Om celleprøve og de lite kjekke resultatene

Da var det jo på tide men den årlige celleprøven i livmorhalsen.
Jeg hadde en stygg slik celleprøve for noen år siden som ente i en konisering (Fjerning av tuppen av limorhalsen).
Etter det har jeg vært til kontroll hvert år, og noen ganger oftere, det spørs hva prøvene har vist.
Noen ganger har jeg fått beskjed om å komme tilbake etter 6mndr, og noen ganger etter 3 mndr...Alt ettersom hvordan prøven har sett ut.

Nå har jeg hatt fin prøve siden sistemann ble født for litt over 2 år siden, og gynekologen mente at jeg kunne nå komme tilbake etter 2 år,
JIPPI tenkte jeg.
Men det var jo bare hvis prøvene var fine.
Noe de ikke var.

Så jeg ble kalt inn til en vevsprøve/biopsi.
Som jeg tok i for to dager siden.

Og nå skal jeg bare fortelle en ting om den opplevelsen som var mildt sagt skrekkelig.
En kan lese opp og ned i mente her på nettet om erfaringer med både celleprøve,vevsprøver og konisering av livorhals.. Hvor LITE smertefult detter er
"jeg kjente ingenting".
"tjoo..Litt menssmerter når han skar.."
"det verste var lukten v brent kjøtt.."
"Nei, celleprøve er ikke smertefult, ikke konisering heller..."

Jaja, har enda til gode å lese om dem som har vondt,
Så nå vil jeg bryte med den  "tradisjonen" med at de ikke er vondt.
Og dette er ikke for å avskrekke noen, men jeg tror jeg hører til sjeldenheten når det gjelder disse smrteopplevelse "der inni".

For det første, jeg har overfølsom livmor.
Jeg vet ikke om dette har noe med saken å gjøre, men jeg har nå det.
Celleprøve er noe forferdelig noe, jeg vil bare komme meg brt og ut så fort som mulig, for de "menslignende" smertene en vissnok kan oppleve når en skraper med seg celler fra livmorhalsen, er virkelig smertefult, og kjennes IKKE ut som noe mensaktig smertegreier.

Så var det vevsprøven da.
Jeg har lest at ikke alle får bedeøvelse når dette utføres, og at det sal være lite smertefullt.
Javel jahaja.
Jeg fikk bedøvelse, noe som var ekstremt ubehagelig i seg selv.
Slik lokal bedøvelse tar som regel litt tid å virker på meg (har opplevd det ved Xantall anledninger).

Så var det denne prøven da, Jeg tuller ikke n¨r jeg sier at det var veldig vondt.
Jeg kan gå gjennom mye av rare undersøkelser og fortsatt forlate åstedet med æren i behold..
Gatroskopi, pff, det har jeg tatt flere ganger, helt ok, koloskopi, vell ubehagelig, men ikke mer enn det. Cystoskopi (inn i urinblæren) jo det var vondt, og jeg reagerer hvis mer på det enn de fleste...SÅ kanskje er det noe med meg og underlivet?
Jeg vet ikke, jeg vet bare at å ta den vevsprøven igår var en lite kjekk opplevelse.

Rett etter bedøvelsen var satt, så begynte smertene, og jeg er himla glad for at bedøvese ble satt, for det virket jo etter en stund, men ikke med en gang.
Så da "klippingen/skjøringen/sviingen" begynte, så skal jeg love at jeg hylte og tårekanalene ble fort oversvømt og jeg lå der skjelvende og gråtende som en liten pyseklump.

Stakkars gynekologen, hans stortert bare fram "ehh..Jah, du kjenner tydeligvis myye mer enn de fleste du..".
Og jeg gråt og gråt, mens jeg stadig ba om unnskyldning, for stakkars mann, det var jo ikke hans feil.
Jeg følte meg mentalt på bunn der jeg lå, utslitt etter lite søvn pga nattevakt og nå smerter som jeg hånterte veldig dårli.
Og selvfølgelig engstelsen for "finner de noe nå"? "må jeg fp utført en konisering?"
Forstadiet til kreft heter det så fint... Det er ingenting.
Men ordet i seg selv er fryktingytende, eller?

Å ta den prøven tok ca 15min.
Og etter den var tatt og skulle snakke med gynekologen face to face, ja da klarte jeg nesten ikke se på ham, for jeg var rimelig flau av meg selv. SÅ jeg holdt igjen tårene så godt jeg kunne, for det det var så enormt vondt enda...Ikke noe menssmerteligenede, en skarp og gjennomsyrende smerte, som var konstant og føltes helt feil.
Jeg følte meg blottlagt og mishandlet.

Jeg ar temmelig raskt ute av kontoret, fikk såvidt sagt hade før døra for igjen.
Jeg skyntet meg mot bilen så fort jeg kunne, mens tårene bare trillet.
Og vell inni bilen så hulket jeg en god stund før jeg kunne kjøre.

Jeg la i fosterstilling resten av den dagen, smertene var intense.
Hvorfor? Jeg forstår ikke hvor jeg skulle ha så vondt når andre forteller at det ikke kjennes i det heletatt.

Jeg har fortsatte vondt idag, men jeg hadde vondere igår. Nå er det bare en dunkende,stikkende evig tilstedetværende sterkt ubehag. Med stikkinger innimellom og en følelse av urinveisinfeksjon.
Men jeg har nå ikke urinveisinfeksjon, det bare kjennes slik.

Nei, nå håper jeg at prøvene er fine denne gang da,