Jeg tenkte at jeg måtte fortelle hva som skjer, jeg har jo tross alt klaget og sytet her inne.
Så for spesielt interesserte, slik er det nå:
Så for spesielt interesserte, slik er det nå:
Jeg sendte som nevnt tidligere, en "legerklæring".
Dette gjorde jeg samme dag som jeg fikk den, en fredag.
Tirsdagen ringte dama som styrer med barnehage i kommunen.
Dette gjorde jeg samme dag som jeg fikk den, en fredag.
Tirsdagen ringte dama som styrer med barnehage i kommunen.
1 uke etter dette fikk vi tilbud om plass til 5åringen i samme barnehage som lillebroren begynner i til august.
Jeg er egentlig rimelig fornøyd med det.
Skal bli så herligå slippe å ha dette problemet hengende over seg.
Begge har ellers fått en prioritering til barnehage i nærmiljæet, men vi får se hvordan de trives, om det e verdt å flytte på dem om de skulle få tilbud om plass.
Han minste ønsker jeg nok å flytte, men vi får se.
Han minste ønsker jeg nok å flytte, men vi får se.
Lettelsen er stor, ja.
Men på en annen side så får jeg et lite stikk i magen... Er det rett av meg å gjøre det for min del?
Er det ikke det beste for ham å bli i den barnehagen han går i?
Men så tenker jeg som så, siden ha har begynt å være så tett med nevntes datter, siden han er så stor og trygg, ög siden han gleder seg veldig til å begynne i ny barnehage sammen med lillebroren, siden alt dette og mere..Så jo, det føles helt ok.
Så i august begynner begge mine to gutter i en ny barnehage :)
Jeg har fulgt med barnehage-dilemmaet ditt og håper at dette blir en bedre løsning for både deg og ungene. Har mor det bra, har barna det bra, tenker jeg...
SvarSlettJeg er enig, g takk.
SvarSlettDet har som jeg ikke har lagt skjul på, både blitt vanskeligere og lettere samtidig.
Lettere for jeg har omgåtts personen, og ufarlig gjort det.
Men vnskeliger fordi nettopp samme grunn og jeg blir minnet på det hver dag som går.