Sykemeldt..Jada. Presset er for stort.

Så da var jeg sykemeldt, i to uker.
Jeg er så stresset for tiden, hver minste ting får meg til å kjenne på et enormt indre stress og uro.
Til og med det at jeg nå er sykemeldt stresser meg enormt.
Så vet ikke hva som er best.

Men jeg er ikke syk.
Det er bare det at plutselig var det for mye for meg, uroen ble for stor.
2 år med konstant uro, engstelse, nedturer, oppturer, problemer, store som små, at det ene momentet slår det andre ihjel.
Ikke et sekunds fred.
2 år.
Egentlig over det også.

Det er bare helt latterlig gale til tider, det er så gale at noen anger lurer jeg på om jeg virkelig er født under en ulykkelig, uheldig stjerne, som min mor pleier å si.
Ikke bokstavlig selvfølgelig.

Det er ikke det at det har vært bråstoppnå.
Men jeg kjenner meg selv så godt at jeg kjente kanten på stupet nærmet seg.
Så nå må jeg bare dra inn årene, kaste håndkleet, og prøve og dempe inntrykkene der jeg kan.
Det er ikke det at det er jobben som sliter på meg, så veldig langt i fra.
Jeg elsker jobben, elsker å jobbe, elsker folkene rundt meg.
Men jeg har ikke sovet mange timene di siste to ukene, spesielt den siste uken siden min aller minste ble kjempe sy og måtte legges inn på sykehus, dette rett etter noen nattevakter.
SÅ jeg fikk ikke sovet mer enn 5timer på tre hele døgn.
Dette sammen med lite søvn fra før.
Bekymring, indre uro og mye annet gjør jo dette.
Og nedturen etter den fine oppturen.
Depresjonen som har slått rot.
Alt dette gjør at jeg må holdet meg i huset og dempe inntrykkene.
Men kjenner jeg meg selv rett, noe jeg påstår hardnakket jeg gjør, så vil jeg vært tilbake i jobb før 2 uker er gått.

Så da vet dere det.
Og jeg tror det forteller mange som leser dette, hvor mye stress jeg er utsatt for tiden og lang tid..

For å illustrere det med et eksempel:
Jeg leste for en liten tid tilbake om en som holdt et foredrag.
Jeg vet ikke om han psykolog eller psykiater, men ihertall.
Han holdt opp en flaske (?) for forsamlingen, og spurte dem hvor tung den var.
Mange tippe, 50ram, 300gram, 400....

Mannen svarte med at vekten på gjenstanden avhang helt av hvor lenge du holdt den på strak am.
Det var ikke det at gjenstanden ble tyngre fysisk sett, men den ville oppleves tyngre.
Og det ville bli vanskeligere og vanskeligere å holde den oppe, og til slutt ville du gjerne utvikle en skade. Hvis du holdt den lik i veldig lang tid.
Dette var for å illustrere stress og ytre negativt stimuli.
I begynnelsen gjør det ingenting, men en dag vil det si stop og liten tue velter stort las.
Små problemer fortoner seg som uoverstigelige fjell.

Syns denne var bra.