Venner

Hvor trist hadde vel ikke livet vært uten venner?
Jeg hadde ihvertfall hatt et fattigere liv, jeg vet hvor mye venner betyr for min egen livskvalitet.

Men hvem er vi venner med?
Hvem anser vi for å være våre venner?
Hvor går grensen mellom venner og bekjent?
Hvor mange bestevenner kan man ha?
Om man anser en person som sin bestevenn, vil denne da automatisk tenke det igjen om deg?
Hvor ofte må man treffe en venn for at det skal være en skikkelig god venn?
Og går det an å ha veldig, veldig mange nære, gode venner, eller blir de heller å regne som bare venner?
Det er mange spørsmål man kan stille seg om venner.
Og det er ingen fasit her.
Du sitter med din egen fasit, i dag, men det kan hende den ikke er den samme om 10år.
Bestevennen din har gjerne en annen fasit når det gjelder tabker og syn på venner...
Er du for eksempel sikker på at den du anser som din bestevenn tenker det samme om deg?

Jeg har 4 veldig nære og enormt gode venner.
2 Beste venner.
Og 1 sjelevenn.
Alle disse hører til den øverste gruppen av nære venner.
Det er disse jeg virkelig, virkelig ikke kan klare meg uten!
Bortsett fra disse fire har jeg 7 andre venner som virkelig står meg nær.. Men på en øde øy ville jeg hatt med meg mine 4, om jeg måtte velge.
Utennom disse 11, blir det da, har jeg venner, noen veldig gode, andre bare er der når du plutselig trenger dem, eller de trenger deg.
Det kan være for en fest, eller for hjelp til noe.
Andre bare snakker du med av og til.
Noen har du ikke snakket med på mange år.
Og noen har du enda ikke snakket med...

Noen er gode venner selvom det går år mellom du snakker med dem.
Andre kan du snakke med hver dag, men det trenger allikevel ikke være en kjempe god venn, selv oom dere finner på mye flott sammen.
Noen bare snakker du med i telefonen.
Noen snakker du aldri med i telefonen.
Noen er bare med når det er fest.
Noen er ikke med når det er fest.

Noen venner er gamle, andre er nye.
Kanskje den aller beste vennen du har, har du nettopp møtt?
Kanskje har du bare en venn, men en utrolig, fantastisk venn?
Kanksje har du flere, men ingen bestevenn?

Dette med venner kan være veldig kompisert.
Og det kan være uhyre sårbart, jeg tenker spesielt i overgangsfaser, hvor man enen bevist eller ubevisst bytter venner.
Enten for man vil, må eller bør... Noen har ikke valg, noen velger det selv.
Noen prøver å være venner med alle.
Det går ikke alltid så godt. Ingen kan like alle, og ingen kan bli likt av alle.
Vet du dette, så er det lettere å ikke bli såret.
Noen bare liker deg ikke... Selv om du liker dem.
Og omvendt...

En virkelig god venn kan være vanskelig å finne, og det trengs ikke alltid så mye til for å miste en. Så plei dine vennskap godt.
Tenk på det at vennskap ikke er noe statisk, det er ikke som "en gang venn, alltid venn".
Livet er forandring, alt er i stadig endring, skal da vennskap være anderledes?
Venneforhold kan være sårbare, bestevnner kan bli redusert til venner, ved feks flytting, nye kjærester, barn osv...

Venner er en utrolig viktig del av selvfølelsen vår, vårt sosiale liv og livet selv.
Hvordan ville livet vært uten? Skole, jobb, familie med barn.. Om man er heldig.
Men hvem skal vi dele all den gode latteren med? Sorger? Hvem vil høre oss prate i det uendelige om den drømmen du hadde i natt, som egentlig er helt grell å høre på?
Hvem vil le på de rette plassene, og klemme deg når du trenger det?
Hvem skulle du delt dine hemligheter med? Hvem skulle visst ALT om deg?
Venner beriker livet på så mange måter.
Selv om livet er forandring, så kan du gjøre enkle ting for å holde på de gode vennskapene.
Ta en telefon, hvis det er lenge siden dere har snakket eller sett hverandre.
Tenk før du sier noe dumt.
Ikke bare snakk om deg og ditt, men la den andre få komme til.
Du kan ikke like alt den andre gjør, og omvendt..Vit dette, og tenk før du buser ut med ting du kommer til å angre.
Ikke vær sjalu på andre venner personen har.
Støtt 110% om personen trenger det. Ofre en seng, en shoppingsdag, og en pakke iskrem.
Vis at du setter pris på vennen. En overraskelsesgave utennom bursdag.
Men den aller viktigste for meg ihvertfall er... Vis at du er det i de aller, aller tyngste tidene. Ikke tenk at vennen din vil ha fred. Det kan være at han(hun sitter hjemme og ikke klarer rineg/snakke med nnoen, og føler at ingen bryr seg fordi ingen tar kontakt.Uansett hvor vanskelig situasjonen måtte vær for deg, så være der, bare VÆR DER.