vet, det er vondt, ihvertfall syns jeg det er det.
3 uker etterpå fikk jeg brev i posten..
"du må bestille time innen 1 måned fordi prøven ikke så bra ut."
Jeg fikk ny time til en vevsprøve.
Jeg kjente hjertet mitt sank litt da, vevsprøve?
Nei, det hadde jeg hørt så mye fælt om, hvor vondt det var, hvor ekkelt det luktet når de svir ut vevsstykker fra inn i deg.
Det var ekkelt, sprøyhtene var vonde, lukten var sur og fæl, det var ekkelt å se det røyke ut mellom beina, så unaturlig, så ekkelt.
Men det gikk bra, jeg hadde tatt beroligende i forkant. Og jeg hadde min kjære mamma med, som spøkte og lo, fikk meg til å tnke på andre ting.
Så fikk jeg nytt brev 3 uker etter dette.
"Du må betille ntime innen 1måned fordi du har det tredje stadiet av forstadiet til kreft, du må fjerne livmorhalsen."
Iiiiik, tenkte jeg!
Så fælt.
Tenk om, tenk hvis.. Tankene raste i hodet mitt.
Men jeg var veldig rolig, ikke vits å ta sorgene på forskudd.
Eneste er at jeg gruer meg til selve "fjerningen".
Mamma er vekke, hun er i Thailand, så den støtten får jeg ikke.
Men heldigvis skal søsteren min være med, hun har vært gjennom det samme selv, så det er god støtte i henne.
Så nå sitter jeg her og venter.
Kanskje jeg skulle tatt en dusj, selvfølgelig skal jeg ta en dusj!
Det er jo en halvtime til jeg skal være der.
Jeg venter på søsteren min.
Jeg har tatt to beroligende.
Det har ikke sunket helt inn hva jeg skal, men når jeg ligger og sprer biena, da kommer det.
Huff da. dette høres ikke noe gøy ut. Sjønner at du gruer deg. det hadde jeg gjort også...
SvarSlettTenke på deg Lene ! Klemmer
SvarSlettMine varmeste tanker til deg.Hvordan gikk det?
SvarSlettBra de oppdaget det nå imens det er fortstadie.