Jeg leste nettutgaven av Dagbladet, og leste om en 17 år gammel jente og en 18 år gammel mann som døde.17år gammel jente... 18 år gammel mann.
Ett år skilte disse to, allikevel var den ene voksen, mens den andre var et barn.
Den ene kunne kjøre bil, den andre ikke.
Den ene kunne ta opp lån, den andre ikke.
Den ene kunne gifte seg.. Den andre ikke.
Denne forskjellen er i mange sammenheng enorm, akkurat her er den derimot uvesentlig.
Både jenta og mannen var noens barn.
Barn som hadde hele livet foran seg, barn som var elsket, barn som var umistelige... Men som allikevel ble revet bort.
Det er enhver foreldres verste frykt, å miste sitt barn.
Bare tanken gjør meg kald og skjelven.
Ingen burde oppleve denne sorgen, allikevel skjer det hver dag.
Tragisk og trist for de det gjelder.
SvarSlettDet var ikke dette som var meningen.De burde fått leve ferdig livet sitt.
Var nylig i begravelsen etter en tidligere kollega.Hun ble bare 28 år gammel.Tilbake sitter mann og en liten sønn på 2 1/2 år.
Men livet må gå videre.
Er enig i at bare tanken på å miste et av mine barn er uutholdelig.
Denne stiler er ikke mote, men ene lifstil.
SvarSlettFar har hold på med dette i 20-30 år.
Og i Danmark har den vart like lenge. Stilen har også vært i Sverige lenge, men ikke så lang tid som i DK. Jeg tror at når man først har falt for den lyse stilen, holder man ved den. Noen kan jo like den bare fordi det nå er i vinden selvfølgelig, men jeg tror majoriteten vil holde på...
Jeg håper ihvertfall det :-)
Mamma4: Uff, så tragisk :(
SvarSlett28år, det er ingen alder å dø i, 3 år yngre enn meg! Det beste hadde jo vært om alle hadde død gamle og mette av dage.
Stakkars mann og barn som sitter igjen.