Å være mørkredd :/

Bilde har jeg malt selv.



I natt lå jeg å vred meg, jeg fikk ikke sove.
Og når jeg ikke får sove kommer tankene krypendes inn i hodet, og med det, mørkredselen.

Da jeg var liten var jeg ekstremt mørkredd, jeg så ting som ikke var der.
10 år gammel hadde jeg en flott samling med porselensdukker, det var jo så inn på den tiden.
På den tiden sov jeg med lyset på, og jeg "så" at dukkene beveget seg.
Selvfølgelig var jeg bare veldig trøtt, og det var jo ikke noe annet.
Men resultatet var at før jeg skulle legge meg bar jeg inn alle dukkene inn til min lillesøster.
Og jeg var visst veldig overbevisendes om at disse kom til live om natten,så hun lå stiv i sengen selv.
Kjekk storesøster?

I senere tid har jeg lært meg at når jeg legger meg for seint på natten starter jeg på et vanvittig tannkekjør, og det er da jeg blir mørkredd.
Jeg er kun mørkredd når jeg er hjemme, ikke ute.
Det er forferdelig.
Jeg er rett og slett redd for å se ting som ikke er der.
Og jeg vet at det ikke er noe der, så det jeg egentlig er redd for, tror jeg, er å se noe, for da har det klikket for meg :)
Ikke vet jeg, men det er ihvertfall grusomt.

Lene, 31år og mørkredd, jada, det er meg det :)