Er tankefull i kveld

Det har vært en ganske tung da i praksis i dag, det har egentlig vært rimelig tungt siden jeg begynte i praksis for snart 8 uker siden, men siste tiden har vært spesielt tung.

Jeg får høre om dagen at jeg ser sliten ut, av mennesker som nesten ikke kjenner meg en gang,men det er ikke rart, jeg er sliten.

Jeg er veldig flink til å skyve tanker bort,men tankene er også veldig flinke til å innhente meg. Men det er greit, så lenge det skjer når jeg er hjemme,ikke på jobb,eller ute blant venner... Som jeg knapt er om dagen uansett.

I kveld er ekstra tung, faren til mine tantebarn kremeres i natt, eller på morgenkvisten, norsk tid. Det er så tungt,for jeg kan ikke vær der for dem jeg kan ikke holde dem, klemme dem eller i det hele tatt være der, det er så vondt.

Dobbelt vondt, eller trippelt egentlig, de har mistet faren sin, det gjør meg så vondt, jeg kan ikke være der for dem, og de kan ikke være med familien sin, som er her hjemme.

De er i Thailand, de bor der, og jeg vet ikke når vi vil se dem igjen.

Dette er ikke lett, og det gjør ikke dagene letter.

I kveld er jeg veldig tankefull, hvis jeg sovner, kommer jeg sikkert til å drømme mye vondt,jeg gjør alltid det når jeg legger meg når jeg er sånn som dette.

Noe jeg har vært ofte nok i det siste.