Nyforelskede mennesker kan jeg spare meg for.

//Nrk.no

Jeg har ikke så mye til overs for nyforelskede mennesker.
Fårete smil, slørete blikk, hvisking og tisking, stadig berøring og kyssing i offentligheten.
Ja, jeg kan jo snu meg bort, men problemet er jo at de er over alt i disse tider!

Når folk blir forelsket blir de jo helt mogobananer jo.
Tar bare et glass vann på cafe, kikker på mobiel i et sett, stirrer drømmende i luften med et lite smil om munnen, har ikke tid, har aldri tid lenger, og når de har tid kommer de for sent, for nyforelsket sexen er både hyppig og god. De er også kvalmende positive hele tiden...

Jeg har aldri vært noe glad i å være forelsket selv, syns det er så strevsomt.
En er jo ikke seg selv i det heletatt lenger, en føler seg ruset og ikke kny om man ser personen man er forelsket i for det han/hun er heller!
Jeg har aldri likt forelskelsen, mest fordi at når den forsvinner etter en heftig periode på ca. 3mndr, så etterlater den seg et tomrom.
Hvor ble den person du forelsket deg i av?
Du må nå lære å være glad i den personen for det personen er, og det er ikke alltid lett.

For min del har det som regel dabbet av etter forelskelsen, den personen jeg ble forelsket (les: betatt) i er jo ikke der lenger.
Alle de ting jeg syns var sjarmerende forsvant som dugg for solen, og mange av de tingene er jo bare irriterendes.
For det er ofte de særegne tingene med en person du faller for, og de kan lett snus til å irritere, ihvertfall i det lange løp.

Når jeg ser forelskede mennesker får det meg til å tenke på alle de gangene jeg har feilet selv, hvor lett det var å falle for noen av feil grunner.
Det får meg til å tenke hvor teit jeg selv har oppført meg som forelsket.
Nei, jeg håper jeg aldri oppfører meg så teit igjen..