Jeg skal nok ikke bli hjemmesykepleier nei

Nå har jeg vært akkurat to uker i min siste praksis (hvis vi ikke teller med den valgfri praksisen som avslutter hele utdanningen).

Jeg er i hjemmesykepleien, og kan for første gang si at her vil jeg ikke jobbe.

Og det er ikke det at jeg ikke VIL jobbe her, det er faktisk det at jeg ikke KAN.

Og akkurat nå i disse dager så gir den innsikten meg en god del ekstra stress.

Ikke fordi jeg ikke kan jobbe der i framtiden, det er jo noe jeg syns er helt ok å ha funnet ut, men fordi det byr på store utfordringer i hverdagen min om dagen... SOM om faktisk jeg trengte flere utfordringer nå :)

Men en kommer vel styrket ut av det meste, om en ønsker det.

Jeg har vært veldig syk denne høsten. Jeg var så uheldig å få en virusinfeksjon i lungene,denne har vart helt siden jeg begynte på skolen igjen, så å si.

Siden jeg har en svært komplisert astma, slo virusen ut lungene mine slik at jeg nesten ikke klarte å puste. Og når kroppen får lite oksygen blir man utrolig fort sliten, så det er ikke noe overskudd å gå på om dagen. Alt er tiltak. Jeg vil bare sove.

Forrige praksis gikk bra, men jeg var veldig sliten.

Dennepraksisen går ikke bra, og jeg vurderer permisjon hver bidige dag.Noe som hadde vært et stort nederlag for meg, jeg tror nesten det er noe av der aller verste jeg kan tenke meg akkurat nå. Jeg er så målbevisst og har så høye forventninger til meg selv at det rett og slett ville vippet meg av pinnen oppi alt styret rundt meg nå.

Jeg er på bedringens vei, det er ganske herlig, men lungene mine er svært sårbare. De tåler ikke store anstrengelser, de tåler overhodet ikke å bli utsatt for ting jeg ikke tåler, astmaen slår faktisk ut bare jeg går forbi noen som røyker om dagen, eller bare sønnen minklapper en katt så ligger jeg strøken i flere døgn, jeg skulle nesten vært i isolat så ille er det.

Til vanlig er ikke dette noe stort problem, bare jeg ikke kjøper meg katt eller hund eller røyker selv så klarer jeg meg, men nå er jeg ultrasensitiv.

I hjemmesykepleien er det mye farting, det er inn og ut hjem og bil, kulden i seg selv og anstrengelsen av alle trapper er skikkelig problematisk for meg om dagen.

Men det aller verste er dyr og røyk. Til vanlig kan jeg selv kjenne hvordan jeg hardet og setter fintmine egne grenser. Har jeg en dårlig dag, går jeg ikke til noen som har hund, men kan fint gå der er det en god dag. De som har katt kan jeg aldri gå til, om jeg ikke har et stort ønske om å bli syk. Røyk er også en slik ting,jeg kan som regel stå ved siden av noen som røyker, men ikke være inne der noen røyker.

Svært mange av dem jeg går til, røyker, noen har også dyr.

Jeg slipper helt å gå til dem som har dyr, men det er verre med røyk.

Jeg går til dem som ikke røyker, eller som røyker lite, men noen ganger har de besøk av noen som røyker, det kan ikke jeg kontrollere, og jeg kan ikke snu i døren.

Det er skikkelig frustrerende og det er helt vilt pyton å være så sårbar.

Astmaen min er av den sorten at nesten ikke noe medisin fungerer på meg,noen fungerer for å holde den i sjakk, men lite virker mor akutte anfall, og jeg er på vippen til et alvorlig anfall hver dag. Noen som vil resultere i et opphold på sykehuset.

Jeg kan si dette, fordi jeg kjenner min egen sykdom bedre enn noe lungespesialist noen gang kan drømme om å få kunnskaper om, etter å ha hatt den hele livet.

Og nå jeg sier jeg er bekymret, så er det ikke grunnløst.

Dette er ikke ment som syting, det er ment som en forklaring på noe av det som uroer meg om dagen, noe av det som gjør hverdagen min ekstra tung.

Så jeg vet med sikkerhet at jeg ikke skal jobbe i hjemmesykepleien.

Selv om jeg for det meste har gode dager, har jeg dager hvor jeg er veldig sårbar og lett blir syk. Hadde jeg jobbet i hjemmetjenesten, hadde jeg hatt stort sykefravær, det ønsker jeg.

Jeg håper bare jeg klarer å komme gjennom denne praksisen. Både praksishverdagen i seg selv, og alle oppgavene som følger med, for jeg er ekstra sliten om dagen, jeg må faktisk sove mye for å klare hverdagen nå, så oppgaver er en stor utfordring i seg selv.