Det er noe av det mest provoserende jeg opplever, når andre voksne prøver å belære meg, eller andre jeg er med.
Det er provoserende og rett og slett ufint.
Uansett hvorfor du måtte finne det viktig å belære et annet voksent menneske, så for alt i verden, tenk over hva du sier!
En slik situasjon kan si noe om den som blir belært, men enda mer om den som faktisk føler den MÅ lære dette andre mennesket noe.
Å belære, som i å heve seg over et annet voksent individ og fortelle dem hva du mener er riktig eller galt i en situasjon, er ut ifra min mening en hersketekninkk.
Det får den andre til å virke veldig liten. Og hva er det i denne situasjonen som gjør at nettopp du føler du har rett, og den andre feil?
Eller går det på oppdragelse kanskje?
Jeg snakker ikke her om å gi et råd (selv om å få et råd uten å ha bedt om det kan være provoserendes nok det også), eller vennlig hinte om noe, eller si noe på en fin måte.
Jeg snakker om at du hever deg over meg og snakker ned til meg som om jeg var et barn.
Jeg anser meg som et normalt, høflig menneske, men av og til kan det glippe for alle.
Det er ganske provoserende når mennesker du ikke kjenner belærer,men når de du kjenner, litt, begynner med dette, da koker det hos meg.
De som tror de kjenner deg litt, men egentlig ikke.
Mennesker som er virkelig nær, skal ikke belære, de skal hinte, eller si ifra på en fin måte, det er helt ok, og akkurat sånn det skal være.
Ukjente som driver med dette føler gjerne at de er bedre enn andre, eller de virkelig tror at du trenger å settes på plass, eller for alt i verden.. Lære noe.
Men nå de som kjenner deg litt gjør dette, ja da blir det en litt sånn voksen utgave av sandkasselek "min far er sterkere enn din far", noe som var blodig alvor når du var 4 og kompisen din trodde han hadde den sterkeste pappaen, når VISSTE at din var den beste...
Nå pleier ikke jeg bli belært, men jeg provoseres nok de gangene jeg blir det.
Tenk hvordan du sier noe, ikke lat som den andre er et barn, snakksom det er en annen voksen, tenk om det hadde vært greit om noen snakket slik til deg først, hvis det ikke var greit og dette er en person du ønsker å være venn med, omformuler, hvis du absolutt må få fram poenget ditt.
Hvis du absolutt ser det nødvendig.
Godt skrevet! Er så enig i det du beskriver. Personer som inntar en belærende holdning overfor andre har jeg lite respekt for. Jeg anser folk som belærer andre som mindre intelligente. De mangler noe og forsøker å hevde seg med en belærende hersketeknikk. Er helt enig i at sånne personer er provoserende. Å belære er faktisk ganske ufint, slik du nevner. Når denne type oppførsel gjentar seg flere ganger, klarer jeg ikke å dy meg fra å si i fra og sette vedkommende på plass.
SvarSlett