Jeg føler meg som en dårlig venn...

Ja, jeg føler meg som en virkelig dårlig venn for tiden...

Det er så mye som skjer i livet mitt for tiden, så mye som trenger fokus, at jeg rett og slett ikke har tid til å pleie vennskap.

Jeg har ikke tid, og ikke ikke overskudd.

Slik hverdagen min er om dagen, så klarer jeg akkurat å holde meg fast i svingene,og da er det praksis, studiet og alle nærmeste familie som har vært det jeg må ha fokusert på.

Imellomtiden har livet gått sinn vante gang, mennesker rundt meg lever livet sitt, hver dag, mange av disse menneskene er venner av meg, noen av dem er nære venner.

Noen av disse vennene har opplevd ting selv, som jeg gjerne skulle tatt del i, noen ting vet jeg om, det har såvidt streifet meg, mens andre ting finner jeg ut lenge etter at det har skjedd.

Det trenger ikke være store ting, heller ikke alvorlige ting, noen er triste, noen er glade, men det er hendelser jeg ikke har klart å ta del i.

Jeg har ikke klart å være den vennen jeg burde være.

Jeg går glipp av bursdager, fødsler, meldinger som blir sendt meg får gjerne ikke svar. Telefonen er ofte avskrudd, eller jeg svarer ikke, og jeg klarer ikke ringe opp igjen.

Jeg er blitt en huleboer, en eremitt som bare vil være for meg selv. Som ikke makter selskap, som ikke makter kontakt,som ikke makter å være en venn..

Dette beklager jeg.

Til alle som har hatt bursdag, gratulere på etterskudd.

Til alle som har sendt melding og ikke fått svar, jeg beklager, mange av dere vet ikke at noe er galt engang. Andre er gjerne bekymret,men det går bra, jeg lover,det går framover.

Det samme gjelder dere som har ringt, og jeg ikke har ringt opp... Jeg klarer ikke å snakke med noen.

Jeg har dårlig samvittighet fra de som virkelig har trengt meg, men jeg har ikke hatt overskudd til å hjelpe. Men jeg prøver.

Jeg vet at mine næreste venner er bekymret for meg, og jeg er evig takknemlig for deres støtte.

Til og med de har merket at jeg helst bare vil være helt for meg selv.

Jeg går snart på veggen, det er sant, jeg kjeder meg, noe vannvittig,men jeg har ro rundt meg, og det er det jeg trenger.

Jeg trenger bare litt tid, jeg lover. Litt og litt så kommer jeg meg.

Heldigvis er det mye positivt som skjer rundt meg også, det holder motet oppe.

Egentlig er jeg bedre, men jeg forbereder meg på en uke på skolen, hvor det sikkert kommer spørsmål, jeg må lære meg å si at jeg ikke ønsker å snakke om ting, dette er nytt for meg, men jeg har øvd meg litt :)

Jeg gleder mg til jul... Da har nok ting roet seg litt.