Å være utsatt for sexuelle overgrep som barn.

Barn er ofte forsvarsløse når det gjelder sexuelle tilnærmelser fra voksne.
Uansett hvor mye foreldre ønsker å beskytte barna sine mot dette, er dette vanskelig.
Etter min mening så må barn lære om dette, det er beste måten å beskytte dem på.
De må vite at det ikke er greit, og hvorfor.
Til og med da kan det være vanskelig, for barn beskytter oftere enn ikke overgriperen sin.


Jeg var en av mange uheldige da jeg var liten, men jeg var heldig, jeg var først 10år da det hendte første gangen.
Heller var det ikke av det groveste slaget, men uansett om det er grovt eller nokså uskyldig så er det IKKE greit med voksne som utnytter barns uskyldighet til å tilfredstille sine seksuelle behov!

Som jeg har nevnt før i bloggen bodde jeg en tid i utlandet da jeg var liten.
Da jeg kom tilbake som 10åring og begynte i fjerdeklasse følte jeg meg som en outsider, det var ikke lett å komme seg inn i miljøet, få venner og bli akseptert.

Vi hadde en ganske barnevennlig vaktmester på skolen, han var vel mellom 50-60år, han ble en god venn.
Der trakk når jeg følte meg virkelig utfor.
Det begynte nokså uskyldig.
Jeg bare hang der, han kjøpte kake inni mellom og ellers så bare var jeg der.
En god venn var han.
Etterhvert ville han at jeg skulle sitte på fange hans.
Selvfølgelig gjor jeg det.
Selvom jeg var 10 år og egentlig ikke særlig interessert i noe "fangsitting" så hadde jeg ikke helt vokst ifra det, og siden han i mine øyne var en trygg voksen gjorde jeg jo det.

I begynnelsen gikk det greit, selvom jeg syns det var litt rart og unaturlig.
Så begynte han å stryke på meg, jeg så ikke noe unaturlig i det heller.
Men det var kanskje måten han gjorde det på, jeg stusset på.
Jeg stusset veldig over hvorfor han strøk så mye visse plasser, andre hadde jo aldri strøket meg der før.
Og hvordan klarte han å ende med hånden innenfor buksen min, helt uten at jeg merket det?
Under genser skulle han også, det syns jeg var veldig ekkelt, for jeg begynte så smått å utvikle pupper, og det var ømt, og jeg ville ikke han skulle stryke der.. Selvom han var veldig forsiktig.
Etterhvert syns jeg det begynte å bli ekkelt, jeg ville ikke han skulle stryke på den måten, men jeg hadde ingen annen plass å gå heller, og jeg turde ikke si ifra.
Så jeg ble, og jeg kom alltid tilbake.
Jeg prøvde å overse tegnene hans til at jeg skulle sette meg på fanget hans, men jeg endte alltid der.
Hvorfor pustet han så tungt? Det skjønte jeg ikke.
Etterhvert begynte han å ta av meg buksa, og hendene forsvant under trusa...
Det var nå jeg ante uråd, og etterhvert slutte jeg å gå til ham.
Han var ikke trygg lenger.
Jeg skjønte at dette ikke skulle skje.
Men jeg følte meg ekkel.
Virkelig ekkel.
Men prøvde å glemme det, men selvfølgelig la det seg i lageret mitt.
Lageret som rommet så mye galt.
Heldigvis gikk jeg ikke på barneskolen i evig tid.
Men jeg angrer meg ihjel på at jeg aldri sa ifra, men hvordan kunne jeg?
Det er ikke mange som vet dette.
Og jeg vet han arbeidet som vaktmester til han pensjonerte seg.

Da jeg var 11 år opplevde jeg en ny slik situasjon, men denne kom helt ut av det blå.
Dette var en person som stod oss veldig nær, det er ofte av de som står nær det skjer.
Men jeg tror ikke at han egentlig liker unge jenter, eller barn for den sags skyld.. Han var 16 og sikkert veldig hormonell, men jeg vet ikke.
Jeg var jo et barn, jeg så ut som et barn.
Jeg var jo ikke den som var tidligst utviklet jeg...

Vi lekte gjemsel, og vi havnet i et kott, det var helt mørkt.
Plutselig spurte han om jeg kunne legge meg ned, noe jeg gjorde.
Og han tok av strømpebuksa mi, og trusa. Jeg må legge til at jeg var ganske naiv og uvitende.
Han tok hånden min til seg og sa jeg skulle holde på noe.
Det var varmt, og det pulserte, det var ekkelt, jeg følte meg truet.
Plutselig så la han seg ned mellom beina mine og sliket meg, jeg var stiv av skrekk.
Til slutt la han seg over meg og lot tissen sin gli mellom beina mine... Det var da jeg sa at det var vondt. Noe det ikke var, men noe måtte jeg si.
Jeg var 11år, jeg var et barn i kropp og sjel.
Den hendelsen har faktisk gjort mye med meg.
Selvom jeg ikke har vært utsatt for noe grovere enn dette, så var det grovt nok.

Jeg gjorde aldri noe med dette som barn, jeg var for flau.
Jeg ville bare glemme det.
Barnesinn er fantastiske, men det legger seg jo der, og ettersom jeg vokste og ble eldre ble det et større problem for meg.
Jeg skjønte plutselig mer, og tenkte over det som hadde skjedd.
Heldigvis hadde jeg en fantastisk psykolog.
Han har nok fått bryne seg godt på meg.
Og heldigvis for at det ikke var av mer alvorlig karakter...

Så lett er det altså, så lett kan det skje.
To ulike situasjoner, begge veldig forskjellige, men begge et overgrep.
Ingen av de vet foreldrene mine om, og ingen av de vil jeg fortelle dem om.
Hvor mange barn deler jeg det med? Å holde tett?

Jeg har lest at i Norge er det 5-19% av jenter og 1-3,5% gutter som opplever overgrep i en eller annen form. Jeg er ikke sikker på om det er barn under 16 år eller barn under 18år det gjelder.


Internasjonale studier som kun innbefatter seksuelle overgrep med berøring av kjønnsorganer og seksuell lavalder 16 år, viser en forekomst for kvinner på 21% og menn på 6%.

Seksuelle overgrep skjer mot barn i alle aldersgrupper, men barn i alderen 8-12 år er mest utsatt. Overgriperne er oftest menn. Kvinner er involvert i omtrent 5-15% av overgrep mot barn (hovedsaklig overgrep på gutter). Overgriper er i de fleste tilfeller en person barnet kjenner fra før (overgrep uten berøring medregnes ikke):

•30% av seksuelle overgrep mot barn under 18 år begås av familiemedlemmer
•60% av overgrep begås av venner eller bekjente av familien
•10% begås av fremmede overgripere

For mer innformasjon klikk på linken:
http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/seksuelle-overgrep-mot-barn-1038.html