Krampeangstanfall 15: En historie delt i to

DEL I: Når hjelpen ikke kommer...

Vi har alle hørt om dem, mennesker som aldri fikk hjelp.
Eller mennesker som fikk hjelp, hvor hjelpen i seg selv ikke var nok.
Når vi leser ordene "når hjelpen ikke kommer.." så tenker nok mange av oss på dem som har tatt selvmord, de fikk ikke hjelp, de fikk ikke nok hjelp, eller de ville ikke ha hjelp.
Men dette er bare en halv sannhet.
Det er mange mennesker som ikke begår selvmord, det kan hende at disse menneskene ikke tenker på selvmord, mend et kan også være at de faktisk tenker det, men aldri virkelig ønsker det nok.

Noen mennesker får aldri hjelp, selv om de trenger det.
De lever blandt oss, og de trenger oss, men klarer ikke rekke ut hånden og si "jeg trenger deg".
Kanskje vi ikke ser dem?
Eller kanskje vi er for usikre til å gjøre noe med det?
Kanskje vi tenker at de har kontrollen, eller at det vil ordne seg til slutt..
Eller kanskje vi rett og slett ikke vil trenge oss på andre menneskers liv...
Det kan være så mange grunner, og hver eneste grunn kan nok rettferdiggjøres for en selv, om det skulle gå riktig ille for dette mennesket som trenger oss.

Jeg har ikke tid.. Jeg har nok med mitt... Jeg har egne problemer å ta meg av... Jeg så ikke at vedkommende hadde problemer... Jeg innså ikke hvor alvorlig det var... Jeg ville ikke trenge meg på... Var det ikke best at vedkommende ordnet opp selv? Er vi ikke alle ansvarlige for vre egne liv? Jeg har ikke krefter til å innvolvere meg så veldig i så store problemer... Burde ikke denne personen bedt om hjelp om han trengte det?

________________________________________

Del II: Når hjelpen kommer...

Mennesker som som trenger hjelp, trenger ofte ikke så mye hjelp av akkurat deg.
Det kan hende at det er nok å spørre et enkelt spørsmål..
" Har du det bra? Egentlig?"
Det kan være nok for dette mennesket, det kan være nettopp dette denne trenger, en å snakke med, en å lette seg på.
Det kan være at dette mennesket trenger litt mer, men det er ikke så mye som skal til av deg som medmenneske.
Det kan være du trenger å ta kontroll om denne personens liv et kort lite øyeblikk.
Konfrontere personen, ta kontrollen å være med til legen å snakke for vedkommende, eller kanksje bare supplere der det trengs.
Eller kanskje denne personen trenger å høre fra deg eller andre at han bør oppsøke hjelp.
Kanskje trenger du bare å si "jeg er her for deg.."

Det er i grunnen så mye vi kan gjøre, og det krever ikke så mye av oss.
Det krever ikke så mye av oss,
men det lille det krever kan bety en stor forandring for den andres liv.....
Og egentlig, burde vi ikke alltid ha tid til å hjelpe et medmenneske?

::_______________________________________::


Mine tidligere Krampeangsanfallinnlegg:1- Angst, med et hint av paranoia2-Når psykisk blir fysisk3-Verden er farlig, livet er min fiende4-En helt vanlig hverdag5-Skjebnekveld
6-Å tørre å være seg selv7-Bekjemping av tvangstanker
8-Livsangst og dødsangst
9-Psykose10-Jeg er tom
11-Å føle seg anderledes
12-Initiativløshet og trøtthet ved depresjon13-Når det psykiske kommer i veien for det sosiale14- Hva er angst?
::____________________________________________::


Krampeangstanfall er et prosjekt som er startet av Jenta som trodde hun var gutt. Det er ca 6 bloggere som er med på prosjektet og hver søndag poster disse et innlegg som har krampeangstanfall i innleggstittellen.
Nøkkelordet er angst.
Selvopplevde episoder eller andres, det kan være en tekst, dikt, sang, tegninger osv..

De som er med på prosjektet er;
http://minuspluss.blogg.no/
http://littkritikk.blogspot.com/
http://iselinstorm.blogspot.com/
http://chalten.blogg.no/
http://rodskjegg.blogg.no/