Min verste kveld ever er vel det liten tvil om når var, og den har jeg skrevet ganske så
I dette innlegget skal jeg dele andreplass på "topp 10 verste kvelder".
Jeg kunne kalt det opplevelser, men velger å kalle det "kvelder" for jeg har mange opplevelser som ikke er bra bak meg, men nok om det.
Denne historien er ganske rar, men likefullt så var det en forferdelig opplevelse, som jeg skulle ønske jeg kunne håndtert på en annen måte.
Men etterpåklokskap er nå en gang hva det er.
Kvelden begynte som så mange andre kvelder på byen, godt humør, alkohold og gode venner.
Det ble fort for mye godt humør, for mye alkohol og dessverre for få gode venner.
Festen var fin, ikke noe å si på det, men heller ikke så mye å skrive om av interesse.
Turen gikk til byen, hvor jeg ble skilt fra de fleste jeg var med.
Etter min mening så er det som regel kjekkest før man går ut, så jeg skjønner aldri hvorfor jeg egentlig går ut. Kanskje i håp om å få en av disse uforglemmelige kveldene på byen?
Denne kvelden på byen ble jo en slik, men ikke på en god måte.
Jeg hadde fått mye innabords, og var ganske beruset, men ikke så beruset at jeg ikke kunne ha det kjekt.
Jeg hadde ingen aning om hvor alle var blitt av, men , jeg var jo stor jente, så jeg regnet jo med at det ikke var noe problem.
Rettere sagt så slo aldri tanken meg at det skulle være noe problem heller.
På vei til toalettet var det en mann som tok tak i meg og ville danse.
Jeg var jo i godt humør og danset med, en liten stund før jeg rev meg løs og sa at jeg måtte på do.
I det jeg skulle lukket dørene etter meg, snke mannen seg inn etter meg, han tok døren og låste.
Jeg hadde ikke en gang merket at han fulgte etter meg.
Jeg kommer ikke til å beskrive hva som hendte så veldig detaljerikt, ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg ikke husker alt.
Jeg lo ihvertfall først og ba ham om å komme seg ut. Noe han ikke gjorde, men heller prøvde å kysse meg. Det ville jeg ikke, uansett hvor full jeg var så ville jeg ikke gjøre noe sånt, jeg var i et forhold, og selvsom det ikke var det beste i verden så var jeg med en jeg var glad i og kunne aldri gjort noe slik mot ham.
For ikke å si at jeg aldeles ikke hadde lyst til å gjøre noe slikt med han her.
Vel, det brydde ikke han seg så mye om, om jeg ikke ville kysse så fikk jeg værsegod gjøre andre ting.
Det var jo ikke så vanskelig for ham, jeg hadde kjole på og full var jeg.
Så han fikk viljn sin, til slutt. Jeg hylte og grein, men ingen hørte. Det var jo på en uteplass med høy musikk, så det var ikke annet å vente.
Etter dette brøt jeg helt sammen. Det eneste jeg klarte å gjøre var å komme meg ut!
Vel ute satte jeg meg bare ned å gråt.
Jeg ringte ei venninne, og etter mye om og men fant vi ut at det ikke var verdt å fortelle det til min kjære.
(Jeg kjenner mennesker dette har skjedd med, og de har delt det med kjæresten hvorpå det har ført til brudd.. For det er ikke alle menn som kan takle det av ulike grunner).
Så der satt jeg og grein og visste ikke helt hva jeg skulle ta meg til.
Jeg hadde ikke telefonnummeret til hun jeg var ute med, jeg skulle sove der for jeg hadde ikke nok penger til å komme meg hjem.
Så situasjonen var ganske håpløs husker jeg.
Heldigvis klarte jeg treffe på naboen hennes, jeg hadde truffet hun tidligere den kvelden. Jeg delte hva jeg hadde opplevd og hun sa at jeg bare kunne bli med henne og samboeren hjem.
Jeg ble veldig takknemlig i all elendigheten.
Så da var det ordnet, jeg skulle sove der.
Lite ante jeg om at kvelden skulle bli verre...
Jeg hulket og grein til hun her, samboeren og ei venninne hun hadde med seg.
Etter en stund fulgte de meg i seng, jeg var utslitt, bunnskrapet følelsesmessig og sliten av å gråte.
Jeg fikk låne en seng og venninnen lånte en seng på samme rom.
Jeg må ha sovnet fort.
Plutselig så blir jeg vekket av at hun vennina lå over meg, naken og hun hadde tatt av meg dyna og driver å slikker meg på puppene.
