En dag med førstehjelp

I dag hadde vi en ganske interessant dag, hele dagen gikk med til førstehjelp.
Vi skulle ut å redde folk.

Vi ble delt inn i grupper, noen skulle være markører (de skadde), noen skulle være observatører (observere hva de andre gjorde) og til sist så var det livredderne, førstehjelpmannskapet.
Selvom dette ikke var virkelig, så følte vi på presset og stresset som oppstår i en slik situasjon, uasnett hvor mye vi planla på forhånd.. Så ble det ikke gjennomført slik vi hadde plalagt, men øvelse gjør mester, og andre gangen gikk det bedre enn første.

I første runde var jeg blandt markørene, og senarioet var en bussulykke.
Det var ekstremt kaldt ute, så vi fikk virkelig kjenne litt på hvordan det er å ligge ute å fryse.. Å vente på hjelp.
Før hjelpemannskapet kom fikk jeg tatt noen bilder, og en liten filmsnutt (selvom filmen ikke er av beste kvalitet).

Julie hadde vondt... Hun hadde et åpent brystsår og det hastet.
Hun fikk også relativt raskt hjelp, eneste var at det ble kun en person som hjalp hun, mens to var på en annen som hadde et bransår på hånden.
Men, det var første gangen, og gjett om vi lærte.

Her har vi Veronica, hun er ganske lei seg, for i det hun ramlet ut av bussen klarte hun å treffe med armen borti eksosrøret..Og det var varmt!
Så genseren og alt ble svidd fast i huden og det var alt fra 1 til 3djegradsforbrenning.
Hun hadde så klart veldig vondt, men hun var en av de pasientene som kunne gå inn selv.
Og her var det to som hjalp, mens Julie lå med åpen brystskade (men det var ikke så lett å se for såret så lite ut, men det var dypt).

Monica hadde åpen buk, hvor tarmene tøt ut. Det skyltes en beltespenne... Kanksje den var litt for stor? Hvem visste at beltespenner kunne bli så farlige?
Det var nok veldig vondt. Mest av alt ville hun bare krøke seg sammen i fosterstilling. Det føltes nok bedre og såret lukket seg mer på den måten.
Hun var den første som kom seg på båren og fram til hjelp, og godt var det.

Så var det stakkars Eline på 10 år som hadde fått stolen foran seg i magen, dette hadde forårsaket indre blødninger.
Hun var veldig redd og ropte mye på mammaen sin, som er lett å forstå i en slik situasjon.
Men hun kom seg relativt raskt avgårde.

Jeg selv var faktisk skutt, i magen.
Jaha tenker dere, hvordan gikk det til?
Jo, jeg var på vei til et skytterstevne og var så tåpelig å å skytevåpenet i lomen, hvor det var et skudd i kammerset.
Så det gikk som det gikk, kula gikk gjennom magen min og ut på andre siden, men det var vondt!
Gudene vet hvor mye den kula ødela på vei ut!
Så jeg hadde vondt, og jeg jamret og falt litt inn og ut av bevissthet.
Ikke godt å bli skutt i magen.
Jeg fikk raskt hjelp, og de var flinke

Under er filmen jeg tok, den er fra rett før hjelpemannskapet ankommer.
Det skal legges til at vi alle hadde veldig vondt, og jeg tørr påstå at vi alle gjorde oss fortjent til Oscar.