lørdag 7. august 2010

Et gammelt dikt, fra en fjern fortid..



Jeg skrev i et innlegg her at jeg skulle legge ut noen dikt jeg hadde skrevet da jeg var på det aller verste, for så uhorvelig lenge siden.
Dikt ble en form for terapi.

Dessverre ser det ut som om de er borte vekk, og det gjør meg trist, for noen av diktene var veldig fine.
Jeg har funnet noen, og jeg tenkte jeg kunne ihvertfall legge ut et par.
Hvis jeg en gang klarer å spore det opp skal jeg selvfølgelig legge det ut.


Jeg vet ikke hva jeg kalte disse diktene, OM jeg kalte de noe.
Og ja, jeg tegnet og malte mye den gang, så bildet over malte jeg også.
I'm nothing
but a slave,
a slave to my mind,
but most of all,
a slave to my own heart.

I have nothing to answer
to those who askes,
I have nothing to offer,
to those who begs,
I Have no comfort to those who cry.
I have nothing, I am nothing
And i don't even have my own life
anymore.


Si ikke alt du tenker,
tenk ikke på alt som er,
tro ikke på alt du hører
og gråt ikke for alt du ser.

2 kommentarer:

  1. Det er vondt å lese. Men det er godt at du ikke er på samme plass i dag. Jeg kjenner meg igjen.

    SvarSlett
  2. Ja, det er litt vondt å lese.
    Man kan lure på hvor mange diktere opp igjennom tidene, har vært deprimerte når de skrev dikt, eller hvor mange kunstnere?
    Jeg er ihvertfall på det mest kreative når jeg er der nede. Og mange andre er det.

    Jeg er ikke på samme plass, men jeg går ab og til i kjelleren for det om.

    Håper det går bedre med deg.

    SvarSlett

Det er veldig kjekt med kommentarer, men legger du inn en melding som er virkelig stygg, så vil den bli slettet.