Et gammelt dikt, fra en fjern fortid..

Jeg skrev i et innlegg her at jeg skulle legge ut noen dikt jeg hadde skrevet da jeg var på det aller verste, for så uhorvelig lenge siden.

Dikt ble en form for terapi.

Dessverre ser det ut som om de er borte vekk, og det gjør meg trist, for noen av diktene var veldig fine.

Jeg har funnet noen, og jeg tenkte jeg kunne ihvertfall legge ut et par.

Hvis jeg en gang klarer å spore det opp skal jeg selvfølgelig legge det ut.

Jeg vet ikke hva jeg kalte disse diktene, OM jeg kalte de noe.

Og ja, jeg tegnet og malte mye den gang, så bildet over malte jeg også.

I'm nothing

but a slave,

a slave to my mind,

but most of all,

a slave to my own heart.

I have nothing to answer

to those who askes,

I have nothing to offer,

to those who begs,

I Have no comfort to those who cry.

I have nothing, I am nothing

And i don't even have my own life

anymore.

Si ikke alt du tenker,

tenk ikke på alt som er,

tro ikke på alt du hører

og gråt ikke for alt du ser.