Jeg blir helt paff, og stivner totalt.
Jeg er så langt nede at jeg ikke gjør motstand.
Jeg husker enda hvordan hun så ut. Hun så ut som om hun var 40 år, hadde stramme musefletter og var minst dobbelt så stor som meg.
Der liegger hun og slikker meg på puppene etter det jeg har vært igjennom, hun satt jo nettopp og sa hvor synd det var på meg i stua... Hvordan i all verden kan hun tro at jeg vil noe sånnt?
Hun stakk fingrene inn i meg og virkelig rotet rundt. Det var vondt og ekkelt, og det var veldig ømt etter tidligere på kvelden.
Det er mørkt, så hun ser ikke at tårene mine triller.
Den eneste motstanden jeg husker jeg maktet å vise, var å snu hodet bort når hun prøvde å kysse meg. Så det gjorde hun ikke.
Hun sliker meg, og klår over alt.
Hun var tydelig svært opphisset, hun pustet og peste som bare det.
Jeg husker at hun førte hånden min ned mot kjønnsorganet sitt og begynte å gnikke seg mot hånden min.
Det var så vått og jeg syntes det var så ekkelt at jeg grøsset og trakk til meg hånden, men hun fanget hånden min og trakk den ned igjen.
Akkurat som om jeg gjorde meg kostbar og ville leke eller noe.
Etter en stund fikk hun orgasme.. Det var så nedverdigende.. Så utrolig fælt.
Jeg husker jeg ba henne om å legge seg i sin egen seng å la meg være i fred etter det.
Jeg gråt meg i søvn etter det.
Dagen etter våkner jeg ganske tidlig og prøver å snike meg ut, men hun våkner og smiler et stort smil til meg. Jeg bare ser på henne og lukker døren.
Bilen min står der så jeg kjører hjem, mest sannsynlig var heg ikke i stand til å kjøre, men jeg ville bare vekk...Langt vekk.
Jeg tror ikke jeg fortalte noe om dette til noen da det nettopp hadde hendt, men
har snakket om det i ettertid og det er ikke noe jeg tenker på i dag.
Kjæresten min fikk høre den delen om "flettfrid", han reagerte med sinne, mot meg, hvorfor i all verden hadde jeg vært med på noe sånnt? Jeg hadde jo vært utro!
Jeg bare kunne ikke fortelle ham om forhistorien, at jeg var alt for slått ut etter hendelsen tidligere på kvelden til å utøve noe motstand.
Mange tenker nok at det var feil av meg å ikke gjøre noe, men jeg lover, jeg klarte ikke, jeg tror jeg var psykisk utslått eler noe.
Av en eller annen grunn så var hendelsen med "flettfrid" den verste, det er den som har brent seg fast.
Jeg fortalte det til psykologen som jeg gikk til den gang, han sa at jeg helt klart måtte anmelde henne, men jeg orket ikke... der har du det igjen. Det var jo min feil.
Selv om dette var en fæl opplevlse, så kommer den så utrolig i skyggen av den første voldtekten.
Jeg tror det var for det at jeg var følelsesmessig innvolvert i han første, og det kom som et sjokk at han kunne gjøre noe slikt. Jeg ble for evig merket følelsemessig av det han gjorde, jeg har fortsatt vanskelig for forhold pga det.
Jeg gjorde altså ikke noe med situasjonen, ikke annet enn å snakke mye om det med psykologen min, tidlig. Det hjalp jo en del.
Men seriøst, jenter som opplever slik bør anmelde det. Det er IKKE greit at ei jente gjør sånn mot ei annen jente.
Selvfølgelig er det fint og flott om begge er med på det, men det er ikke det som er her.
Hærregud,jeg er sjokkert!!!! Faen det finnes så mange syke syke mennesker der ute! Sånn jeg kan tenke meg til,så tenkte nok "flettfrid" at siden du var så utslått,så kunne hun benytte seg av deg.Kanskje hun til og med ble tent av hva du gikk gjennom på doen på uteplassen,gud vet,syk i hodet var/er hun hvertfall.
SvarSlettSelv om du ikke anmeldte det,så er det godt du har fått prata om dette med psykologen,man skal ikke sitte med noe sånt alene.
Eg har ikke ord. Rett og slett. Dette var sterkt å lese! Og at du har opplevd dette her.. at noen kan gjøre noe slikt mot et annet menneske! Eg blir så sint, så sint!!! "Flettfrid" må være syyyk i hodet sitt!
SvarSlett<3 til deg.