Det suser og går...

Sommeren er ugjenkallelig over, høsten allerede godt i gang, ja det er jo bare 8 uker til jul, tiden suser og går, som den alltid gjør.

Jeg har virkelig gruet meg til denne høsten, ting har vært for stritt, og jeg visste det ville bli det, men jeg visste ikke hvordan det ville bli.

Jeg er, og har vært hele høsten og slutten av sommeren for den saks skyld, i en nummen tilstand.

Jeg har aldri vært akkurat her tidligere, jeg følger ikke mitt vanlige mønster.

Etter alt p dømme, så skulle jeg vært i en bølgedal nå, jeg skulle vært deprimert, jeg skulle vært hos legen min og vært fortvilet (Noe jeg har vært tross alt), jeg skulle følt at livet var dritt og ingenting ga meg noe, en tilstand jeg egentlig befinner meg i nå, men uten brodden... Jeg er ikke deprimert, det er noe som holder igjen. Og det bekymrer meg, for jeg vil bare bli ferdig med det, og komme meg videre, bearbeide det.

Jeg har faktisk måtte ty til tidligere pensum, nemlig alle psykologibøkene jeg har fint oppstilt i hyllen.

Og jeg har funnet svaret.

Jeg er i en krise, en ordentlig krise.

Og det er mange grunner til dette, det er ikke en enkel krise, den er veldig sammensatt.

Men jeg viser tydelig tegn på en krise.

Jeg pleier ikke akkurat å være i en krisetilstand, men jeg har vært der før, feks da pappa fikk hjerneslag , eller etter jeg ble voldtatt.

Men jeg reagerer anderledes nå enn tidligere, jeg har opplevd mer, jeg takler hverdagen, i motsetning til de andre gangene, bortsett fra det så kjennes det rimelig likt ut.

Jeg har klart å komme meg gjennom alt jeg burde, jeg har bestått kirurgisk praksis på gynekologisk kreftavdeling, med veldig gode tilbakemeldinger, noe som gjorde godt.

Hverdagen takler jeg også, utagerende tenåring hvor grensesetting er i hovedfokus, det tapper for krefter, så jeg sover unormalt mye, eller for det meste trenger jeg bare ligge på rommet å ikke tenke.

Men, jeg kjenner jeg ikke er klar for en ny praksis nå på mandag, jeg er stort sett ikke klar for noe, men jeg må bare hoppe i det, og det går som regel bra.

Oppi alt dette er jeg veldig fokusert på målet, nemlig å bli ferdig utdannet til sommeren, og det SKAL jeg få til, bare så det er sagt.

Så nå tar jeg sats, og hopper inn i ny praksis,med nye forventninger og krav.

Det kan lett gå godt :)